Lovendringsforslaget avvises. Det er ikke behov for mer tvang i helsevesenet, og spesielt ikke rettet mot barn og utsatte grupper. Forslaget i kapittel 6.8.3. avvises også i sin helhet.
Det siste halvannet året har det vært brukt tvang som makt i regi av helsevesenet i altfor stor grad. Tvangsbruken overfor det hele norske folk har brutt med en rekke lover og menneskerettigheter og har manglet skriftlige juridiske og medisinske begrunnelser og dokumentasjon.
Skadevirkningene av tvangsbruken har vært enorme, spesielt ovenfor barn og sårbare individer. Det er svært risikabelt å gi helsemyndighetene enda mer økt myndighet, og særlig ikke mht bruk av tvang. De har ikke utvist godt nok skjønn til å kunne håndtere slik myndighet.
Konsekvensene av langvarig nedstengning har vært enorme på mange plan, ikke minst med tanke på de økonomiske, psykiske og helsemessige, sosiale og arbeidsmessige konsekvensene. Det har også hatt negativ påvirkning på utdanning og kultur.
I tillegg til fravær av hensiktsmessige vurderinger samt lovmessig behandling av makten helsemyndighetene har tatt det siste 1,5 året, har helsemyndighetene også bedrevet bevisst propaganda for eksperimentelle legemidler, sensur av faktaopplysninger knyttet til dette samt alvorlig feilinformasjon.
Denne bevisste feilinformasjonen i regi av helsemyndighetene viser at det må foretas en granskning av rapporterings og informasjonsrutinene til helsemyndighetene, og at det overhodet ikke må tildeles mer makt, og særlig ikke åpne for tvangsbruk i regi av helsemyndighetene.
Helsemyndighetenes anbefalinger det siste 1,5 året har brutt en rekke lover og menneskerettigheter som forbudet mot frihetsberøvelse, bevegelsesfriheten, retten til respekt for familielivet, retten til respekt for privatlivet, personvern, ytringsfriheten, informasjonsfriheten, forsamlingsfriheten, vern om eiendom, retten til utdanning ved stenging av skoler eller å møte opp, barns rettigheter, særlige rettigheter for utsatte grupper og forbudet mot diskriminering.
Høringsforslaget avvises i sin helhet.
Det siste halvannet året har det vært brukt tvang som makt i regi av helsevesenet i altfor stor grad. Tvangsbruken overfor det hele norske folk har brutt med en rekke lover og menneskerettigheter og har manglet skriftlige juridiske og medisinske begrunnelser og dokumentasjon.
Skadevirkningene av tvangsbruken har vært enorme, spesielt ovenfor barn og sårbare individer. Det er svært risikabelt å gi helsemyndighetene enda mer økt myndighet, og særlig ikke mht bruk av tvang. De har ikke utvist godt nok skjønn til å kunne håndtere slik myndighet.
Konsekvensene av langvarig nedstengning har vært enorme på mange plan, ikke minst med tanke på de økonomiske, psykiske og helsemessige, sosiale og arbeidsmessige konsekvensene. Det har også hatt negativ påvirkning på utdanning og kultur.
I tillegg til fravær av hensiktsmessige vurderinger samt lovmessig behandling av makten helsemyndighetene har tatt det siste 1,5 året, har helsemyndighetene også bedrevet bevisst propaganda for eksperimentelle legemidler, sensur av faktaopplysninger knyttet til dette samt alvorlig feilinformasjon.
Denne bevisste feilinformasjonen i regi av helsemyndighetene viser at det må foretas en granskning av rapporterings og informasjonsrutinene til helsemyndighetene, og at det overhodet ikke må tildeles mer makt, og særlig ikke åpne for tvangsbruk i regi av helsemyndighetene.
Helsemyndighetenes anbefalinger det siste 1,5 året har brutt en rekke lover og menneskerettigheter som forbudet mot frihetsberøvelse, bevegelsesfriheten, retten til respekt for familielivet, retten til respekt for privatlivet, personvern, ytringsfriheten, informasjonsfriheten, forsamlingsfriheten, vern om eiendom, retten til utdanning ved stenging av skoler eller å møte opp, barns rettigheter, særlige rettigheter for utsatte grupper og forbudet mot diskriminering.
Høringsforslaget avvises i sin helhet.