Høringsuttalelse fra Familiefokus, Ungdom i Oppdrags familiearbeid, a ngående forslag til lov mot konverteringsterapi.
Stiftelsen Ungdom i Oppdrag, med organisasjonsnummer 994 890 883 og hovedkontor i Grimerud vegen 77, 2312 Ottestad, ønsker å gi følgende høringsuttalelse i forbindelse med det fremlagte lovforslaget til konverteringsterapi.
Om Familiefokus og Ungdom i Oppdrag
Denne uttalelsen kommer fra Familiefokus, et arbeid i regi av Stiftelsen Ungdom i Oppdrag. Ungdom i Oppdrag er en internasjonal, tverrkirkelig organisasjon som hvert år samler mange tusen mennesker til ulike konferanser og kurs landet over, og det jobber omkring 450 personer i regi av stiftelsen. Organisasjonen er en del av den internasjonale bevegelsen Youth With A Mission, som har permanent arbeid i over 190 land. Bevegelsen jobber primært med kristen trosformidling, utdanning og utviklingsarbeid/nødhjelp.
Familiefokus ble etablert i 1975, og gjennom årenes løp har vi fått bistå tusenvis av par og familier i vanskelige situasjoner. Hoveddelen av vårt arbeid er likevel av forebyggende karakter og består blant annet av kursvirksomhet, veiledning av par som skal gifte seg, sjelesorg, samlivs- og familieundervisning og familieleire etc.
Alle er velkomne til våre arrangementer, men vi er tydelige på at vår formidling og våre verdier bygger på klassisk kristen seksualetikk og ekteskapssyn.
Hva mener vi om lovforslaget/høringsutkastet?
Det har kommet inn mange høringsuttalelser i forbindelse med høringsrunden rundt lovforslaget om konverteringsterapi, og vi har lest igjennom mange av disse. Da vi ikke har anledning til å skrive et like langt svar som vi kunne ønske, vil derfor begrenser oss til å bare trekke fram noen få elementer her – de vi synes er blant de viktigste svakhetene i lovforslaget. Utover dette henviser vi til Foreningen Til Helhets høringsuttalelse.
1. Angående lovens nødvendighet, samt legalitetsprinsippet og klarhetskrav
For det første stiller vi oss spørrende til om denne loven i det hele tatt er nødvendig da vi mener at målsetningen med loven allerede er ivaretatt av andre lover og forskrifter. Det er heller ikke noe forskning som tyder på at konverteringsterapi er et problem i Norge i dag. De anekdotiske eksemplene som trekkes fram, er gjerne langt tilbake i tid og høringsutkastet klarer ikke å sannsynliggjøre at dette er et problem som trenger lovregulering ut over det som allerede finnes.
Om det likevel skal lages en slik lov, mener vi at det er veldig viktig at definisjonene er klare og tydelige slik at det ikke etterlates noen tvil om hva som rammes av loven og hva som ikke rammes av loven. Her opplever vi at lovforslaget ikke er klart nok og at det kan skapes tvil rundt hva som er tillatt for eksempel i det sjelesørgeriske rom. Vi deler derfor bekymringen som kommer fram i høringssvaret fra NAST (Det Nasjonale Statsadvokatembetet) som nettopp trekker i tvil om lovforslaget i sin nåværende form er i overenstemmelse med legalitetsprinsippet og klarhetskravet.
For eksempel mener vi at det prinsipielt er veldig problematisk å lovregulere hva man skal ha lov til å be om, og mener derfor at lovforslaget bør være tydeligere på at sjelesørgeriske samtaler og bønn ikke kan rammes av loven, da dette vil gripe alt for langt inn i det private rom og true religionsfriheten.
2. Angående begrepene kjønnsidentitet og transterapi Vi synes også det er problematisk at loven likestiller homoterapi og transterapi, da dette er to vidt forskjellige ting. Slik lovforslaget er formulert skapes det stor usikkerhet om hvilken mulighet foreldre, terapeuter og andre vil ha til å trygge sine egne og andres barn i deres biologiske kjønn uten å risikere å rammes av loven. Når vi vet at 70 til 90 prosent (jfr FHI’s høringsuttalelse fra 7. februar 2020) av de som opplever kjønnsdysfori i tenårene senere faller til ro i sitt biologiske kjønn etter endt pubertet, er det høyst problematisk å skulle vanskeliggjøre arbeidet for dem som ønsker å trygge unge mennesker i deres biologiske kjønn. Her må det i det minste skilles klart mellom den klassiske gruppen av mennesker med kjønnsdysfori, nemlig de som tilkjennegir dette fra en svært tidlig alder, og den raskt voksende gruppen av spesielt unge jenter som opplever dette uten noen forhistorie når de går inn i puberteten - såkalte ROGD-ungdommer, (Rapid Onset Gender Dysphoria).
