Begrunnelse
Konsekvenser av feil kan være store når man utøver tjenester til syke og sårbare pasienter. Av hensyn til pasientsikkerheten, er det derfor viktig at selvstendige yrkesutøvere med spesialisering har nødvendig og relevant yrkespraksis.
Å sette et krav til relevant yrkespraksis for spesialiseringene innen sykepleie er helt avgjørende for å sikre god veiledning og gode praksisperioder. Å veilede studenter som ikke har relevant yrkespraksis for oppgavene i høyspesialiserte sykehusavdelinger er meget utfordrende, da mange av disse studentene ikke har den tryggheten og erfaringen som er nødvendig, også når det gjelder de mer grunnleggende sykepleiefaglige oppgavene.
Når studenten ikke har tilstrekkelig kunnskap og erfaring fra tidligere, er det en stor bekymring i sykehusene for at veiledningen krever mer ressurser og blir mer krevende for veilederne og øvrig bemanning, Dette har også medført utfordringer med å motivere veiledere.
En sykepleier med relevant yrkespraksis vil i større grad besitte tilstrekkelig kjennskap til tjenesten og kompetanse til å utføre sykepleiefaget, enn en student som ikke har den samme erfaringen. Forslaget vil dermed kunne bidra til å sikre at sykepleierne som tar videreutdanning gjør mer informerte valg når de søker spesialisering. Det vil redusere frafall og sikre at flere blir værende i tjenesten etter endt utdanning. Dette er krevende studier som krever innsikt, praktiske ferdigheter og modenhet utover det bachelorutdanningen gir.
Spekter mener derfor at krav til relevant yrkeserfaring er en forutsetning for opptak til de gjeldende videreutdanningene.
Vi ber også om at begrepet «relevant arbeidserfaring» defineres i fellesskap med helseforetakene og ikke utelukkende av utdanningssektoren slik det står beskrevet i høringsnotatet.
Vi henviser også til ulike typer risikovurderinger som fremkommer i høringssvarene fra de regionale helseforetakene (RHF).
Å sette et krav til relevant yrkespraksis for spesialiseringene innen sykepleie er helt avgjørende for å sikre god veiledning og gode praksisperioder. Å veilede studenter som ikke har relevant yrkespraksis for oppgavene i høyspesialiserte sykehusavdelinger er meget utfordrende, da mange av disse studentene ikke har den tryggheten og erfaringen som er nødvendig, også når det gjelder de mer grunnleggende sykepleiefaglige oppgavene.
Når studenten ikke har tilstrekkelig kunnskap og erfaring fra tidligere, er det en stor bekymring i sykehusene for at veiledningen krever mer ressurser og blir mer krevende for veilederne og øvrig bemanning, Dette har også medført utfordringer med å motivere veiledere.
En sykepleier med relevant yrkespraksis vil i større grad besitte tilstrekkelig kjennskap til tjenesten og kompetanse til å utføre sykepleiefaget, enn en student som ikke har den samme erfaringen. Forslaget vil dermed kunne bidra til å sikre at sykepleierne som tar videreutdanning gjør mer informerte valg når de søker spesialisering. Det vil redusere frafall og sikre at flere blir værende i tjenesten etter endt utdanning. Dette er krevende studier som krever innsikt, praktiske ferdigheter og modenhet utover det bachelorutdanningen gir.
Spekter mener derfor at krav til relevant yrkeserfaring er en forutsetning for opptak til de gjeldende videreutdanningene.
Vi ber også om at begrepet «relevant arbeidserfaring» defineres i fellesskap med helseforetakene og ikke utelukkende av utdanningssektoren slik det står beskrevet i høringsnotatet.
Vi henviser også til ulike typer risikovurderinger som fremkommer i høringssvarene fra de regionale helseforetakene (RHF).