Lokalansatte ved ambassaden i Pretoria

Dato: 06.11.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar – Endringer i folketrygdloven Lovvalg for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner Til Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vi er to norske statsborgere ansatt ved den norske ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika. Vi er sterkt imot forslaget om å unnta alle lokalt ansatte, også utenfor EØS, fra pliktig medlemskap i folketrygden. Forslaget vil svekke rettighetene til norske arbeidstakere i utenrikstjenesten og skape et tydelig klasseskille mellom utsendte og lokalt ansatte. Vi mener lovforslaget må forkastes i sin helhet . Det representerer et alvorlig brudd på inngåtte arbeidskontrakter, strider mot folketrygdens formål, og undergraver den sosiale tryggheten som er kjernen i norsk arbeidsliv og forvaltning. Manglende konsultasjon og urealistisk begrunnelse Departementet hevder at forslaget imøtekommer et ønske fra de lokalt ansatte selv. Dette stemmer ikke med virkeligheten. Lokalt ansatte utenfor EØS, som rammes hardest, har ikke vært konsultert. Ingen av oss har blitt spurt om vi ønsker å miste vår trygdetilknytning til Norge. UD har i tillegg deltatt i utformingen av forslaget uten at stasjonene eller de berørte arbeidstakerne har blitt involvert. Forslaget bryter med arbeidskontrakter og etablerte rettigheter Folketrygd og medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK) er en del av våre arbeidsavtaler. Disse godene har alltid vært en del av kompensasjonen som veier opp for lavere lønn sammenlignet med andre arbeidsgivere i vertslandet. Å fjerne slike goder ensidig uten forhandling og annen kompensasjon er brudd på inngåtte kontrakter og kan være i strid med lokal arbeidsrett. I Sør-Afrika vil et slikt inngrep kunne anses som “unfair labour practice” etter Labour Relations Act §186(2)(a). Reell svekkelse av trygghet for ansatte og familier Forslaget innebærer at lokalt ansatte utenfor EØS mister medlemskap i folketrygden og dermed også retten til refusjon etter folketrygdloven kapittel 5. I praksis betyr dette at vi må kjøpe privat helseforsikring i Sør-Afrika, et system som er kostbart, usikkert og utilstrekkelig. En bred dekning for en familie ligger på minst ZAR 16 000 per måned, med egenandeler og begrenset refusjon. Det kan ikke sammenlignes med folketrygdens trygghetsnivå. Offentlige sykehus i Sør-Afrika er hardt presset, og ventetiden er lang. For mange familier vil dette bety redusert tilgang til helsehjelp og økt økonomisk risiko. I tillegg mister vi all rett til helsedekning dersom vi skulle trenge medisinsk hjelp under opphold i Norge, for eksempel ved sykdom, ulykke eller planlagt behandling. Dette gjelder også for våre barn. Tap av pensjonsrettigheter Medlemskap i Statens pensjonskasse forutsetter medlemskap i folketrygden. Dersom forslaget vedtas vil videre opptjening og tilknyttede forsikringsordninger falle bort. For ansatte som på sikt planlegger å flytte tilbake til Norge vil tapet av SPK-medlemskap være særlig alvorlig. Det betyr at man mister kontinuitet i pensjonsopptjening og står svakere i det norske pensjonssystemet ved retur. Mange norske lokalt ansatte i utlandet har planlagt sin økonomi og fremtidige pensjon basert på dagens ordning. Økonomiske og prinsipielle konsekvenser for Norge Dersom norske lokalt ansatte mister medlemskapet i folketrygden, forsvinner også motivasjonen for å betale skatt til Norge. Med andre ord vil eventuell besparing for staten forsvinne i tapt skatteinntekt. Dette vil føre til lavere skatteinntekter og svekket tilknytning mellom norske borgere i utlandet og den norske staten. Brudd på Folketrygdens intensjon Folketrygdloven §1-1 fastslår at ordningen skal gi økonomisk trygghet ved sykdom, uførhet og alderdom, og bidra til utjevning av levekår. Lovforslaget gjør det motsatte. Det vil øke forskjeller og svekke tryggheten for en gruppe som i dag står i en særskilt sårbar stilling i norsk utenrikstjeneste. Konsekvenser for Utenrikstjenesten som arbeidsgiver For mange lokalt ansatte har tilknytning til folketrygden vært avgjørende for å velge og bli værende i stillingen. Dersom dette fjernes, blir det vanskeligere å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere. Å omtale dette som et tiltak som skal gjøre UD mer attraktiv som arbeidsgiver, fremstår uforståelig. Våre forslag Behold dagens ordning : Lokalt ansatte skal fortsatt være pliktige medlemmer av folketrygden, med mulighet til å søke unntak dersom man ønsker arbeidsstatens system. Overgangsregler : Dersom lovendringen likevel gjennomføres, må alle som i dag er medlemmer av folketrygden og SPK få beholde sine rettigheter (“fryses” på dagens vilkår). Minstekrav til lokale ordninger : «Adekvat dekning» må i lov eller forskrift defineres til å tilsvare folketrygdens nivå for helse, pensjon, sykepenger og yrkesskade. Sentralt finansieringsansvar : Kostnadene for eventuelle lokale ordninger må dekkes av departementet sentralt, ikke av ambassadenes budsjetter eller de ansatte selv. Avslutning Vi ber Arbeids- og inkluderingsdepartementet forkaste lovforslaget i sin helhet. Dersom formålet er å sikre en mer ensartet praksis, må det heller utredes løsninger som gir reell valgfrihet for lokalt ansatte, ikke en kollektiv svekkelse av rettigheter. Dette forslaget vil ikke gjøre utenrikstjenesten mer attraktiv som arbeidsgiver. Det vil gjøre det vanskeligere å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere, og vil i praksis redusere tilliten mellom staten og dens egne ansatte. Vi ber derfor om at lovforslaget forkastes. Med vennlig hilsen Eva Bortne Sigrid Solhaug Lokalt ansatte ved Den norske ambassaden i Pretoria Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"