Høringssvar - nei til forslag om regulering av konverteringsterapi
Se hele barnet i den grad det er mulig
Individets dype verdi
Se hele mennesket i den grad det er mulig
Vi må få lov til å være den vi er
Et forslag om forbud mot konverteringsterapi/samtale/kommunikasjon er å gå for langt inn i menneskers liv og jeg mener det ikke er det rette å gjøre. Det strider mot den allmenne rettferdighetssansen. Vi må kunne forvente og stille krav til at foreldre tar ansvar for oppdragelsen av sine barn. Jeg mener det er uansvarlig og skadelig for barnet og familien ved å åpne opp for denne veien. Mine meninger er først og fremst basert på hva jeg har sett med egne øyne og at jeg har ingen andre interesser enn at barn skal få de aller beste mulighetene i livet. Vi kan ikke styre livet til mennesker i detalj på denne måten ved å innføre et forbud mot konverteringsterapi. Vi kjenner ikke fullt og helt sannheten i barn og foreldres liv. Det er foreldrenes ansvar å støtte og veilede sine egne barn. Vi må også ha nok kunnskap, og slik jeg ser det vil vi aldri få nok kunnskap til at vi kan gå inn å regulere barn og foreldres liv på denne måten. Gode og gjennomtenkte beslutninger tar tid og det kan ta mange år å komme frem til de beste beslutningene. Vi må bearbeide den kunnskapen vi har tatt til oss og omgjøre til en forståelse. Hvordan det skjer er ulikt fra individ til individ. Vi kan også ta feil gjentatte ganger. Vi kan endre oss. Vi kan endre oss i vårt syn på oss selv og verden. Der kommer også våre personlige egenskaper, holdninger og verdier inn. Vi kan gjøre ting verre og det vil vi med sikkerhet gjøre om vi åpner opp for en lov som forbyr samtale/kommunikasjon med barnet. Forbud om konverteringsterapi vil gjøre barneoppdragelsen langt vanskeligere for foreldre og sette barn og foreldre i en vanskelig/umulig situasjon. Mennesket og livet er komplekst. Man bør være nysgjerrige og lete etter svar for å finne flere sannheter som tar knekken på illusjonene og får frem realiteten. Ved å innføre et forbud om konverteringsterapi, vil kunne ødelegge svært mye for barn og foreldre. Det er lett å se. Vi må se familien som en helhet. Vi kan ikke gjøre slikt uten å kjenne til barnets hele barndom/forløp/historikk uten å sette seg inn i hva alder, modning, utvikling, pedagogiske og det psykologiske aspektet. Vi vil aldri få alle svar. Man må også ha kjennskap i detalj hvordan barnet utvikler seg, kombinert med livserfaring, men det er ikke realistisk å forvente at utenforstående har dybdekunnskap om barnet. Vi må etterstrebe å se hele barnet med alle dets ulike behov og hvordan de behovene endrer seg etter hvert som tiden går. Barn er svært formbare og kommer til verden med blanke ark. Barn kan lett påvirkes i ulike retninger og her bør vi tenke oss godt om. Vi må gjøre langt mer for å være gode lyttere og søke å forstå barn hele veien – samtidig som vi utvikler oss. Her har vi en lang vei å gå slik jeg ser det. Vi kan aldri gi opp god kommunikasjon og et godt relasjonsarbeid. Gode relasjoner kan ikke skrives i stein gjennom en lov som forbyr og knebler, setter begrensninger for en fri relasjon. Det vil vi tape på. Vi gjør feil og kan lære gjennom våre feil og erfaringer vi gjør oss, med tiden til hjelp. Hva vi velger å gjøre er noe annet. Vi har ikke råd til være naive når det gjelder våre barn og vi må være realistiske med tanke på hva et forbud mot konverteringsterapi høyst sannsynlig kan føre til. Vi trenger også klokskap og sunn fornuft inn i disse beslutningene. Vi må ha mer tro på foreldre og deres kjærlighet til sine barn – dette er et viktig utgangspunkt. Vi må ha inn familieperspektivet . Vi må ha med foreldreperspektivet.
I hjemmet kommer vi sammen frem til de beste beslutningene i fellesskap – det er mulig. Det barn ikke forstår, kan de ta skade av. Vi må derfor sørge for at barn er med på forståelsen av det de skal være med på. Små barn vil forstå mer ettersom de blir eldre. Vi kan ikke forvente at barn/unge forstår noe de ikke er modne og utviklet nok til. Vi kan ikke forvente at barn forstår komplekse ting voksne forstår. Barn kan ikke forstå komplekse ting som ikke er tilpasset den enkeltes forståelse. Barns beste må gå utifra individulle behov - barna og ikke de voksnes behov der egoismen råder. Vi trenger grenser her.
