Dato: 11.04.2025 Svartype: Med merknad Fagområdet ernæring ved OsloMet takker for muligheten til å lese og komme med innspill på forslag til en ny forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år. I vårt innspill har vi valgt å fokusere på hvorfor vi støtter et forbud samt forslaget til aldersgrense. Fagområdet stiller seg bak Helse- og omsorgsdepartementets vurdering om at samfunnsstrukturelle tiltak for å fremme sunne matomgivelser er viktige virkemidler som påvirker befolkningens matvalg og dermed risikoen for sykdom. Strukturelle virkemidler er også viktige for å utjevne sosiale ulikheter i kosthold. Det er spesielt viktig å fremme sunne mat- og drikkevaner blant barn og unge. Denne gruppen er i en sårbar livsfase og har rett på spesielt vern etter barnekonvensjonen. Barn og unge er også en definert målgruppe i regjeringens ernæringspolitikk, blant annet i Handlingsplan for sunnere kosthold. Inntak av energidrikker blant barn og unge er problematisk på grunn av koffeininnholdet, som er koblet til en rekke uheldige og negative helsekonsekvenser. Dette strekker seg fra uheldige helsekonsekvenser som søvnproblemer, hodepine og avhengighet til negative konsekvenser som angstlidelser og hjerterytmeforstyrrelser. I tillegg er innholdet av kullsyre og tilsatt sukker problematisk for tannhelse og det øvrige kostholdet. Som vist i høringsnotatet er det godt dokumentert at inntaket av energidrikk blant barn og unge har økt mye over tid. Dette fører til økt risiko for uheldige helsekonsekvenser for en stor gruppe av befolkningen. De mange negative helseeffektene i kombinasjon med det høye inntaket i målgruppen tilsier at det er behov for effektive tiltak for å beskytte barn og unges helse, og at dette bør veie tyngre enn økonomiske interesser. Vi mener at høringsforslaget er i henhold til en rettighetsbasert tilnærming under barnekonvensjonen der barns beste skal tillegges stor vekt. Det er også i samsvar med EØS-rettslige krav som har tillatt nasjonal innføring av aldersgrense på energidrikk å fremme folkehelsen i flere europeiske land. Fagområdet mener at det er myndighetenes plikt å utvikle effektiv politikk som beskytter barn og unge fra produkter som er uheldige for helsen. De mest effektive tiltakene er de som begrenser tilgjengeligheten. Pedagogiske tiltak som merking og begrensing av markedsføring kan ikke forventes å være tilstrekkelig virkningsfulle i seg selv og bør derfor komme i tillegg til en 16-års aldersgrense. Høringsnotatet beskriver enkelte insentiver som har blitt foreslått av bransjen for å adressere det høye inntaket blant barn og unge, blant annet advarselsmerking på produktene. Disse har ikke blitt fulgt opp av hele bransjen. Forskningslitteratur viser at selvreguleringsordninger er lite effektive både fordi de favoriserer lite effektive tiltak og fordi de ikke er forpliktende. Dette tilsier at ansvaret for å beskytte barn og unge ikke bør ligge hos markedsaktører som har økonomiske interesser i å selge produktene. Ansvaret bør ligge hos helsemyndighetene som er forpliktet til å forebygge sykdom og fremme folkehelsen. Dette vil også føre til like konkurransevilkår for bransjen. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
