Til Kulturdepartementet
v/ Avdeling for likestilling, diskriminering og internasjonale saker
Høringssvar om regulering av såkalt «konverteringsterapi»Vi viser til høringsnotatet om såkalt «konverteringsterapi», datert 2. juli 2021. Human-Etisk Forbund er et humanistisk livssynssamfunn med mer enn 100.000 medlemmer. Vi arbeider for en sekulær stat og et livssynsåpent samfunn.
Høringsnotatet leverer gode vurderinger av behovet for et forbud mot å tilby såkalt «konverteringsterapi», og det foretar gode avgrensninger mot det som er, og selvfølgelig skal være, tillatt (sjelesorg, bønn etc.). Vi mener imidlertid at forslaget ikke går langt nok, og at departementet trekker tros- og livssynsfriheten for langt i forhold til hva den er ment å skulle beskytte.
Trosfriheten beskytter ikke retten til manipulering av andre menneskers seksualitet
Human-Etisk Forbund vil med dette høringssvaret begrunne hvorfor vi mener et generelt forbud mot å tilby såkalt «konverteringsterapi» står seg godt menneskerettslig. Et forbud vil ha et legitimt formål i å beskytte helse, personlig integritet og hindre diskriminering. Et forbud skal beskytte retten til en persons egen fysiske og psykiske helse og til å bestemme over sin egen seksuelle orientering og kjønnsidentitet.
Vi mener saken i mindre grad dreier seg om tros- og livssynsfrihet (Freedom of Religion of Belief – FoRB), og mer om hvordan staten skal ivareta rett til helse og ikke-diskriminering på grunnlag av seksuell legning og kjønnsidentitet. I den grad spørsmålet berører religionsfrihet, anser vi et generelt forbud som et nødvendig og forholdsmessig inngrep for å ivareta andres rettigheter og hindre diskriminering. Det er vanskelig å se at det skal være særlig inngripende i en persons religionsfrihet at man ikke tillates å tilby og utføre såkalt «konverteringsterapi» overfor andre mennesker. Det å utføre det departementet definerer som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte (evt. undertrykke) sin seksuelle legning eller kjønnsidentitet», kan vanskelig være en beskyttelsesverdig del av FoRB under en konvensjon med formål å fremme likeverd og hindre diskriminering.
FNs organer og eksperter anbefaler forbud mot såkalt «konverteringsterapi»
Human-Etisk Forbund mener det er godt belagt faglig og menneskerettslig, og med god støtte fra menneskerettighetsorganer som OHCHR og FNs uavhengige ekspert på beskyttelse mot vold og diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet, at statene bør forby såkalt «konverteringsterapi»
OHCHR slår fast at såkalt «konverteringsterapi» er uetisk, uvitenskapelig og ineffektivt, og at det i noen tilfeller må anses som tortur. Både Høykommissæren og FNs barnekomité anbefaler forbud.
Det bør innføres et generelt forbud mot såkalt «konverteringsterapi»
Departementet argumenterer godt for forbud mot å tilby såkalt «konverteringsterapi» til barn og unge. Human-Etisk Forbund støtter ubetinget dette, men mener det riktige er et generelt forbud mot å tilby «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte (evt. undertrykke) sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.»
Begrunnelsen er at tros- og livssynsfriheten ikke gir religiøse ledere eller andre noen rett til å bedrive såkalt «terapi» i form av ukvalifisert manipulerende påvirkning av utsatte mennesker som strever med å anerkjenne sin egen seksualitet eller kjønnsidentitet.
Slike aktiviteter faller utenfor rammen av trosfriheten, og må vurderes på samme måte som man vurderer behandling innen helsevesenet og innen alternativ behandling. Vi ser ingen gode argumenter for at en religiøs oppfatning skal gi noe frikort her. Staten har tvert imot et ansvar for å sikre borgernes helse, og unngå skadelige, nedverdigende, uetiske og uvitenskapelige former for «behandling» av naturlig seksuell variasjon. Det finnes nok dokumentasjon på at den gruppen «tilbudet» er rettet inn mot, har større helseutfordringer enn resten av befolkningen, og opplever mer diskriminering.