At lovforslaget presiserer at helsefaglig anerkjent behandling av kjønnsdysfori ikke skal rammes av forbudet mot konverteringsterapi, er en mager trøst all den tid det er stor uenighet blant fagpersoner på dette feltet. Dette kommer for eksempel tydelig fram ved at ekspertene i FHI, senest i sin høringsuttalelse til Helsedirektoratets forslag til retningslinjer for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens i 2020 gikk kraftig ut mot direktoratets forslag og anklaget det for å ikke bygge på god forskning. Ifølge FHI står Norge i fare for å utføre eksperimentell behandling på unge menneskers friske kropper.
Et paradoks med denne loven er at man ved å forby terapeuter å hjelpe ungdom med kjønnsinkongruens til å akseptere sitt biologiske kjønn risikerer å la friske unge mennesker med en homofil legning tro at de er «født i feil kjønn». Den beste forskningen (longitude studie fra Nederland på barn og unge med kjønnsinkongruens) viser nemlig at de fleste av guttene som oppgav å ha kjønnsinkongruens som barn, endte opp som homofile og komfortable i sitt biologiske kjønn etter endt pubertet. Dermed kan loven, slik den nå er formulert, paradoksalt nok risikere å bidra til mer homoterapi, istedenfor mindre. Vi mener derfor at det er både kontraproduktivt og potensielt helseskadelig å innlemme begrepet «kjønnsidentitet» i denne loven.
3. Angående aldergrensen Dersom en slik lov skal vedtas mener vi at den nedre aldersgrensen bør være 16 år, og ikke 18 år, da 16 år samsvarer med den seksuelle lavalder og helselovens aldersgrense for helserettslig samtykkekompetanse.
Stiftelsen Ungdom i Oppdrag, med organisasjonsnummer 994 890 883 og hovedkontor i Grimerud vegen 77, 2312 Ottestad, ønsker å gi følgende høringsuttalelse i forbindelse med det fremlagte lovforslaget til konverteringsterapi.
Om Familiefokus og Ungdom i Oppdrag
Denne uttalelsen kommer fra Familiefokus, et arbeid i regi av Stiftelsen Ungdom i Oppdrag. Ungdom i Oppdrag er en internasjonal, tverrkirkelig organisasjon som hvert år samler mange tusen mennesker til ulike konferanser og kurs landet over, og det jobber omkring 450 personer i regi av stiftelsen. Organisasjonen er en del av den internasjonale bevegelsen Youth With A Mission, som har permanent arbeid i over 190 land. Bevegelsen jobber primært med kristen trosformidling, utdanning og utviklingsarbeid/nødhjelp.
Familiefokus ble etablert i 1975, og gjennom årenes løp har vi fått bistå tusenvis av par og familier i vanskelige situasjoner. Hoveddelen av vårt arbeid er likevel av forebyggende karakter og består blant annet av kursvirksomhet, veiledning av par som skal gifte seg, sjelesorg, samlivs- og familieundervisning og familieleire etc.
Alle er velkomne til våre arrangementer, men vi er tydelige på at vår formidling og våre verdier bygger på klassisk kristen seksualetikk og ekteskapssyn.
Hva mener vi om lovforslaget/høringsutkastet?
Det har kommet inn mange høringsuttalelser i forbindelse med høringsrunden rundt lovforslaget om konverteringsterapi, og vi har lest igjennom mange av disse. Da vi ikke har anledning til å skrive et like langt svar som vi kunne ønske, vil derfor begrenser oss til å bare trekke fram noen få elementer her – de vi synes er blant de viktigste svakhetene i lovforslaget. Utover dette henviser vi til Foreningen Til Helhets høringsuttalelse.
