Høringsnotat: Endringer i regelverket for organisering av klagenemndene som behandler helsesaker mv.
Psykologisk institutt (PSI) ved Universitetet i Oslo har vurdert høringsnotatet og har enkelte merknader til forslagene som berører Helsepersonellnemndas og Apotekklagenemndas virksomhet.
Uttalelsen er enstemmig.
I. PSI slutter seg til forslaget til endring i Helsepersonelloven § 69 nytt tredje ledd og forskriftens § 11 nytt femte ledd som bestemmer at lederen av Helsepersonellnemnda (og Apotekklagenemnda) kan bestemme at sekretariatet kan treffe avgjørelser på vegne av nemnda. Det vises til departementets drøfting i høringsnotatets punkt 3.5.1 som nemnda slutter seg til. Nemnda understreker at dette vil gjelde enkle, trivielle eller rutinemessige saker.
II. PSI slutter seg også til forslaget til endring i forskrift om Statens helsepersonellnemnd § 3 andre ledd, slik at nemndas medlemmer og varamedlemmer kan gjenoppnevnes. Her vises til drøftelsen i høringsnotatets punkt 3.3 som tiltres.
I tillegg er det grunn til å peke på at nemndas virksomhet i dag langt oftere enn da den ble opprettet ved Helsepersonelloven i 1999, reiser krevende EØS- rettslige spørsmål. Det tar lang tid å beherske dette regelverket tilstrekkelig godt. Dette gjelder særlig for de fire medlemmene av nemnda som ikke er jurister, men også for de juridiske medlemmene som bør ha særlig god innsikt i dette rettsområdet.
PSI finner også grunn til å understreke at en endring som foreslått vil medføre at varamedlemmer kan tre inn som medlemmer i nemnda etter en eller flere perioder som vara. Dette vil lette rekrutteringen av nemndsmedlemmer som allerede har opparbeidet seg kompetanse på området, noe som vil styrke rekrutteringen og forenkle arbeidet med å finne nye egnete og motiverte medlemmer.
III. PSI slutter seg imidlertid ikke til forslaget til endring i helsepersonellovens § 69 andre ledd, jf. forskriften 4, slik at antallet nemndmedlemmer reduseres fra syv til fem ved at et juridisk og et helsefaglig medlem tas bort.
Forslaget er begrunnet på sidene 13 til 16 i høringsnotatet. PSI viser til dette og vil i det følgende punktvis begrunne sin motstand:
Særlig om juristmedlemmene
Helseklage har begrunnet forslaget med at rettsområdet til Helspersonellnenmda ikke er mer komplekst enn sakene Pasientskadenemnda behandler, og at det er unødig kostnadskrevende med en så stor nemnd som i dag. PSI finner en forsøksvis sammenlikning mellom rettsområdenes kompleksitet som lite fruktbart. Nemnda behandler saker over et vidt spekter av juridiske og helsefaglige problemstillinger, med et stort innslag av EØS-rett. PSI er kjent med at nemda stadig erfarer at tre juridiske medlemmer er av vesentlig betydning for å opprettholde og utvikle nemndas samlede kompetanse. Nemndsleder og nestleder er som regel dommere eller har dommerbakgrunn, mens den tredje juristen er praktiserende advokat; dette oppleves av nemda som en lang på vei ideell sammensetning. Fjernes en av juristmedlemmene vil nemndas kompetanse reduseres og noe av dynamikken i meningsutvekslingen forsvinne.
Det understrekes at mange av tilsynssakene gjelder klage over fratakelse av eller suspensjon av autorisasjon/lisens. Det står svært mye på spill for klagerne, som i praksis er ilagt yrkesforbud. Det er ikke uvanlig med dissens i nemnda i disse sakene. En nemnd på syv medlemmer er garantist for at alle viktige oppfatninger kommer fram, styrker rettssikkerheten og formodentlig klagernes og helsevesenets tillit til at sakene undergis en grundig behandling. Det er riktig – som påpekt av Helseklage – at nemndas sekretariat legger frem innstillinger som regelmessig holder et godt nivå. Innstillingene danner imidlertid grunnlag for nemndas behandling, og skal ikke være en erstatning for denne‚ i så fall kan nemndbehandlingen bli (oppfattet som) sandpåstrøing.
