🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring om forslag til krav om ett års relevant arbeidserfaring for opptak til sp...

Master i jordmorfag, UiT Norges arktiske universitet

Departement: Familiedepartementet
Dato: 16.06.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra master i jordmorfag UiT Norges arktiske universitet på høring Forslag til krav om ett års relevant arbeidserfaring for opptak til spesialsykepleierutdanningene (ABIOK) og jordmorutdanningen. Fagmiljøet ved master i jordmorfag ved UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi høringssvar på forslag om å innføre krav om ett års relevant arbeidserfaring før opptak til jordmorutdanning og ABIOK utdanningene. Vårt høringssvar vil omhandle jordmorutdanning. Fagmiljøet ved master i jordmorfag ved UiT Norges arktiske universitet har diskutert regjeringens forslag, og støtter ikke forslaget om å innføre krav om ett års relevant arbeidserfaring for opptak til jordmorutdanning som gis etter mastergradsforskiften § 3. Krav om yrkespraksis for norsk jordmorutdanning vil gi et studieløp på minimum 6 år fra påbegynt bachelor, noe som vil gi en urimelig stor forskjell i utdanningslengde sammenlignet med jordmorutdanninger ellers i Norden. Jordmor er en internasjonal profesjon, og EUs yrkesdirektiv [1] sikrer jobbmuligheter over landegrenser. Særlig internt i de nordiske landene er det et mobilt arbeidsmarked. Nyutdannede jordmødre med bachelorgrad fra Danmark og Finland eller magistergrad fra Sverige kan søke norsk autorisasjon, og jobbe selvstendig som jordmor på norske fødeavdelinger på lik linje med norskutdannede jordmødre. Jordmorutdanning i Danmark, Finland og Sverige varierer fra 3,5 til 4,5 år. Ingen av landene har et nasjonalt krav om yrkespraksis som sykepleier som del av utdanningsløpet. Jordmorutdanningen ved UiT deler ikke departementets bekymring for pasientsikkerhet eller manglende forutsetning for å mestre utdanningen ved opptak direkte fra bachelor i sykepleie. Jordmorstudenter veiledes 1:1 av jordmor, og de har ikke et selvstendig ansvar for observasjoner, undersøkelser, faglige vurderinger eller eventuelle tiltak som iverksettes i svangerskap-, fødsel eller barselomsorg. Praksisstudier utgjør 90 studiepoeng av sykepleierutdanning i Norge, noe som gjør at nyutdannede sykepleiere har over 1 års erfaring med direkte pasient- og brukerkontakt ved fullført bachelorutdanning. I motsetning til yrkespraksis er veiledet praksis som del av en utdanning kvalitetssikret, og med klare læringsmål for oppnådd kompetanse. Sykepleierutdanning i Norge skal mellom annet sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdombilder, de skal kunne ta ansvar for å gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger samt utvikle gode ferdigheter i kommunikasjon, veiledning og samhandling. [2] Vi vurderer derfor at fullført bachelorutdanning på minimum C-nivå (lokalt opptakskrav), og autorisasjon som sykepleier er et tilstrekkelig faglig grunnlag for å gjennomføre veiledet praksis som jordmorstudent på en trygg måte. Det er ikke entydig hva som kan ses på som relevant yrkespraksis i forkant av en jordmorutdanning. Jordmorstudenter gjennomfører praksis både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det som er relevante ferdigheter på en føde-barselavdeling oppleves ikke nødvendigvis som relevant i kommunejordmortjenesten og omvendt. Jordmorutdanningen hadde etter rammeplan fra 2005 krav om ett års yrkespraksis som sykepleier. Utdanningens erfaring er at dette var et lite treffsikkert tiltak som ikke ga forutsigbarhet for undervisning, eller kvalitetssikret hvilke kliniske ferdigheter studentene hadde i forkant av studiestart grunnet stor variasjon i hva studentene hadde jobbet med som sykepleier. Vi mener at målrettet simulering- og ferdighetstrening, godt samarbeid mellom praksisfelt og utdanning, og ikke minst økt veiledningskompetanse hos praksisveiledere vil være et mer målrettet tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet i praksisstudier, fremfor et uspesifisert yrkesår i klinisk virke som sykepleier i forkant av utdanningen. Krav om ett års yrkespraksis før opptak til jordmorutdanning vil kunne få negative konsekvenser for helsetjenesten. Krav om yrkespraksis vil medføre forlenget studieforløp fra oppstart på bachelorutdanning, og dermed et år kortere yrkeskarriere som jordmor, noe som kan bidra til økt mangel på jordmødre i fremtiden. Helsedirektoratet trekker frem stor turnover som en utfordring for stabil sykepleierbemanning i helsetjenesten. [3] Krav om ett års yrkespraksis for jordmorstudenter vil forsterke denne utfordringen. Arbeidsgivere må bruke tid og ressurser på å gjennomføre en ansettelsesprosess, og gi intern opplæring til nyutdannede sykepleiere som kun har til hensikt å jobbe i ett år før de søker seg inn på jordmorutdanning. Med vennlig hilsen Sigrun Kongslien Studieprogramleder, master i jordmorfag UiT Norges arktiske universitet [1] Directive 2005/36/EC of the European Parliament and of the Council of 7 September 2005 on the recognition of professional qualifications / Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner [2] Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning [3] Helsedirektoratet (2021) Behovet for sykepleiere med klinisk breddekompetanse i sykehus – Faglige og tjenestemessige behov Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
Med vennlig hilsen

Sigrun Kongslien