Begrepet «konverteringsterapi»
Vi foreslår at man finner et annet begrep enn «konverteringsterapi», fordi dette gir en slags faglig tyngde og anerkjennelse av det vi tidligere ville ha kalt kvakksalveri. Vi mener begge ledd i begrepet er problematiske, både forestillingen om at seksuell legning kan og eventuelt bør «konverteres» og begrepet «terapi» som dekker over at det her er snakk om ulike ukvalifiserte former for utilbørlig press som utøves i en skjev maktkonstellasjon. Som et minimum bør myndighetene omtale fenomenet i anførselstegn og sette «såkalt» foran.
Vurdering av hva FoRB verner
Vi mener Lovavdelingen i Justisdepartementet i sin tolkningsuttalelse langt på vei gjennomfører en god drøfting av tros- og livssynsfriheten (FoRB), men er likevel ikke enig i konklusjonen deres. Svakheten i vurderingen er at Lovavdelingen ikke i det hele tatt vurderer om FoRB kan sies å dekke rett til å utføre ukvalifisert behandling av andre mennesker. Vi mener det ligger utenfor rammen av det FoRB skal beskytte.
Lovavdelingen presenterer problemstillingen slik:
«Saken reiser flere problemstillinger, men den viktigste er nok om det skisserte forbudet utgjør et lovlig inngrep i retten til respekt for privatliv og familieliv, retten til religionsfrihet og retten til ytringsfrihet. Dette reiser spørsmål om et forbud mot «konverteringsterapi» kan anses som nødvendig i et demokratisk samfunn. Sentralt i denne vurderingen er om forbudet utgjør et forholdsmessig inngrep i de nevnte menneskerettighetene.»
Forslaget som drøftes handler om et eventuelt forbud mot å utføre, markedsføre og fremsette tilbud om «behandlingslignende påvirkningshandlinger som har til formål å få en eller flere bestemte personer til å endre eller fornekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.»
Vi forstår at Lovavdelingen besvarer sitt avgrensede mandat, men er likevel usikre på hvorfor de ikke går nærmere inn på om denne praksisen i det hele tatt kan anses å ligge innenfor kjernen av det FoRB skal beskytte. Vi mener det ligger utenfor, og at saken vel så mye skulle ha vært vurdert i lys av reglene som gjelder for helsehjelp og alternativ behandling.
Mens Lovavdelingen tydeliggjør hva de mener er kjernen i ytringsfrihetsprinsippet, foretar de ikke samme avklaring når det gjelder trosfriheten: «Ytringer som vil rammes av et eventuelt forbud, vil ikke ligge i kjernen av det ytringsfriheten skal beskytte, nemlig det fri ordskiftet, samtidig som ytringene vil kunne gripe sterkt inn i andres rett til privatliv.»
Vi kan ikke se at det å skulle drive ukvalifisert «behandling/terapi» overfor mennesker med en ikke-medisinsk indikasjon som homofili – eller i og for seg en anerkjent diagnose som kreft – skal være beskyttet av FoRB eller andre menneskerettigheter. Det er langt utenfor det FoRB skal verne om.
Human-Etisk Forbund er opptatt av å beskytte og utvikle tros- og livssynsfriheten. Desto viktigere er det å balansere den både i forhold til andre rettigheter og å avgrense den til det som er kjernen i trosfriheten. FoRB er en altfor viktig menneskerettighet til å misbrukes.
Det er legitimt å mene at homofili er galt, og å stille krav til samlivsform for å få verv og stillinger i et trossamfunn, basert på religiøse normer. Det er selvfølgelig også lov å ytre dette i samfunnsdebatten, og å prøve å flere til å mene det samme.
Vi er også enig med departementet i at sjelesorg, forbønnshandlinger og lignende er innen rammen av trosfriheten: «Forbudet er skissert slik at det fremdeles vil være adgang til å gi uttrykk for og forsøke å overbevise andre om sin religiøse tro straffritt, herunder å gi uttrykk for sin tro eller forsøke å overbevise andre i spørsmål knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet.»