Særlig om helsepersonellmedlemmene (psykologen)
Når det gjelder helsepersonellet i nemnda vil en reduksjon fra tre til to medføre at psykologmedlemmet fases ut. Det kan ikke være tvil om at lege- og sykepleier- kompetanse må være representert, men det er mange vektige grunner til at psykologmedlemmet bør beholdes. I motsetning til psykologprofesjonen, er sykepleier og legeutdanningen harmoniserte under EØS-direktivet. Psykologprofesjonen er svært mangeartet i Europa, noe EU´s Mutual Evaluation fra 2013-2016 viste med all tydelighet. Psykologstudiet er blant de mest populære i Norge, og man må ha svært gode karakterer for å komme inn. Svært mange studenter tar derfor psykologiutdannelse i andre land.
Helsepersonellnemda mottar derfor klagesaker på psykologiske kandidater med bachelor fra norsk lærested og master som et tillegg fra et eller flere andre land. Den mest omfattende utdannelsessaken nemnda noen gang har hatt til behandling, den såkalte ELTE-saken, gjelder nettopp dette. Det var innhentet flere faglige råd i den saken, men nemndas psykolog var likevel uunnværlig under nemndas behandling. Faglig råd eller sakkyndige oppnevnt av nemnda, er nødvendig og nyttig i enkelte saker, men kan ikke erstatte psykologen som medlem av nemda og dermed deltaker i nemndsbehandlingen. Selv om ELTE-saken nok er unik i sitt omfang, er antallet enkeltsaker som gjelder godkjenning av utenlandsk psykologutdannelse betydelig, og har i flere år vært økende. Det vil bare være aktuelt og mulig å oppnevne sakkyndige i et fåtall av disse.
Psykologmedlemmet er særdeles viktig også i tilsynssakene. Årlig behandles en rekke saker der temaet er uforsvarlig virksomhet ved at helsepersonell har inngått private/intime relasjoner med pasienter. Både ved vurderingen av relasjonens skadepotensiale, og når det gjelder om klageren har mottatt relevant og tilstrekkelig behandling (som regel hos psykolog) til igjen å kunne få autorisasjon, har psykologmedlemmet en viktig rolle som de andre helsemedlemmene ikke kan erstatte. Det samme gjelder når nemnda vurderer klager fra helsepersonell som grunnet rusproblemer har mistet autorisasjonen. Klagerne må godtgjøre at de har gjennomgått behandling (ofte hos psykolog) og har tilegnet seg metoder som minimerer faren for tilbakefall. I slike tilsynssaker vil det svært sjelden være aktuelt å oppnevne sakkyndige for nemnda
Psykologens kompetanse er også nødvendig i sakene som gjelder helsepersonell som har mistet autorisasjon/lisens grunnet psykisk sykdom eller annen funksjonsnedsettelse. Slike saker har nemnda til behandling hvert år, om ikke svært mange.
Et forslag som realiteten vil innebære å fjerne psykologen fra Helsepersonellnemnda må også sies å være lite i råd med tidsånden der betydningen av psykologkompetanse fremheves med økt styrke på svært mange samfunnsområder.
Det pekes videre på at oppnevning av sakkyndige er tidkrevende og at det tidvis har vært vanskelig å finne gode sakkyndige med relevant bakgrunn som er interessert i oppgaven. Den økonomiske besparelsen det innebærer å redusere nemnda fra fem til syv medlemmer, kan dessuten fort bli spist opp av økte kostnader til sakkyndige.
Etter dette er det PSI sin oppfatning at det vil medføre store ulemper, blant annet redusert kompetanse og tillit og økt saksbehandlingstid, å redusere Helsepersonellnemnda fra syv til fem medlemmer. Eventuelle økonomiske besparelser er usikre og uansett svært små, og kan ikke forsvare en slik svekkelse av nemda som vil bli konsekvensen hvis Helseklages forslag blir vedtatt.
