Høring - forslag til regulering av konverteringsterapi
Det vises til brev fra Kulturdepartementet datert 2. juli 2021 og til vedlagte høringsnotat om regulering av konverteringsterapi med to alternativ til lovforslag i punkt 13 til slutt. Saken inneholder en omgripende samfunnsmessig forandring, og i høringsbrevet heter det blant annet: «Høringen er åpen for alle som ønsker å gi innspill, også de som ikke er på listen over høringsinstanser.» Jeg vil derfor gi dette høringssvar:
Sier nei til de to forslagene til regulering av konverteringsterapi som fremkommer til slutt i høringsnotatet, med følgende merknader:
OMFATTENDE OG UKLAR UTREDNING. Høringsnotatet med uttalelsen fra Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling er svært omfattende. Justisdepartementets vurdering er på 56 sider og Kulturdepartementets høringsnotatet er på 79 sider hvor av de to alternative lovforslag utgjør til sammen 2 sider. Man bruker altså 133 sider på å vurdere, forklare og forsvare en lovtekst på 1 side! Store deler av dokumentasjonen er skrevet i en språkdrakt som er vanskelig tilgjengelig for folk flest!
konverteringsterapi» definert som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte [ev. undertrykke] sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet .» Dog skal anerkjent helsefaglig behandling av kjønns-inkongruens, være unntatt. Implisitt i lovforslaget gis begrepet « kjønnsidentitet » et innhold som er nytt i forhold til tradisjonell tenkning, uten at dette er definert i lovforslaget. I høringsnotatet (under pkt. 8.2.1) angis begrepet « kjønnsidentitet» «som hva slags kjønn en person føler og opplever seg selv som. Denne følelsen kan være i samsvar med eller bryte med kjønnet personen ble registrert med ved fødselen.» At det for denne definisjonen her vises videre til forarbeidene til en rekke [nye] lover, gjør hele definisjon mer uklar og utilgjengelig. Særlig når vi generelt i samfunnet opplever at identiteten for en persons kjønn er identifisert og registrert som MANN eller KVINNE, det være seg alt fra folkeregister, skoler og arbeidsliv, idrettsliv og reiser til toalettbesøk. Vi har allerede sett problemstillinger innen idretten hvor «forhenværende» menn har «konvertert» til kvinner og slik tilkjempet seg personlige fordeler i mesterskap. Jeg tror de fleste «grant» kan forestille seg episoder hvor personer på helt andre områder søker å skaffe seg fordeler eller vinning ved å trenge seg inn på områder dedikert for det motsatte kjønn ved å angi at de føler eller opplever seg som person av det motsatte kjønn enn det de er etter tradisjonell tenkning i vår kultur.
Det vises til brev fra Kulturdepartementet datert 2. juli 2021 og til vedlagte høringsnotat om regulering av konverteringsterapi med to alternativ til lovforslag i punkt 13 til slutt. Saken inneholder en omgripende samfunnsmessig forandring, og i høringsbrevet heter det blant annet: «Høringen er åpen for alle som ønsker å gi innspill, også de som ikke er på listen over høringsinstanser.» Jeg vil derfor gi dette høringssvar:
Sier nei til de to forslagene til regulering av konverteringsterapi som fremkommer til slutt i høringsnotatet, med følgende merknader:
OMFATTENDE OG UKLAR UTREDNING. Høringsnotatet med uttalelsen fra Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling er svært omfattende. Justisdepartementets vurdering er på 56 sider og Kulturdepartementets høringsnotatet er på 79 sider hvor av de to alternative lovforslag utgjør til sammen 2 sider. Man bruker altså 133 sider på å vurdere, forklare og forsvare en lovtekst på 1 side! Store deler av dokumentasjonen er skrevet i en språkdrakt som er vanskelig tilgjengelig for folk flest!
konverteringsterapi» definert som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte [ev. undertrykke] sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet .» Dog skal anerkjent helsefaglig behandling av kjønns-inkongruens, være unntatt. Implisitt i lovforslaget gis begrepet « kjønnsidentitet » et innhold som er nytt i forhold til tradisjonell tenkning, uten at dette er definert i lovforslaget. I høringsnotatet (under pkt. 8.2.1) angis begrepet « kjønnsidentitet» «som hva slags kjønn en person føler og opplever seg selv som. Denne følelsen kan være i samsvar med eller bryte med kjønnet personen ble registrert med ved fødselen.» At det for denne definisjonen her vises videre til forarbeidene til en rekke [nye] lover, gjør hele definisjon mer uklar og utilgjengelig. Særlig når vi generelt i samfunnet opplever at identiteten for en persons kjønn er identifisert og registrert som MANN eller KVINNE, det være seg alt fra folkeregister, skoler og arbeidsliv, idrettsliv og reiser til toalettbesøk. Vi har allerede sett problemstillinger innen idretten hvor «forhenværende» menn har «konvertert» til kvinner og slik tilkjempet seg personlige fordeler i mesterskap. Jeg tror de fleste «grant» kan forestille seg episoder hvor personer på helt andre områder søker å skaffe seg fordeler eller vinning ved å trenge seg inn på områder dedikert for det motsatte kjønn ved å angi at de føler eller opplever seg som person av det motsatte kjønn enn det de er etter tradisjonell tenkning i vår kultur.
Med vennlig hilsen
Hans-S. Josefsen
Hans-S. Josefsen