Jeg velger å sende inn et høringssvar, fordi temaet er blant de som opptar meg i mitt virke og dagligliv.
Jeg starter med å advare mot å innføre denne loven.
Dette lovforslaget er feil på så veldig mange forskjellige måter, og det kan vanskelig forstås -på bakgrunn av hvordan lovforslaget ser ut i dag- på noen annen måte enn at en spesifikk gruppe mennesker ønsker å forby meningene til en annen gruppe mennesker.
Men dette handler ikke bare om hvem som har rett og hvem som har feil. Dette lovforslaget rammer noe langt viktigere; nemlig Ytringsfriheten.
At man som menneske skal sitte å være redd for om man sier noe galt når man snakker med et annet menneske, i dette tilfelle en homofil, eller trans-person, eller en person som har tanker om slikt, er jo utenkelig i et samfunn som Norge.
Dette ene «lille» lovforslaget, er ikke mindre enn at det endrer Norge som nasjon, fra et fritt Demokrati, til en menings-sensurert Diktatur-stat. Man hører kun om slike tilstander fra fjerne land, der mennesker er redd for å si det de mener, eller tenke ulovlige tanker.
Som et av få land i verden som fortsatt har disse viktige grunnprinsippene som Menneskerettigheter, Demokrati, og Ytringsfrihet, og spesielt i en tid hvor disse verdiene er under press og på tilbakegang i verden, burde man være veldig forsiktig med å kaste dette grunnprinsippet ut av båten til fordel for et godt-menende lovforslag der man vil beskytte følelsene til en spesifikk gruppe mennesker, som at på til bygger sitt standpunkt på ikke-vitenskapelig fundament, men kun på tro og følelser.
Det er altså ikke vitenskapelig bevist at noen er homofil, eller at noen er født i feil kropp. Dette er kun basert på tanker, følelser og uttalelser fra personene det gjelder.
Man har derfor ingen vitenskapelig grunnlag for å mene at homofili eller å føle seg som et annet skjønn, er noe annet enn forvirrelse og feilaktige antakelser basert på tanker, følelser, og seksuell tiltrekning.
Det kan verken bevises, eller motbevises.
Men det som det er fullstendig vitenskapelig grunnlag for, er at det er forskjell på en mann og en kvinne. Dette er to forskjellige menneske-typer. Den ene med mannlige genitalier, og den andre med kvinnelige, samt mange andre forskjeller.
Det er også fullstendig vitenskapelig grunnlag for å si at dersom en mann har samleie med en kvinne, så kan dette føre til graviditet hos kvinnen, og noe så vakkert som skapelsen av et nytt menneske. Dette er Guds fantastiske ordning faktisk.
Noe tilsvarende kan ikke finne sted ved samleie mellom to personer av samme skjønn.
Naturlig sett kan derfor ikke de homofile reprodusere seg og drive menneskeheten videre uten medisinsk manipulasjon.
Det er min fulle og hele mening at ingen mennesker egentlig er homofil, og ingen er egentlig født i feil kropp. Jeg tror fullt og helt at dette stammer fra ideer som er plantet inn i et menneskes sinn, da gjerne fra tidlig barndom, og gjerne gjennom flere kanaler. Seksuell tiltrekning til en person av samme skjønn, trenger ikke ha noen annen forklaring enn et ønske om å få stilt sin seksuelle lyst.
I kristendommen for eksempel er det et utbredt fenomen at kristne gutter og menn spesielt, og sikkert noen kvinner også, sliter med porno. Det vil si at fristelsen til å se på porno er for stor til at de klarer å la være å se på, selv om de vet at de ikke burde.
Her er det kun den seksuelle lysten som lokker og drar, og den er såppass sterk, at det for mange er vanskelig å stå imot.
Det er nærtagende å tro at ideen om at man er homofil, ofte kan oppstå når en person merker at den føler en tiltrekning til å utføre seksuell aktivitet med en person av samme kjønn som i tidspunktet er tilstede i rommet eller lignende.
Det kan være to gutter alene på gutterommet, som pga sin sterke seksuelle drift blir fristet til seksuell aktivitet med hverandre. På bakgrunn av dette, og sterk påvirkning fra diverse kanaler om at det er helt normalt å være homofil, så kan man trekke konklusjonen om at man er homofil. Eller det kan skape forvirrelse.
I en annen setting kan man være med en venn av samme kjønn, og man føle et velbehag, man føler seg komfortabel i dens nærvær, også videre, man kan se på personen og tenk at denne personen liker jeg virkelig, og til og med kan man anerkjenne at personen kan ha et vakkert ytre…Dette igjen kan feiltolkes som at man «liker» personen, som i på en romantisk måte. Men sannheten er bare at disse er to personer som går veldig godt sammen. Dette kan være sjelevenner.
Disse to faktorene sammen kan i dagens samfunn utvilsomt tolkes som at man er homofil.
Men begge hadde sine naturlige forklaringer.
