Pasient- og brukerombudet

Vi viser til høringen om forslag til ny forskrift om fastlegeordning mv. Pasient- og brukerombudet takker for muligheten til å kommentere høringen. Innspillene våre er gitt med utgangspunkt i vårt mandat om å ivareta pasienters og brukers rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 8.

I høringen foreslår departementet å heve aldersgrensen for leger til å kunne inngå tidsbegrenset avtale med kommunene om fastlegevirksomhet, fra 75 år til 80 år, slik at denne kommer i samsvar med bestemmelsen om autorisasjon i helsepersonelloven § 54. Vi er enige i at endringen vil kunne bidra positivt til å beholde enkelte leger lenger i arbeid, og dermed redusere antallet pasienter uten fastlege.

Vi mener likevel det er viktig at endringen ikke går ut over forsvarligheten i tjenesten. Fastlegene har et viktig oppfølgingsansvar for pasienter på sin liste, og har det medisinskfaglige koordineringsansvaret. Å jobbe som fastlege kan være krevende både fysisk og psykisk. Selv om en lege fortsatt har autorisasjon frem til fylte 80 år, vil det ikke automatisk bety at vedkommende er egnet til yrkesutøvelse i fastlegevirksomhet.

Høringen viser at forsvarlighetskontroll bør ivaretas gjennom det ordinære apparatet som internkontroll, klage og tilsyn, og særlig ved den enkelte kommunes inngåelse av avtaler med fastleger over 70 år. Vi mener at kommunen som avtalepart eller arbeidsgiver til enhver tid må sørge for at den aktuelle legen er egnet og skikket. Videre mener vi at det bør være klare retningslinjer for oppfølgingen av leger over 70 år for å sikre pasientsikkerhet og kvalitet i tjenesten. Det kan blant annet være aktuelt med tilpassede arbeidsoppgaver, kortere pasientlister og økt samarbeid med andre leger. Det vil også være viktig å sikre god digital opplæring, samt opplæring i ny teknologi og behandling.

Pasient- og brukerombudet støtter ny bestemmelse om å styrke kommunens mulighet til å inngå ny fastlegeavtale i de tilfeller der det ikke lar seg gjøre å rekruttere en ny næringsdrivende fastlege som er villig til å kjøpe den fratredende leges praksis. Vi mener det er viktig at kommunene har et slikt nødvendig handlingsrom, og at dette kan være med på å sikre at pasienter får ny fastlege så raskt som mulig dersom tidligere lege slutter.

I høringen foreslås en ny bestemmelse som presiserer hvilke attester mv. fastlegene skal være forpliktet til å utstede. Departementet skriver at reguleringen ikke innebærer et forbud for fastleger å utarbeide andre attester eller erklæringer enn det som følger av lov og forskrift. Det vil være opp til fastlegen om en slik attest skal skrives, men pasienten kan ikke kreve dette.

Vi er enige i at en presisering i forskriften vil kunne gjøre det lettere for den enkelte lege å avvise oppgaver de ikke er forpliktet til å gjøre, samt at det vil kunne bidra til å lette arbeidsbyrden for fastlegene. Samtidig er vi opptatte av at reguleringen ikke skal påvirke pasientene negativt eller at ordningen skal føre til at tilbudet ikke blir likeverdig.

Dersom pasienten ikke kan få en erklæring fra sin fastlege, bør private eller offentlige aktører heller ikke kreve en slik attest. Dette kan føre til at pasientene må oppsøke andre instanser, som private helseaktører, noe som medfører ekstra kostnader, tid og stress. Det kan også skape ulik tilgang til attester basert på økonomisk status og fastlegens vilje og kapasitet til å skrive ut attester. Et alternativ vil her være at det innføres mer tillitsbaserte systemer.

Vi støtter forslaget om en ny plikt for kommunale fastlegekontor og selvstendig næringsdrivende til å innrette sin praksis slik at innbyggere tilbys digitale tjenester, herunder konsultasjoner via video, tekst og telefon, for henvendelser som er egnet for slik oppfølging.

I høringsnotatet understrekes det at ikke alle hendelser og tilstander er egnet for digitale konsultasjoner, og at det alltid må gjøres en medisinfaglig vurdering av om den konkrete forespørselen er egnet for konsultasjon over tekst, telefon, video eller fysisk oppmøte. Det er ikke alltid enkelt å vite hvilke tilstander som egner seg for digital oppfølging og vi mener at det må etableres gode rutiner når slike vurderinger skal gjøres. En del pasienter står på fastlegelister som betjenes av forskjellige vikarer. Vi mener det kan være en særlig utfordring å skulle gi digitale konsultasjoner når legen ikke kjenner pasienten, og at dette kan utgjøre en pasientrisiko dersom ikke gode faglige rutiner er innarbeidet.

Det må sikres at kvaliteten på helsehjelpen blir like god selv om den gjennomføres digitalt. Å se pasienter digitalt vil være noe helt annet enn å se pasienten fysisk. Vi mener at digitale konsultasjoner muligens egner seg best for oppfølgingssamtaler. Vi mener også at det kan være en god ide å lage en plan i samarbeid med pasienten om hva som bør være fysisk og digital oppfølging. Dette kan selvfølgelig endre seg, men det kan bidra til sikkerhet og forutsigbarhet for pasienten.

Vi er også opptatt av at digitale tjenester ikke må erstatte pasientens mulighet for fysisk oppmøte. Det må sikres god helsehjelp også til innbyggere som ikke har tilgang til digitale tjenester. Samtidig vil digitale konsultasjoner i mange situasjoner være hensiktsmessig og tidsbesparende for både leger og pasienter som for eksempel har lang reisevei. Mange bor langt unna sin fastlege, og digitale konsultasjoner kan i mange tilfeller bidra til likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor man bor.

Videre støtter vi også forslaget om at kommunale fastlegekontor og selvstendig næringsdrivende fastleger må tilby digital timebestilling på helsenorge.no. Denne plattformen er en trygg og sikker vei inn til både spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Vi støtter forlaget om endringer i stønadsforskriften som skal legge til rette for oppgavedeling og en mer tverrfaglig fastlegetjeneste i form av forslag om at det ytes stønad for konsultasjon som delegeres fra lege til sykepleier.

Det vil ved en slik endring være viktig at pasienter informeres om at undersøkelser vil bli gjennomført av en sykepleier, og hvilke takster som da gjelder. Vi mener også at sykepleierne må ha rett kompetanse for oppgavene som delegeres fra lege til sykepleier. Det må sikres grundig trening og systematisk opplæring av sykepleierne, samt regelmessig kvalitetskontroll.