Helhetlig utdanningsløp
VID legger til grunn viktigheten av å rekruttere gode og motiverte søkere og som har tilegnet seg kvalifikasjoner som grunnlag for en helhetlig mastergrad som igjen leder frem til en avansert klinisk funksjon. Akademiske kvalifikasjoner følger karaktersystemet og er i samsvar med Regjeringens mål beskrevet i Opptaksmeldingen. I tillegg er kvalifikasjoner i praksisstudier svært viktig og når det gjelder bachelor i sykepleie så omfatter halvparten av studiet klinisk praksis.
Det er også viktig å påpeke at dagens forlengede utdanningsløp i ABIOK-utdanningene, tilsier at mange kvalifiserte søkere ikke har anledning til å ta et masterløp uten en utdanningsstilling. Dette systemet har en «flaskehals» og gir ikke like muligheter for de som ønsker å gå videre i sin kliniske og akademiske karriere. Akademisk godt kvalifiserte søkere må i stor grad opparbeide seg vesentlig arbeidserfaring i konkurransen om en utdanningsstilling.
Regjeringens krav om arbeidserfaring begrunnes med hensynet til pasientsikkerhet. Det er imidlertid verdt å stille spørsmål ved om det foreligger et tilstrekkelig godt kunnskapsgrunnlag for å hevde at klinisk kompetanse i form av arbeidserfaring skal legges til grunn som kvalifikasjonskrav til masterutdanning. Vi kan heller ikke se at det er knyttet kompetansemål til kvalifikasjonskravet som er i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Et års målstyrt klinisk erfaring som er av betydelig relevans, i tillegg til akademiske kvalifikasjoner, kan være et gunstig utgangspunkt for et masterløp i ABIOK-utdanningene og jordmorutdanningen. Det vil bidra til forutsigbarhet både for søkerne og for helse- og omsorgssektoren og underbygge et effektivt utdanningsløp.
Regjeringens forslag om ett års arbeidserfaring som kvalifikasjonskrav bør være meritterende og kunne settes inn i et helhetlig kompetanseløp. Det vil være i samsvar med Opptaksmeldingens fire hovedmål og underbygge Regjeringens prinsipp om rettferdighet.
Et års klinisk erfaring som er av betydelig relevans, i tillegg til akademiske kvalifikasjoner, kan være et gunstig utgangspunkt for et masterløp i ABIOK-utdanningene og jordmorutdanningen. VID ønsker likevel å påpeke at meritterende arbeidserfaring, et helhetlig utdanningsløp til §3 master og mulighet for lønnet utdanning og veiledning, samlet sett bør kunne vurderes som kvalifiserende til en spesialistgodkjenning for ABIOK-utdanningene og jordmorutdanningen.
I tillegg bør kunnskapsgrunnlaget for effekten av klinisk arbeidserfaring i sammenheng med pasientsikkerhet utforskes ytterligere.
Elisabeth Jeppesen, dekan Fakuletet for helsevitenskap ved VID vitenskapelige høgskole
Det er også viktig å påpeke at dagens forlengede utdanningsløp i ABIOK-utdanningene, tilsier at mange kvalifiserte søkere ikke har anledning til å ta et masterløp uten en utdanningsstilling. Dette systemet har en «flaskehals» og gir ikke like muligheter for de som ønsker å gå videre i sin kliniske og akademiske karriere. Akademisk godt kvalifiserte søkere må i stor grad opparbeide seg vesentlig arbeidserfaring i konkurransen om en utdanningsstilling.
Regjeringens krav om arbeidserfaring begrunnes med hensynet til pasientsikkerhet. Det er imidlertid verdt å stille spørsmål ved om det foreligger et tilstrekkelig godt kunnskapsgrunnlag for å hevde at klinisk kompetanse i form av arbeidserfaring skal legges til grunn som kvalifikasjonskrav til masterutdanning. Vi kan heller ikke se at det er knyttet kompetansemål til kvalifikasjonskravet som er i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Et års målstyrt klinisk erfaring som er av betydelig relevans, i tillegg til akademiske kvalifikasjoner, kan være et gunstig utgangspunkt for et masterløp i ABIOK-utdanningene og jordmorutdanningen. Det vil bidra til forutsigbarhet både for søkerne og for helse- og omsorgssektoren og underbygge et effektivt utdanningsløp.
Regjeringens forslag om ett års arbeidserfaring som kvalifikasjonskrav bør være meritterende og kunne settes inn i et helhetlig kompetanseløp. Det vil være i samsvar med Opptaksmeldingens fire hovedmål og underbygge Regjeringens prinsipp om rettferdighet.
Et års klinisk erfaring som er av betydelig relevans, i tillegg til akademiske kvalifikasjoner, kan være et gunstig utgangspunkt for et masterløp i ABIOK-utdanningene og jordmorutdanningen. VID ønsker likevel å påpeke at meritterende arbeidserfaring, et helhetlig utdanningsløp til §3 master og mulighet for lønnet utdanning og veiledning, samlet sett bør kunne vurderes som kvalifiserende til en spesialistgodkjenning for ABIOK-utdanningene og jordmorutdanningen.
I tillegg bør kunnskapsgrunnlaget for effekten av klinisk arbeidserfaring i sammenheng med pasientsikkerhet utforskes ytterligere.
Elisabeth Jeppesen, dekan Fakuletet for helsevitenskap ved VID vitenskapelige høgskole