Jeg mener videre at det som virkelig er skadelig, er når man får små barn til å bli usikker på seg selv, og man planter ideer i hodene deres om at de kan være hvilket som helst skjønn de vil, det avhenger fullstendig av hvordan de føler seg. Jeg tror dette kan skape mye mer skader i et menneskesinn, enn den homoterapien som etter min mening blir faktisk nødvendig i ettertid for å rette opp i skadene.
Når det er sagt, så er det fullt forståelig at det kan være mange som ønsker å utføre «homoterapi» men som ikke innehar den rette forståelsen eller kunnskapen eller evnen til å utføre en slik terapi.
Alikevel så kan det være andre som innehar denne evnen, og som kan være til stor hjelp for mennesker som ønsker en slik hjelp. Dette lovforslaget vil da ramme også disse.
Hva hvis det i mange tilfeller er nøyaktig «homoterapi» en ung og forvirret ungdom trenger for å få orden på et tankeliv i kaos, og redde personen fra et desktrutivt liv, og kanskje selvmord?
Det er lett å forstå at man ønsker å forhindre sårbare mennesker fra å bli såret og lei seg. Men et lov-forbud som bryter med Ytringsfriheten er ikke veien å gå for å forhindre slikt.
I Norge har vi allerede et meget godt lovverk som langt på vei beskytter menneskers rett til å ikke bli «trakassert» av andre mennesker. Man har altså full rett å forlate en samtale dersom man ikke er enig i motpartens uttalelser. Man kan også kreve at noen slutter å prate direkte til deg dersom dette blir ansett som plagsomt. Videre har man full rett til å bestemme selv om man i det hele tatt ønsker å gå inn til en samtale med en annen person eller ikke.
For barn er det foreldrene som skal ha ansvaret for barnet og bedømme hva som er barnets beste. Slik har det alltid vært, og slik bør det fortsette å være.
Som myndig/voksen person over 18 år bør man ha den friheten å kunne velge selv om man vil delta i en form for terapi som tilbys eller ikke, man trenger ikke myndighetene til å ta dette valget for en. Å gå til en slik terapi eller samtale er da et valg man tar helt frivillig som en selvstendig person, og har samtidig den fulle friheten til å ikke delta dersom man ombestemmer seg, eller avslutte samtalen dersom den oppleves ubehagelig.
Disse samtalene kan ikke tvinges på folk, det er ikke mulig i Norge å tvinge en voksen person til å delta på noen form for samtale-terapi mot ens eget ønske.
Det er derfor ikke behov for noen ny lov-givning på dette området. Loven er allerede som den skal være, og den fungerer allerede godt nok som den gjør.
Jeg starter med å advare mot å innføre denne loven.
Dette lovforslaget er feil på så veldig mange forskjellige måter, og det kan vanskelig forstås -på bakgrunn av hvordan lovforslaget ser ut i dag- på noen annen måte enn at en spesifikk gruppe mennesker ønsker å forby meningene til en annen gruppe mennesker.
Men dette handler ikke bare om hvem som har rett og hvem som har feil. Dette lovforslaget rammer noe langt viktigere; nemlig Ytringsfriheten.
At man som menneske skal sitte å være redd for om man sier noe galt når man snakker med et annet menneske, i dette tilfelle en homofil, eller trans-person, eller en person som har tanker om slikt, er jo utenkelig i et samfunn som Norge.
Dette ene «lille» lovforslaget, er ikke mindre enn at det endrer Norge som nasjon, fra et fritt Demokrati, til en menings-sensurert Diktatur-stat. Man hører kun om slike tilstander fra fjerne land, der mennesker er redd for å si det de mener, eller tenke ulovlige tanker.
Som et av få land i verden som fortsatt har disse viktige grunnprinsippene som Menneskerettigheter, Demokrati, og Ytringsfrihet, og spesielt i en tid hvor disse verdiene er under press og på tilbakegang i verden, burde man være veldig forsiktig med å kaste dette grunnprinsippet ut av båten til fordel for et godt-menende lovforslag der man vil beskytte følelsene til en spesifikk gruppe mennesker, som at på til bygger sitt standpunkt på ikke-vitenskapelig fundament, men kun på tro og følelser.
Det er altså ikke vitenskapelig bevist at noen er homofil, eller at noen er født i feil kropp. Dette er kun basert på tanker, følelser og uttalelser fra personene det gjelder.
Man har derfor ingen vitenskapelig grunnlag for å mene at homofili eller å føle seg som et annet skjønn, er noe annet enn forvirrelse og feilaktige antakelser basert på tanker, følelser, og seksuell tiltrekning.
Det kan verken bevises, eller motbevises.
Men det som det er fullstendig vitenskapelig grunnlag for, er at det er forskjell på en mann og en kvinne. Dette er to forskjellige menneske-typer. Den ene med mannlige genitalier, og den andre med kvinnelige, samt mange andre forskjeller.
Det er også fullstendig vitenskapelig grunnlag for å si at dersom en mann har samleie med en kvinne, så kan dette føre til graviditet hos kvinnen, og noe så vakkert som skapelsen av et nytt menneske. Dette er Guds fantastiske ordning faktisk.