1. Everyone has the right to freedom of thought, conscience and religion; this right includes the freedom to change his religion or belief and freedom, either alone or in community with others and in public or private, to manifest his religion or belief, in worship, teaching, practice and observance.
2. Freedom to manifest one`s religion or beliefs shall be subject only to such limitations as are prescribed by law and are necessary in a democratic society in the interests of public safety, for the protection of public order, health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others.
Ut fra konvensjonsbestemmelsene og praksis kan vi ikke se at religion fritar fra krav til medisinsk kompetanse for å behandle ulike tilstander, enten det er snakk om anerkjente diagnoser eller tilstander, for eksempel homofili, som vi i vårt samfunn ikke betrakter som diagnoser.
Det ligger innen rammen av FoRB selv å nekte å motta blodoverføring, men ikke å behandle kreft.
Etter denne drøftingen, vil vi konkludere med at det ligger innenfor rammen av trosfrihet å mene at homofili er galt, at enkelte posisjoner i et trossamfunn utelukkende kan besittes av heterofile menn, eller menn som lever i sølibat. Like klart som at dette ligger innenfor, bør det være at det ligger utenfor å drive ukvalifisert «behandling» med tanke på å endre et menneskes seksuelle legning.
Det er slik vi ser det, sakens kjerne: Statens ansvar for å ivareta borgernes helse
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer seksuell helse slik: «a state of physical, emotional, mental and social well-being in relation to sexuality.»
Vi vil peke på det departementets arbeidsgruppe skriver: «En behandling som tar utgangspunkt I at det er noe feil eller sykt i noe som er en helt grunnleggende del av en persons identitet, vil gripe inn i den enkeltes rett til å bestemme over sin egen identitet og også kunne ha et stort skadepotensiale, særlig der påvirkningshandlingen retter seg mot barn.»
Vi viser også til Barnekomiteens generelle kommentar nr 20 (2016), gjengitt i høringsnotatet og i Lovavdelingens gjennomgang.
Lovavdelingen skriver: «Etter vår vurdering er det klart at «konverteringsterapi» som eventuelt tilbys som helsetjeneste, ikke vil oppfylle de kravene til helsetjenesters kvalitet som kan utledes av ØSK artikkel 12. ØSK-komiteen har uttalt at helsetjenester skal være «scientifically and medically appropriate and of good quality.» Såkalt «konverteringsterapi» vil være i strid med blant annet forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, og kan rimeligvis ikke tilbys innen helsevesenet.
FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komitéen) skriver: «Violations of the obligation to protect follow from the failure of the State to take all necessary measures to safeguard persons within their jurisdiction from infringements of the right to health by third parties.»
ØSK-komitéen skriver videre at “The obligations to protect requires the States to take measures to prevent third parties from directly or indirectly interfering with the enjoyment of the right to sexual and reproductive health. The duty to protect requires States to put in place and implement laws and policies prohibiting conduct by third parties that causes harm to physical and mental integrity or undermines the full enjoyment of the right to sexual and reproductive health…”
Utfra de sitatene som er gjengitt over, er det vanskelig å forstå at staten kan frasi seg sitt ansvar her ved å henvise til FoRB. Behandling i helsevesenet er underlagt krav til autorisasjon, rapportering og tilsyn. Tilsvarende stilles det krav til alternativ behandling utenfor helsevesenet. På samme måte må også trossamfunn anses som en «third party» her.
Gjeldende lovverk i Norge
Helsepersonelloven gjelder i dag ikke når «konverteringsterapi» utføres utenfor helse- og omsorgstjenesten i kraft av for eksempel å være religiøs leder, åndelig veileder, coach eller forelder. Lov om alternativ behandling erstattet den tidligere kvakksalverloven, og gjør et forsøk på å gi et rammeverk for alternativ behandling som ligner på det som gjelder for helsevesenet.
