Høringssvar revidering av samelovens kapittel 3
Snåsa kommune er enig i å differensiere kommunekategoriene slik det foreslås. Det er stor forskjell på kommuner der majoriteten snakker samisk eller ikke. Snåsa kommune vil i følge de nye kommunekategoriene være en språkvitaliseringskommune.
Kommunen er allerede innlemmet i språkforvaltningsområdet, og innbyggerne har rettigheten til svar på samisk både skriftlig og muntlig. Selvsagt er det utfordrende å ha nok språkressurser til å oppfylle lovkrav, men er likevel uenige i at samenes rettigheter skal innskrenkes. Vi mener derfor at kommuner som innlemmes må følge alternativ 2, og er helt enige med Sametinget. Hovedregel er at norsk og samiske språk er likestilte språk, og at enhver har rett til svar på samisk på sine henvendelser i møte med offentlig forvaltning. Denne retten må derfor gjelde alle kommunekategorier. Vi deler Sametinget oppfatning i at ingen kommuner skal ha mindre forpliktelser i det nye språkområdet enn de vi har i dag.
Departementet velger å overlate til det enkelte offentlige organ å selv vurdere hvilket samisk språk informasjonen skal oversettes til. Vi mener at det burde være en selvfølge at offentlige dokumenter som kommer fra nasjonale myndigheter blir oversatt til alle de tre offisielle samiske språk. Etter departementets vurdering vil det ikke være god ressursbruk å kreve at offentlige organ skal oversette all informasjon til alle de tre samiske språkene. Det er vi ikke enig i. I dag ser vi at dokumenter som oversettes til samisk ofte bare oversettes til nordsamisk. Dette begrenser rettighetene til våre innbyggere.
Vi mener at samisk og norsk bør likestilles i den kommunale forvaltningen, og da særlig på visse områder. Dette gjelder sektorer som berører helse, barn og unge, og eldreomsorg. Dette forutsetter tilgang på kompetanse, her kreves det gode tiltak.
Vi er positive til at kommuner og fylkeskommuner skal fastsette overordnede mål og strategier for styrking av samiske språk, og at kommunenes mål og strategier for samisks språk skal innarbeides i tematisk kommunedelplan eller kommuneplanens samfunnsdel. Her vil det være naturlig å ta utgangspunkt i den 3-årige aktivitetsplan som er grunnlaget for bevilgninger fra Sametinget.
Snåsa kommune jobber aktivt for å styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv i alle kommunens virksomhetsområder. Ved utlysning av stillinger etterspør vi alltid samisk språk og kulturkompetanse, og ved samisk enhet er dette kompetansekrav. Kommunen praktiserer også permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk. Det er positivt at denne adgangen lovfestes, slik at det fremkommer klart at offentlige organer har denne muligheten. Vi håper at det vil kunne ha positive ringvirkninger i arbeidet med rekruttering av samiskspråklig kompetanse.
For å imøtekomme språkkravene kreves det stor innsats i kompetansehevende tiltak og vedvarende styrking av det sørsamiske språket. Det må komme statlige virkemidler inn på dette området slik at alle intensjoner i høringsnotatet oppfylles. Sørsamisk er et av de mest utsatte språkene, og det kreves derfor ekstra tilrettelegging for å synliggjøre og utvikle disse språkene. For at små kommuner skal bli i stand til å etterkomme dette, og stimulere til økt satsning på området, må det tilføres midler til arbeidet. NOU Hjertespråket og høringsnotatet er ambisiøst, og krever at det stilles ressurser til rådighet for kommunene. Staten og Sametinget må i fellesskap legge til rette slik at alle punkter i NOU Hjertespråket oppfylles.
Snåsa kommune er enig i å differensiere kommunekategoriene slik det foreslås. Det er stor forskjell på kommuner der majoriteten snakker samisk eller ikke. Snåsa kommune vil i følge de nye kommunekategoriene være en språkvitaliseringskommune.
Kommunen er allerede innlemmet i språkforvaltningsområdet, og innbyggerne har rettigheten til svar på samisk både skriftlig og muntlig. Selvsagt er det utfordrende å ha nok språkressurser til å oppfylle lovkrav, men er likevel uenige i at samenes rettigheter skal innskrenkes. Vi mener derfor at kommuner som innlemmes må følge alternativ 2, og er helt enige med Sametinget. Hovedregel er at norsk og samiske språk er likestilte språk, og at enhver har rett til svar på samisk på sine henvendelser i møte med offentlig forvaltning. Denne retten må derfor gjelde alle kommunekategorier. Vi deler Sametinget oppfatning i at ingen kommuner skal ha mindre forpliktelser i det nye språkområdet enn de vi har i dag.
Departementet velger å overlate til det enkelte offentlige organ å selv vurdere hvilket samisk språk informasjonen skal oversettes til. Vi mener at det burde være en selvfølge at offentlige dokumenter som kommer fra nasjonale myndigheter blir oversatt til alle de tre offisielle samiske språk. Etter departementets vurdering vil det ikke være god ressursbruk å kreve at offentlige organ skal oversette all informasjon til alle de tre samiske språkene. Det er vi ikke enig i. I dag ser vi at dokumenter som oversettes til samisk ofte bare oversettes til nordsamisk. Dette begrenser rettighetene til våre innbyggere.
Vi mener at samisk og norsk bør likestilles i den kommunale forvaltningen, og da særlig på visse områder. Dette gjelder sektorer som berører helse, barn og unge, og eldreomsorg. Dette forutsetter tilgang på kompetanse, her kreves det gode tiltak.
Vi er positive til at kommuner og fylkeskommuner skal fastsette overordnede mål og strategier for styrking av samiske språk, og at kommunenes mål og strategier for samisks språk skal innarbeides i tematisk kommunedelplan eller kommuneplanens samfunnsdel. Her vil det være naturlig å ta utgangspunkt i den 3-årige aktivitetsplan som er grunnlaget for bevilgninger fra Sametinget.
Snåsa kommune jobber aktivt for å styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv i alle kommunens virksomhetsområder. Ved utlysning av stillinger etterspør vi alltid samisk språk og kulturkompetanse, og ved samisk enhet er dette kompetansekrav. Kommunen praktiserer også permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk. Det er positivt at denne adgangen lovfestes, slik at det fremkommer klart at offentlige organer har denne muligheten. Vi håper at det vil kunne ha positive ringvirkninger i arbeidet med rekruttering av samiskspråklig kompetanse.
For å imøtekomme språkkravene kreves det stor innsats i kompetansehevende tiltak og vedvarende styrking av det sørsamiske språket. Det må komme statlige virkemidler inn på dette området slik at alle intensjoner i høringsnotatet oppfylles. Sørsamisk er et av de mest utsatte språkene, og det kreves derfor ekstra tilrettelegging for å synliggjøre og utvikle disse språkene. For at små kommuner skal bli i stand til å etterkomme dette, og stimulere til økt satsning på området, må det tilføres midler til arbeidet. NOU Hjertespråket og høringsnotatet er ambisiøst, og krever at det stilles ressurser til rådighet for kommunene. Staten og Sametinget må i fellesskap legge til rette slik at alle punkter i NOU Hjertespråket oppfylles.