Rent generelt synes selve forskriftsteksten å være mangelfull og lite konkret i forhold til høringsnotatet. Høringsnotatet er i all hovedsak klargjørende og utfyllende, men dette gjenspeiles ikke i forskriften, noe som kan være uheldig med tanke på at det er Statens jernbanetilsyn som skal føre tilsyn med at forskriften er implementert i det enkelte jernbaneforetak.
"Forskriften skal sikre at jernbanevirksomheter har beredskap for å kunne bidra med jernbanetjenester i ekstraordinære situasjoner, krise og krig"
Begrepet "jernbanetjenester" bør defineres nærmere, slik at de berørte virksomheter kan utarbeide beredskapsplaner som sammenfaller med de tjenester som det forventes at man skal bidra med, jf. §3.
Begrepet "jernbanevirksomheter" bør defineres nærmere, jf. utkast til revidert sikringsforskrift, der det står at "jernbanevirkomhet er et samlebgrep for jernbaneforetak, herunder tunnelbane, trikk, forstadsbane og infrastrukturforvaltere" Det fremstår som uklart om forskriften retter seg mot de samme aktørene, eller om den kun gjelder for togoperatører.
Slik denne bestemmelsen er utformet kan det tolkes som om det er opp til jernbanevirksomheten selv å definere hva de skal kunne levere, og hvilke aktører og myndigheter det kan være aktuelt å samarbeide med. Slik det fremgår av høringsnotatet er det jernbanevirksomheten som vil bli pålagt å yte bistand og stille sine ressurser til disposisjon for sentrale myndigheter i en krisesituasjon, og i det ligger det vel et ansvar for de samme myndigheter å kartlegge hvilke ressurser som er tilgjengelige for de tjenester som måtte bli aktuelle å ta i bruk. Denne bestemmelsen synes derfor å være lite egnet for å ivareta de sentrale myndigheters koordineringsrolle i en krisesituasjon, slik hensikten med forskriften synes å være i henhold til departementets høringsnotat.
§ 4 Beredskapsøvelser
Denne bestemmelsen er en kopi av tilsvarende bestemnmelse i utkast til revidert sikringsforskrift (§ 7-2) men tar ikke hensyn til at slike beredskapsøvelser nesten utelukkende er basert på å kunne håndtere situasjoner der et tog er involvert i en alvorlig hendelse/ulykke, med påfølgende driftsstans/blokkering av sporet. I departementets høringsnotat fremgår det at beredskapsplanleggingen "skal sikre at virksomheten har etablert en oversikt over egne tilgjengelige ressurser og en organisasjon som er klar til å iverksette pålegget på en effektiv måte, og at et pålegg om å yte bistand vil innebære å stille materiell og personell til rådighet for å kunne transportere personell og/eller utstyr til et gitt sted ved en gitt anledning". Dette er noe jernbanevirksomhetene vanskelig vil kunne øve på uten store konsekvenser for den ordinære driften, med mindre man her legger opp til rene skrivebordsøvelser uten muligheter for å kunne teste om systemet vil fungere i praksis. Slike øvelser vil etter vår vurdering forutsette en stor grad at medvirkning fra de offentlige myndigheter, da det nettopp er de sentrale myndighetene som må forsikre seg om at beredskapen fungerer etter hensikten. Vår oppfatning er at denne bestemmelsen ikke gjenspeiler myndighetens ansvarsforhold i tilstrekkelig grad.
Det fremgår heller ikke av forskriftens bestemmelser om deltagelse i pålagte beredskapsøvelser gjennom samarbeidsforumet for sikring og nasjonal beredskap skal kompenseres på noen måte.
§ 5 Samarbeidsforum for sikring og nasjonalt beredskap
Krav til deltagelse i dette forumet er allerede nedfelt i sikringsforskriftens § 2-3, og det synes derfor unødvendig å gjenta det samme kravet i denne forskriften.
"Forskriften skal sikre at jernbanevirksomheter har beredskap for å kunne bidra med jernbanetjenester i ekstraordinære situasjoner, krise og krig"
Begrepet "jernbanetjenester" bør defineres nærmere, slik at de berørte virksomheter kan utarbeide beredskapsplaner som sammenfaller med de tjenester som det forventes at man skal bidra med, jf. §3.
Begrepet "jernbanevirksomheter" bør defineres nærmere, jf. utkast til revidert sikringsforskrift, der det står at "jernbanevirkomhet er et samlebgrep for jernbaneforetak, herunder tunnelbane, trikk, forstadsbane og infrastrukturforvaltere" Det fremstår som uklart om forskriften retter seg mot de samme aktørene, eller om den kun gjelder for togoperatører.
Slik denne bestemmelsen er utformet kan det tolkes som om det er opp til jernbanevirksomheten selv å definere hva de skal kunne levere, og hvilke aktører og myndigheter det kan være aktuelt å samarbeide med. Slik det fremgår av høringsnotatet er det jernbanevirksomheten som vil bli pålagt å yte bistand og stille sine ressurser til disposisjon for sentrale myndigheter i en krisesituasjon, og i det ligger det vel et ansvar for de samme myndigheter å kartlegge hvilke ressurser som er tilgjengelige for de tjenester som måtte bli aktuelle å ta i bruk. Denne bestemmelsen synes derfor å være lite egnet for å ivareta de sentrale myndigheters koordineringsrolle i en krisesituasjon, slik hensikten med forskriften synes å være i henhold til departementets høringsnotat.
§ 4 Beredskapsøvelser
Denne bestemmelsen er en kopi av tilsvarende bestemnmelse i utkast til revidert sikringsforskrift (§ 7-2) men tar ikke hensyn til at slike beredskapsøvelser nesten utelukkende er basert på å kunne håndtere situasjoner der et tog er involvert i en alvorlig hendelse/ulykke, med påfølgende driftsstans/blokkering av sporet. I departementets høringsnotat fremgår det at beredskapsplanleggingen "skal sikre at virksomheten har etablert en oversikt over egne tilgjengelige ressurser og en organisasjon som er klar til å iverksette pålegget på en effektiv måte, og at et pålegg om å yte bistand vil innebære å stille materiell og personell til rådighet for å kunne transportere personell og/eller utstyr til et gitt sted ved en gitt anledning". Dette er noe jernbanevirksomhetene vanskelig vil kunne øve på uten store konsekvenser for den ordinære driften, med mindre man her legger opp til rene skrivebordsøvelser uten muligheter for å kunne teste om systemet vil fungere i praksis. Slike øvelser vil etter vår vurdering forutsette en stor grad at medvirkning fra de offentlige myndigheter, da det nettopp er de sentrale myndighetene som må forsikre seg om at beredskapen fungerer etter hensikten. Vår oppfatning er at denne bestemmelsen ikke gjenspeiler myndighetens ansvarsforhold i tilstrekkelig grad.
Det fremgår heller ikke av forskriftens bestemmelser om deltagelse i pålagte beredskapsøvelser gjennom samarbeidsforumet for sikring og nasjonal beredskap skal kompenseres på noen måte.
§ 5 Samarbeidsforum for sikring og nasjonalt beredskap
Krav til deltagelse i dette forumet er allerede nedfelt i sikringsforskriftens § 2-3, og det synes derfor unødvendig å gjenta det samme kravet i denne forskriften.