Departementets høringsnotat presiserer at «Konverteringsterapi som skjer utenfor en religiøs kontekst, må på denne bakgrunn regnes som alternativ behandling. Dette vil omfattes av loven og være forbudt fordi slik terapi kan føre til vesentlig helseskade.»
Det er vanskelig å se at noe myndighetene har kunnskap om kan føre til vesentlig helseskade, bør tillates utført av ukvalifiserte uten tilsyn, under dekke av trosfriheten.
Konkluderende kommentarerUtredningen legger stor vekt på forskjellen mellom barn og ungdom uten samtykkekompetanse og myndige med samtykkekompetanse. Vi er langt på vei enige i at voksne, autonome individer stort sett må få gjøre hva de vil, og også foreta valg andre vil anse som dumme. Men vi mener det blir feil perspektiv her: Problemet er at trosfriheten ikke gir noe frikort til å opptre som behandlere uten autorisasjon eller tilsyn. Forslaget til regulering tar sikte på å forby tilbydere å markedsføre og utøve et «behandlingslignende» utilbørlig press, mens samtykkekompetanse handler om den andre parten i en skjev maktkonstellasjon, og det har her lite med saken å gjøre.
Om noe, må såkalt «konverteringsterapi» i religiøs regi kunne sammenlignes med alternativ behandling, hvor det på lik linje med helsevesenet ikke er tillatt.
Human-Etisk Forbund mener at tros- og livssynsfriheten ikke kan brukes til å gi uautorisert «behandling» eller «terapi» med siktemål å endre en annen persons seksuelle legning eller kjønnsidentitet.
Staten bør derfor følge opp anbefalingene om å hindre diskriminering og nedverdigende behandling på grunnlag av seksuell legning og kjønnsidentitet ved å innføre et generelt forbud mot såkalt «konverteringsterapi», og også bidra til at det ikke skjer med norske borgere i utlandet.
Utover det tar vi ikke stilling til mulig strafferamme eller om forbudet bør nedfelles i egen lov eller i straffeloven.
v/ Avdeling for likestilling, diskriminering og internasjonale saker
Høringssvar om regulering av såkalt «konverteringsterapi»Vi viser til høringsnotatet om såkalt «konverteringsterapi», datert 2. juli 2021. Human-Etisk Forbund er et humanistisk livssynssamfunn med mer enn 100.000 medlemmer. Vi arbeider for en sekulær stat og et livssynsåpent samfunn.
Høringsnotatet leverer gode vurderinger av behovet for et forbud mot å tilby såkalt «konverteringsterapi», og det foretar gode avgrensninger mot det som er, og selvfølgelig skal være, tillatt (sjelesorg, bønn etc.). Vi mener imidlertid at forslaget ikke går langt nok, og at departementet trekker tros- og livssynsfriheten for langt i forhold til hva den er ment å skulle beskytte.
Trosfriheten beskytter ikke retten til manipulering av andre menneskers seksualitet
Human-Etisk Forbund vil med dette høringssvaret begrunne hvorfor vi mener et generelt forbud mot å tilby såkalt «konverteringsterapi» står seg godt menneskerettslig. Et forbud vil ha et legitimt formål i å beskytte helse, personlig integritet og hindre diskriminering. Et forbud skal beskytte retten til en persons egen fysiske og psykiske helse og til å bestemme over sin egen seksuelle orientering og kjønnsidentitet.
Vi mener saken i mindre grad dreier seg om tros- og livssynsfrihet (Freedom of Religion of Belief – FoRB), og mer om hvordan staten skal ivareta rett til helse og ikke-diskriminering på grunnlag av seksuell legning og kjønnsidentitet. I den grad spørsmålet berører religionsfrihet, anser vi et generelt forbud som et nødvendig og forholdsmessig inngrep for å ivareta andres rettigheter og hindre diskriminering. Det er vanskelig å se at det skal være særlig inngripende i en persons religionsfrihet at man ikke tillates å tilby og utføre såkalt «konverteringsterapi» overfor andre mennesker. Det å utføre det departementet definerer som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte (evt. undertrykke) sin seksuelle legning eller kjønnsidentitet», kan vanskelig være en beskyttelsesverdig del av FoRB under en konvensjon med formål å fremme likeverd og hindre diskriminering.