1. Angående lovens nødvendighet, samt legalitetsprinsippet og klarhetskrav
For det første stiller vi oss spørrende til om denne loven i det hele tatt er nødvendig da vi mener at målsetningen med loven allerede er ivaretatt av andre lover og forskrifter. Det er heller ikke noe forskning som tyder på at konverteringsterapi er et problem i Norge i dag. De anekdotiske eksemplene som trekkes fram, er gjerne langt tilbake i tid og høringsutkastet klarer ikke å sannsynliggjøre at dette er et problem som trenger lovregulering ut over det som allerede finnes.
Om det likevel skal lages en slik lov, mener vi at det er veldig viktig at definisjonene er klare og tydelige slik at det ikke etterlates noen tvil om hva som rammes av loven og hva som ikke rammes av loven. Her opplever vi at lovforslaget ikke er klart nok og at det kan skapes tvil rundt hva som er tillatt for eksempel i det sjelesørgeriske rom. Vi deler derfor bekymringen som kommer fram i høringssvaret fra NAST (Det Nasjonale Statsadvokatembetet) som nettopp trekker i tvil om lovforslaget i sin nåværende form er i overenstemmelse med legalitetsprinsippet og klarhetskravet.
For eksempel mener vi at det prinsipielt er veldig problematisk å lovregulere hva man skal ha lov til å be om, og mener derfor at lovforslaget bør være tydeligere på at sjelesørgeriske samtaler og bønn ikke kan rammes av loven, da dette vil gripe alt for langt inn i det private rom og true religionsfriheten.
2. Angående begrepene kjønnsidentitet og transterapi Vi synes også det er problematisk at loven likestiller homoterapi og transterapi, da dette er to vidt forskjellige ting. Slik lovforslaget er formulert skapes det stor usikkerhet om hvilken mulighet foreldre, terapeuter og andre vil ha til å trygge sine egne og andres barn i deres biologiske kjønn uten å risikere å rammes av loven. Når vi vet at 70 til 90 prosent (jfr FHI’s høringsuttalelse fra 7. februar 2020) av de som opplever kjønnsdysfori i tenårene senere faller til ro i sitt biologiske kjønn etter endt pubertet, er det høyst problematisk å skulle vanskeliggjøre arbeidet for dem som ønsker å trygge unge mennesker i deres biologiske kjønn. Her må det i det minste skilles klart mellom den klassiske gruppen av mennesker med kjønnsdysfori, nemlig de som tilkjennegir dette fra en svært tidlig alder, og den raskt voksende gruppen av spesielt unge jenter som opplever dette uten noen forhistorie når de går inn i puberteten - såkalte ROGD-ungdommer, (Rapid Onset Gender Dysphoria).
At lovforslaget presiserer at helsefaglig anerkjent behandling av kjønnsdysfori ikke skal rammes av forbudet mot konverteringsterapi, er en mager trøst all den tid det er stor uenighet blant fagpersoner på dette feltet. Dette kommer for eksempel tydelig fram ved at ekspertene i FHI, senest i sin høringsuttalelse til Helsedirektoratets forslag til retningslinjer for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens i 2020 gikk kraftig ut mot direktoratets forslag og anklaget det for å ikke bygge på god forskning. Ifølge FHI står Norge i fare for å utføre eksperimentell behandling på unge menneskers friske kropper.
Et paradoks med denne loven er at man ved å forby terapeuter å hjelpe ungdom med kjønnsinkongruens til å akseptere sitt biologiske kjønn risikerer å la friske unge mennesker med en homofil legning tro at de er «født i feil kjønn». Den beste forskningen (longitude studie fra Nederland på barn og unge med kjønnsinkongruens) viser nemlig at de fleste av guttene som oppgav å ha kjønnsinkongruens som barn, endte opp som homofile og komfortable i sitt biologiske kjønn etter endt pubertet. Dermed kan loven, slik den nå er formulert, paradoksalt nok risikere å bidra til mer homoterapi, istedenfor mindre. Vi mener derfor at det er både kontraproduktivt og potensielt helseskadelig å innlemme begrepet «kjønnsidentitet» i denne loven.
3. Angående aldergrensen Dersom en slik lov skal vedtas mener vi at den nedre aldersgrensen bør være 16 år, og ikke 18 år, da 16 år samsvarer med den seksuelle lavalder og helselovens aldersgrense for helserettslig samtykkekompetanse.