Psykologisk institutt (PSI) ved Universitetet i Oslo har vurdert høringsnotatet og har enkelte merknader til forslagene som berører Helsepersonellnemndas og Apotekklagenemndas virksomhet.
Uttalelsen er enstemmig.
I. PSI slutter seg til forslaget til endring i Helsepersonelloven § 69 nytt tredje ledd og forskriftens § 11 nytt femte ledd som bestemmer at lederen av Helsepersonellnemnda (og Apotekklagenemnda) kan bestemme at sekretariatet kan treffe avgjørelser på vegne av nemnda. Det vises til departementets drøfting i høringsnotatets punkt 3.5.1 som nemnda slutter seg til. Nemnda understreker at dette vil gjelde enkle, trivielle eller rutinemessige saker.
II. PSI slutter seg også til forslaget til endring i forskrift om Statens helsepersonellnemnd § 3 andre ledd, slik at nemndas medlemmer og varamedlemmer kan gjenoppnevnes. Her vises til drøftelsen i høringsnotatets punkt 3.3 som tiltres.
I tillegg er det grunn til å peke på at nemndas virksomhet i dag langt oftere enn da den ble opprettet ved Helsepersonelloven i 1999, reiser krevende EØS- rettslige spørsmål. Det tar lang tid å beherske dette regelverket tilstrekkelig godt. Dette gjelder særlig for de fire medlemmene av nemnda som ikke er jurister, men også for de juridiske medlemmene som bør ha særlig god innsikt i dette rettsområdet.
PSI finner også grunn til å understreke at en endring som foreslått vil medføre at varamedlemmer kan tre inn som medlemmer i nemnda etter en eller flere perioder som vara. Dette vil lette rekrutteringen av nemndsmedlemmer som allerede har opparbeidet seg kompetanse på området, noe som vil styrke rekrutteringen og forenkle arbeidet med å finne nye egnete og motiverte medlemmer.
III. PSI slutter seg imidlertid ikke til forslaget til endring i helsepersonellovens § 69 andre ledd, jf. forskriften 4, slik at antallet nemndmedlemmer reduseres fra syv til fem ved at et juridisk og et helsefaglig medlem tas bort.
Forslaget er begrunnet på sidene 13 til 16 i høringsnotatet. PSI viser til dette og vil i det følgende punktvis begrunne sin motstand:
Særlig om juristmedlemmene
Helseklage har begrunnet forslaget med at rettsområdet til Helspersonellnenmda ikke er mer komplekst enn sakene Pasientskadenemnda behandler, og at det er unødig kostnadskrevende med en så stor nemnd som i dag. PSI finner en forsøksvis sammenlikning mellom rettsområdenes kompleksitet som lite fruktbart. Nemnda behandler saker over et vidt spekter av juridiske og helsefaglige problemstillinger, med et stort innslag av EØS-rett. PSI er kjent med at nemda stadig erfarer at tre juridiske medlemmer er av vesentlig betydning for å opprettholde og utvikle nemndas samlede kompetanse. Nemndsleder og nestleder er som regel dommere eller har dommerbakgrunn, mens den tredje juristen er praktiserende advokat; dette oppleves av nemda som en lang på vei ideell sammensetning. Fjernes en av juristmedlemmene vil nemndas kompetanse reduseres og noe av dynamikken i meningsutvekslingen forsvinne.
Det understrekes at mange av tilsynssakene gjelder klage over fratakelse av eller suspensjon av autorisasjon/lisens. Det står svært mye på spill for klagerne, som i praksis er ilagt yrkesforbud. Det er ikke uvanlig med dissens i nemnda i disse sakene. En nemnd på syv medlemmer er garantist for at alle viktige oppfatninger kommer fram, styrker rettssikkerheten og formodentlig klagernes og helsevesenets tillit til at sakene undergis en grundig behandling. Det er riktig – som påpekt av Helseklage – at nemndas sekretariat legger frem innstillinger som regelmessig holder et godt nivå. Innstillingene danner imidlertid grunnlag for nemndas behandling, og skal ikke være en erstatning for denne‚ i så fall kan nemndbehandlingen bli (oppfattet som) sandpåstrøing.