FNs organer og eksperter anbefaler forbud mot såkalt «konverteringsterapi»
Human-Etisk Forbund mener det er godt belagt faglig og menneskerettslig, og med god støtte fra menneskerettighetsorganer som OHCHR og FNs uavhengige ekspert på beskyttelse mot vold og diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet, at statene bør forby såkalt «konverteringsterapi»
OHCHR slår fast at såkalt «konverteringsterapi» er uetisk, uvitenskapelig og ineffektivt, og at det i noen tilfeller må anses som tortur. Både Høykommissæren og FNs barnekomité anbefaler forbud.
Det bør innføres et generelt forbud mot såkalt «konverteringsterapi»
Departementet argumenterer godt for forbud mot å tilby såkalt «konverteringsterapi» til barn og unge. Human-Etisk Forbund støtter ubetinget dette, men mener det riktige er et generelt forbud mot å tilby «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte (evt. undertrykke) sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.»
Begrunnelsen er at tros- og livssynsfriheten ikke gir religiøse ledere eller andre noen rett til å bedrive såkalt «terapi» i form av ukvalifisert manipulerende påvirkning av utsatte mennesker som strever med å anerkjenne sin egen seksualitet eller kjønnsidentitet.
Slike aktiviteter faller utenfor rammen av trosfriheten, og må vurderes på samme måte som man vurderer behandling innen helsevesenet og innen alternativ behandling. Vi ser ingen gode argumenter for at en religiøs oppfatning skal gi noe frikort her. Staten har tvert imot et ansvar for å sikre borgernes helse, og unngå skadelige, nedverdigende, uetiske og uvitenskapelige former for «behandling» av naturlig seksuell variasjon. Det finnes nok dokumentasjon på at den gruppen «tilbudet» er rettet inn mot, har større helseutfordringer enn resten av befolkningen, og opplever mer diskriminering.
Begrepet «konverteringsterapi»
Vi foreslår at man finner et annet begrep enn «konverteringsterapi», fordi dette gir en slags faglig tyngde og anerkjennelse av det vi tidligere ville ha kalt kvakksalveri. Vi mener begge ledd i begrepet er problematiske, både forestillingen om at seksuell legning kan og eventuelt bør «konverteres» og begrepet «terapi» som dekker over at det her er snakk om ulike ukvalifiserte former for utilbørlig press som utøves i en skjev maktkonstellasjon. Som et minimum bør myndighetene omtale fenomenet i anførselstegn og sette «såkalt» foran.
Vurdering av hva FoRB verner
Vi mener Lovavdelingen i Justisdepartementet i sin tolkningsuttalelse langt på vei gjennomfører en god drøfting av tros- og livssynsfriheten (FoRB), men er likevel ikke enig i konklusjonen deres. Svakheten i vurderingen er at Lovavdelingen ikke i det hele tatt vurderer om FoRB kan sies å dekke rett til å utføre ukvalifisert behandling av andre mennesker. Vi mener det ligger utenfor rammen av det FoRB skal beskytte.
Lovavdelingen presenterer problemstillingen slik:
«Saken reiser flere problemstillinger, men den viktigste er nok om det skisserte forbudet utgjør et lovlig inngrep i retten til respekt for privatliv og familieliv, retten til religionsfrihet og retten til ytringsfrihet. Dette reiser spørsmål om et forbud mot «konverteringsterapi» kan anses som nødvendig i et demokratisk samfunn. Sentralt i denne vurderingen er om forbudet utgjør et forholdsmessig inngrep i de nevnte menneskerettighetene.»
Forslaget som drøftes handler om et eventuelt forbud mot å utføre, markedsføre og fremsette tilbud om «behandlingslignende påvirkningshandlinger som har til formål å få en eller flere bestemte personer til å endre eller fornekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.»
