Lise Brentebråten Güven

Jeg viser til høringsnotatet om forslag til endringer i folketrygdloven § 2-5, og ønsker med dette å inngi mitt høringssvar som direkte berørt part. Som lokalt ansatt ved en norsk utenriksstasjon utenfor EØS-området, vil jeg uttrykke min prinsipielle motstand mot det foreliggende lovforslaget.

Lovforslaget bygger på en udokumentert antakelse om at flertallet av lokalt ansatte ønsker å omfattes av arbeidsstatens trygdeordninger. Det har ikke vært gjennomført noen reell konsultasjon med lokalt ansatte utenfor EØS eller deres fagforening, Delta UDLAF. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i samarbeid med Utenriksdepartementet, har dermed igangsatt en lovendringsprosess uten nødvendig dialog med de berørte, og på et sviktende faktisk grunnlag. Forslaget rammer en begrenset gruppe – om lag 100 av totalt 1100 ansatte – hvor samtlige er norske statsborgere.

Forslaget innebærer at norske borgere ansatt ved utenriksstasjoner utenfor EØS ekskluderes fra pliktig medlemskap i folketrygden. Dette er i strid med grunnleggende prinsipper om likebehandling, og innebærer at ansatte tvinges ut av en trygdeordning de til nå har hatt plikt til å være en del av.

I høringsnotatet argumenteres det for at lokalt ansatte ikke er utsendte tjenestemenn i juridisk forstand, og derfor ikke skal anses som ansatt av staten. Det hevdes at de er ansatt av de enkelte stasjonene. Jeg viser i denne sammenheng til folketrygdloven § 2-5 bokstav a og b:

Selv om en person oppholder seg utenfor Norge, er vedkommende pliktig medlem i trygden dersom han eller hun er:

a. norsk statsborger og arbeidstaker i den norske stats tjeneste,

b. norsk statsborger og arbeidstaker hos en person som nevnt i bokstav a.

Norske lokalt ansatte omfattes av bokstav b, og er dermed pliktige medlemmer av norsk folketrygd. Påstanden i høringsnotatet (punkt 2.2, femte ledd) om at pliktig medlemskap utgjør et hinder for rekruttering og opprettholdelse av lokalt ansatte, bestrides på det sterkeste.

Det anføres at lokalt ansatte ikke omfattes av de personkategorier som er definert i Wien-konvensjonen. Dette er ikke korrekt. Artikkel 1 bokstav g definerer “members of the service staff” som:

Engelsk originaltekst:

"(g) The ‘members of the service staff’ are the members of the staff of the mission in the domestic service of the mission."

Fransk originaltekst:

"(g) L’expression ‘membres du personnel de service’ s’entend des membres du personnel de la mission employés au service domestique de la mission."

Norsk oversettelse (Lovdata, fotnote 5, side 5 i høringsnotatet):

"g. ‘Hjelpepersonalet’ er stasjonens tjenerpersonale."

Den norske oversettelsen er ikke i samsvar med originaltekstene, og gir et misvisende bilde av konvensjonens innhold. Begrunnelsen som benyttes i høringsnotatet er derfor feilaktig og svekker det juridiske grunnlaget for lovforslaget.

Det vises til at mange av de berørte kan søke frivillig medlemskap i folketrygden. Dette gir imidlertid ikke samme rettigheter eller dekningsgrad som pliktig medlemskap.

Videre fremgår det at den estimerte innsparing er på 4 millioner kroner etter år 2 100. Dette er ikke dokumentert, da Helfo ikke har systemstøtte for å hente ut data om stønadssaker for lokalt ansatte, jf. høringsnotatet punkt 6.1.2.3, tredje ledd.

Det er heller ikke tatt høyde for at pliktige medlemmer betaler full inntektsskatt til Norge, til tross for at lønnsnivået ikke tilsvarer norsk standard.

På bakgrunn av ovenstående anmoder jeg om at det foreslåtte lovendringsforslaget enten trekkes tilbake eller revideres i tråd med prinsippene om likebehandling, rettssikkerhet og korrekt juridisk forståelse. Det er av vesentlig betydning at lokalt ansatte norske statsborgere ved utenriksstasjoner utenfor EØS fortsatt omfattes av pliktig medlemskap i norsk folketrygd.