Særlig om helsepersonellmedlemmene (psykologen)
Når det gjelder helsepersonellet i nemnda vil en reduksjon fra tre til to medføre at psykologmedlemmet fases ut. Det kan ikke være tvil om at lege- og sykepleier- kompetanse må være representert, men det er mange vektige grunner til at psykologmedlemmet bør beholdes. I motsetning til psykologprofesjonen, er sykepleier og legeutdanningen harmoniserte under EØS-direktivet. Psykologprofesjonen er svært mangeartet i Europa, noe EU´s Mutual Evaluation fra 2013-2016 viste med all tydelighet. Psykologstudiet er blant de mest populære i Norge, og man må ha svært gode karakterer for å komme inn. Svært mange studenter tar derfor psykologiutdannelse i andre land.
Helsepersonellnemda mottar derfor klagesaker på psykologiske kandidater med bachelor fra norsk lærested og master som et tillegg fra et eller flere andre land. Den mest omfattende utdannelsessaken nemnda noen gang har hatt til behandling, den såkalte ELTE-saken, gjelder nettopp dette. Det var innhentet flere faglige råd i den saken, men nemndas psykolog var likevel uunnværlig under nemndas behandling. Faglig råd eller sakkyndige oppnevnt av nemnda, er nødvendig og nyttig i enkelte saker, men kan ikke erstatte psykologen som medlem av nemda og dermed deltaker i nemndsbehandlingen. Selv om ELTE-saken nok er unik i sitt omfang, er antallet enkeltsaker som gjelder godkjenning av utenlandsk psykologutdannelse betydelig, og har i flere år vært økende. Det vil bare være aktuelt og mulig å oppnevne sakkyndige i et fåtall av disse.
Psykologmedlemmet er særdeles viktig også i tilsynssakene. Årlig behandles en rekke saker der temaet er uforsvarlig virksomhet ved at helsepersonell har inngått private/intime relasjoner med pasienter. Både ved vurderingen av relasjonens skadepotensiale, og når det gjelder om klageren har mottatt relevant og tilstrekkelig behandling (som regel hos psykolog) til igjen å kunne få autorisasjon, har psykologmedlemmet en viktig rolle som de andre helsemedlemmene ikke kan erstatte. Det samme gjelder når nemnda vurderer klager fra helsepersonell som grunnet rusproblemer har mistet autorisasjonen. Klagerne må godtgjøre at de har gjennomgått behandling (ofte hos psykolog) og har tilegnet seg metoder som minimerer faren for tilbakefall. I slike tilsynssaker vil det svært sjelden være aktuelt å oppnevne sakkyndige for nemnda
Psykologens kompetanse er også nødvendig i sakene som gjelder helsepersonell som har mistet autorisasjon/lisens grunnet psykisk sykdom eller annen funksjonsnedsettelse. Slike saker har nemnda til behandling hvert år, om ikke svært mange.
Et forslag som realiteten vil innebære å fjerne psykologen fra Helsepersonellnemnda må også sies å være lite i råd med tidsånden der betydningen av psykologkompetanse fremheves med økt styrke på svært mange samfunnsområder.
Det pekes videre på at oppnevning av sakkyndige er tidkrevende og at det tidvis har vært vanskelig å finne gode sakkyndige med relevant bakgrunn som er interessert i oppgaven. Den økonomiske besparelsen det innebærer å redusere nemnda fra fem til syv medlemmer, kan dessuten fort bli spist opp av økte kostnader til sakkyndige.
Etter dette er det PSI sin oppfatning at det vil medføre store ulemper, blant annet redusert kompetanse og tillit og økt saksbehandlingstid, å redusere Helsepersonellnemnda fra syv til fem medlemmer. Eventuelle økonomiske besparelser er usikre og uansett svært små, og kan ikke forsvare en slik svekkelse av nemda som vil bli konsekvensen hvis Helseklages forslag blir vedtatt.