Vi forstår at Lovavdelingen besvarer sitt avgrensede mandat, men er likevel usikre på hvorfor de ikke går nærmere inn på om denne praksisen i det hele tatt kan anses å ligge innenfor kjernen av det FoRB skal beskytte. Vi mener det ligger utenfor, og at saken vel så mye skulle ha vært vurdert i lys av reglene som gjelder for helsehjelp og alternativ behandling.
Mens Lovavdelingen tydeliggjør hva de mener er kjernen i ytringsfrihetsprinsippet, foretar de ikke samme avklaring når det gjelder trosfriheten: «Ytringer som vil rammes av et eventuelt forbud, vil ikke ligge i kjernen av det ytringsfriheten skal beskytte, nemlig det fri ordskiftet, samtidig som ytringene vil kunne gripe sterkt inn i andres rett til privatliv.»
Vi kan ikke se at det å skulle drive ukvalifisert «behandling/terapi» overfor mennesker med en ikke-medisinsk indikasjon som homofili – eller i og for seg en anerkjent diagnose som kreft – skal være beskyttet av FoRB eller andre menneskerettigheter. Det er langt utenfor det FoRB skal verne om.
Human-Etisk Forbund er opptatt av å beskytte og utvikle tros- og livssynsfriheten. Desto viktigere er det å balansere den både i forhold til andre rettigheter og å avgrense den til det som er kjernen i trosfriheten. FoRB er en altfor viktig menneskerettighet til å misbrukes.
Det er legitimt å mene at homofili er galt, og å stille krav til samlivsform for å få verv og stillinger i et trossamfunn, basert på religiøse normer. Det er selvfølgelig også lov å ytre dette i samfunnsdebatten, og å prøve å flere til å mene det samme.
Vi er også enig med departementet i at sjelesorg, forbønnshandlinger og lignende er innen rammen av trosfriheten: «Forbudet er skissert slik at det fremdeles vil være adgang til å gi uttrykk for og forsøke å overbevise andre om sin religiøse tro straffritt, herunder å gi uttrykk for sin tro eller forsøke å overbevise andre i spørsmål knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet.»
1. Everyone has the right to freedom of thought, conscience and religion; this right includes the freedom to change his religion or belief and freedom, either alone or in community with others and in public or private, to manifest his religion or belief, in worship, teaching, practice and observance.
2. Freedom to manifest one`s religion or beliefs shall be subject only to such limitations as are prescribed by law and are necessary in a democratic society in the interests of public safety, for the protection of public order, health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others.
Ut fra konvensjonsbestemmelsene og praksis kan vi ikke se at religion fritar fra krav til medisinsk kompetanse for å behandle ulike tilstander, enten det er snakk om anerkjente diagnoser eller tilstander, for eksempel homofili, som vi i vårt samfunn ikke betrakter som diagnoser.
Det ligger innen rammen av FoRB selv å nekte å motta blodoverføring, men ikke å behandle kreft.
Etter denne drøftingen, vil vi konkludere med at det ligger innenfor rammen av trosfrihet å mene at homofili er galt, at enkelte posisjoner i et trossamfunn utelukkende kan besittes av heterofile menn, eller menn som lever i sølibat. Like klart som at dette ligger innenfor, bør det være at det ligger utenfor å drive ukvalifisert «behandling» med tanke på å endre et menneskes seksuelle legning.
Det er slik vi ser det, sakens kjerne: Statens ansvar for å ivareta borgernes helse
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer seksuell helse slik: «a state of physical, emotional, mental and social well-being in relation to sexuality.»
Vi vil peke på det departementets arbeidsgruppe skriver: «En behandling som tar utgangspunkt I at det er noe feil eller sykt i noe som er en helt grunnleggende del av en persons identitet, vil gripe inn i den enkeltes rett til å bestemme over sin egen identitet og også kunne ha et stort skadepotensiale, særlig der påvirkningshandlingen retter seg mot barn.»
Vi viser også til Barnekomiteens generelle kommentar nr 20 (2016), gjengitt i høringsnotatet og i Lovavdelingens gjennomgang.