Noe tilsvarende kan ikke finne sted ved samleie mellom to personer av samme skjønn.
Naturlig sett kan derfor ikke de homofile reprodusere seg og drive menneskeheten videre uten medisinsk manipulasjon.
Det er min fulle og hele mening at ingen mennesker egentlig er homofil, og ingen er egentlig født i feil kropp. Jeg tror fullt og helt at dette stammer fra ideer som er plantet inn i et menneskes sinn, da gjerne fra tidlig barndom, og gjerne gjennom flere kanaler. Seksuell tiltrekning til en person av samme skjønn, trenger ikke ha noen annen forklaring enn et ønske om å få stilt sin seksuelle lyst.
I kristendommen for eksempel er det et utbredt fenomen at kristne gutter og menn spesielt, og sikkert noen kvinner også, sliter med porno. Det vil si at fristelsen til å se på porno er for stor til at de klarer å la være å se på, selv om de vet at de ikke burde.
Her er det kun den seksuelle lysten som lokker og drar, og den er såppass sterk, at det for mange er vanskelig å stå imot.
Det er nærtagende å tro at ideen om at man er homofil, ofte kan oppstå når en person merker at den føler en tiltrekning til å utføre seksuell aktivitet med en person av samme kjønn som i tidspunktet er tilstede i rommet eller lignende.
Det kan være to gutter alene på gutterommet, som pga sin sterke seksuelle drift blir fristet til seksuell aktivitet med hverandre. På bakgrunn av dette, og sterk påvirkning fra diverse kanaler om at det er helt normalt å være homofil, så kan man trekke konklusjonen om at man er homofil. Eller det kan skape forvirrelse.
I en annen setting kan man være med en venn av samme kjønn, og man føle et velbehag, man føler seg komfortabel i dens nærvær, også videre, man kan se på personen og tenk at denne personen liker jeg virkelig, og til og med kan man anerkjenne at personen kan ha et vakkert ytre…Dette igjen kan feiltolkes som at man «liker» personen, som i på en romantisk måte. Men sannheten er bare at disse er to personer som går veldig godt sammen. Dette kan være sjelevenner.
Disse to faktorene sammen kan i dagens samfunn utvilsomt tolkes som at man er homofil.
Men begge hadde sine naturlige forklaringer.
Jeg mener videre at det som virkelig er skadelig, er når man får små barn til å bli usikker på seg selv, og man planter ideer i hodene deres om at de kan være hvilket som helst skjønn de vil, det avhenger fullstendig av hvordan de føler seg. Jeg tror dette kan skape mye mer skader i et menneskesinn, enn den homoterapien som etter min mening blir faktisk nødvendig i ettertid for å rette opp i skadene.
Når det er sagt, så er det fullt forståelig at det kan være mange som ønsker å utføre «homoterapi» men som ikke innehar den rette forståelsen eller kunnskapen eller evnen til å utføre en slik terapi.
Alikevel så kan det være andre som innehar denne evnen, og som kan være til stor hjelp for mennesker som ønsker en slik hjelp. Dette lovforslaget vil da ramme også disse.
Hva hvis det i mange tilfeller er nøyaktig «homoterapi» en ung og forvirret ungdom trenger for å få orden på et tankeliv i kaos, og redde personen fra et desktrutivt liv, og kanskje selvmord?
Det er lett å forstå at man ønsker å forhindre sårbare mennesker fra å bli såret og lei seg. Men et lov-forbud som bryter med Ytringsfriheten er ikke veien å gå for å forhindre slikt.
I Norge har vi allerede et meget godt lovverk som langt på vei beskytter menneskers rett til å ikke bli «trakassert» av andre mennesker. Man har altså full rett å forlate en samtale dersom man ikke er enig i motpartens uttalelser. Man kan også kreve at noen slutter å prate direkte til deg dersom dette blir ansett som plagsomt. Videre har man full rett til å bestemme selv om man i det hele tatt ønsker å gå inn til en samtale med en annen person eller ikke.
For barn er det foreldrene som skal ha ansvaret for barnet og bedømme hva som er barnets beste. Slik har det alltid vært, og slik bør det fortsette å være.
Som myndig/voksen person over 18 år bør man ha den friheten å kunne velge selv om man vil delta i en form for terapi som tilbys eller ikke, man trenger ikke myndighetene til å ta dette valget for en. Å gå til en slik terapi eller samtale er da et valg man tar helt frivillig som en selvstendig person, og har samtidig den fulle friheten til å ikke delta dersom man ombestemmer seg, eller avslutte samtalen dersom den oppleves ubehagelig.
Disse samtalene kan ikke tvinges på folk, det er ikke mulig i Norge å tvinge en voksen person til å delta på noen form for samtale-terapi mot ens eget ønske.
Det er derfor ikke behov for noen ny lov-givning på dette området. Loven er allerede som den skal være, og den fungerer allerede godt nok som den gjør.