Lovavdelingen skriver: «Etter vår vurdering er det klart at «konverteringsterapi» som eventuelt tilbys som helsetjeneste, ikke vil oppfylle de kravene til helsetjenesters kvalitet som kan utledes av ØSK artikkel 12. ØSK-komiteen har uttalt at helsetjenester skal være «scientifically and medically appropriate and of good quality.» Såkalt «konverteringsterapi» vil være i strid med blant annet forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, og kan rimeligvis ikke tilbys innen helsevesenet.
FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komitéen) skriver: «Violations of the obligation to protect follow from the failure of the State to take all necessary measures to safeguard persons within their jurisdiction from infringements of the right to health by third parties.»
ØSK-komitéen skriver videre at “The obligations to protect requires the States to take measures to prevent third parties from directly or indirectly interfering with the enjoyment of the right to sexual and reproductive health. The duty to protect requires States to put in place and implement laws and policies prohibiting conduct by third parties that causes harm to physical and mental integrity or undermines the full enjoyment of the right to sexual and reproductive health…”
Utfra de sitatene som er gjengitt over, er det vanskelig å forstå at staten kan frasi seg sitt ansvar her ved å henvise til FoRB. Behandling i helsevesenet er underlagt krav til autorisasjon, rapportering og tilsyn. Tilsvarende stilles det krav til alternativ behandling utenfor helsevesenet. På samme måte må også trossamfunn anses som en «third party» her.
Gjeldende lovverk i Norge
Helsepersonelloven gjelder i dag ikke når «konverteringsterapi» utføres utenfor helse- og omsorgstjenesten i kraft av for eksempel å være religiøs leder, åndelig veileder, coach eller forelder. Lov om alternativ behandling erstattet den tidligere kvakksalverloven, og gjør et forsøk på å gi et rammeverk for alternativ behandling som ligner på det som gjelder for helsevesenet.
Departementets høringsnotat presiserer at «Konverteringsterapi som skjer utenfor en religiøs kontekst, må på denne bakgrunn regnes som alternativ behandling. Dette vil omfattes av loven og være forbudt fordi slik terapi kan føre til vesentlig helseskade.»
Det er vanskelig å se at noe myndighetene har kunnskap om kan føre til vesentlig helseskade, bør tillates utført av ukvalifiserte uten tilsyn, under dekke av trosfriheten.
Konkluderende kommentarerUtredningen legger stor vekt på forskjellen mellom barn og ungdom uten samtykkekompetanse og myndige med samtykkekompetanse. Vi er langt på vei enige i at voksne, autonome individer stort sett må få gjøre hva de vil, og også foreta valg andre vil anse som dumme. Men vi mener det blir feil perspektiv her: Problemet er at trosfriheten ikke gir noe frikort til å opptre som behandlere uten autorisasjon eller tilsyn. Forslaget til regulering tar sikte på å forby tilbydere å markedsføre og utøve et «behandlingslignende» utilbørlig press, mens samtykkekompetanse handler om den andre parten i en skjev maktkonstellasjon, og det har her lite med saken å gjøre.
Om noe, må såkalt «konverteringsterapi» i religiøs regi kunne sammenlignes med alternativ behandling, hvor det på lik linje med helsevesenet ikke er tillatt.
Human-Etisk Forbund mener at tros- og livssynsfriheten ikke kan brukes til å gi uautorisert «behandling» eller «terapi» med siktemål å endre en annen persons seksuelle legning eller kjønnsidentitet.
Staten bør derfor følge opp anbefalingene om å hindre diskriminering og nedverdigende behandling på grunnlag av seksuell legning og kjønnsidentitet ved å innføre et generelt forbud mot såkalt «konverteringsterapi», og også bidra til at det ikke skjer med norske borgere i utlandet.
Utover det tar vi ikke stilling til mulig strafferamme eller om forbudet bør nedfelles i egen lov eller i straffeloven.
Med vennlig hilsen
Human-Etisk Forbund
Human-Etisk Forbund