Menneskeverd, respekt, likeverd, mangfold, samhold og fellesskap må fremdeles jobbes for, men forbud mot konverteringsterapi er ikke den rette veien å gå.
https://www.dagen.no/meninger/barn-og-ungdom-pa-eksperimentelt-alter/
https://idag.no/debattinnlegg/radikal-kjonnsteori-i-skolebokene/19.37365
https://www.psychalive.org/video-dr-allan-schore-attachment-trauma-effects-neglect-abuse-brain-development/
https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2019/06/11/barnehagene-har-kommet-altfor-tidlig-inn-i-barnas-liv/
https://www.dagsavisen.no/kultur/boker/2021/10/09/vi-lever-i-et-ekstremt-pornofisert-og-sexistisk-samfunn-mener-sexolog-blogger-og-tv-kjendis-iselin-guttormsen/
I BUFDIR sitt kunnskapsgrunnlag vedrørende konverteringsterapi kommer det fram at BUFDIR mener det var for kort tid og lite ressurser benyttet for å kartlegge omfanget av og innsikt i hvordan det gjøres og av hvem.
BUFDIR skriver følgende i konklusjonen sin:
"Som nevnt innledningsvis, er det noen svakheter ved denne kartleggingen som gjør at disse resultatene må tolkes med forsiktighet. For å kunne si noe om forekomst av konverteringsterapi i Norge med større sikkerhet, er det nødvendig med langt mer omfattende undersøkelser og annet type forskningsdesign enn det som var mulig innenfor tids- og budsjettrammen for dette oppdraget.
Denne kartleggingen gir imidlertid en sterk indikasjon på at konverteringsterapi finner sted i Norge. Bufdir anbefaler at det i fremtiden gjennomføres forskingsoppdrag for å få mer kunnskap om utbredelse, former, handlinger og konsekvenser av konverteringsterapi Norge."
Etter min mening er det for tynt kunnskapsgrunnlag med for få aktører av en side av saken å vedta nye norske lover på. Utsett lovforslaget til dette er kartlagt godt nok, og få med foreldreperspektivet med eksempler på hvordan konverteringsterapi ser ut overfor barn med kjønnsdysfori slik det påpekes av særlig fra Pasientorganisasjonen For Kjønnsingongruens.
Et forbud mot konverteringsterapi er ikke forenlig med oppdragelse av barn. Foreldre har et stort ansvar for å støtte og veilede barn best mulig gjennom hele oppveksten og det må vi kunne forvente at foreldre tar ansvar for. Jeg støtter ikke et forbud mot konverteringsterapi.
Se hele barnet i den grad det er mulig
Individets dype verdi
Se hele mennesket i den grad det er mulig
Vi må få lov til å være den vi er
Et forslag om forbud mot konverteringsterapi/samtale/kommunikasjon er å gå for langt inn i menneskers liv og jeg mener det ikke er det rette å gjøre. Det strider mot den allmenne rettferdighetssansen. Vi må kunne forvente og stille krav til at foreldre tar ansvar for oppdragelsen av sine barn. Jeg mener det er uansvarlig og skadelig for barnet og familien ved å åpne opp for denne veien. Mine meninger er først og fremst basert på hva jeg har sett med egne øyne og at jeg har ingen andre interesser enn at barn skal få de aller beste mulighetene i livet. Vi kan ikke styre livet til mennesker i detalj på denne måten ved å innføre et forbud mot konverteringsterapi. Vi kjenner ikke fullt og helt sannheten i barn og foreldres liv. Det er foreldrenes ansvar å støtte og veilede sine egne barn. Vi må også ha nok kunnskap, og slik jeg ser det vil vi aldri få nok kunnskap til at vi kan gå inn å regulere barn og foreldres liv på denne måten. Gode og gjennomtenkte beslutninger tar tid og det kan ta mange år å komme frem til de beste beslutningene. Vi må bearbeide den kunnskapen vi har tatt til oss og omgjøre til en forståelse. Hvordan det skjer er ulikt fra individ til individ. Vi kan også ta feil gjentatte ganger. Vi kan endre oss. Vi kan endre oss i vårt syn på oss selv og verden. Der kommer også våre personlige egenskaper, holdninger og verdier inn. Vi kan gjøre ting verre og det vil vi med sikkerhet gjøre om vi åpner opp for en lov som forbyr samtale/kommunikasjon med barnet. Forbud om konverteringsterapi vil gjøre barneoppdragelsen langt vanskeligere for foreldre og sette barn og foreldre i en vanskelig/umulig situasjon. Mennesket og livet er komplekst. Man bør være nysgjerrige og lete etter svar for å finne flere sannheter som tar knekken på illusjonene og får frem realiteten. Ved å innføre et forbud om konverteringsterapi, vil kunne ødelegge svært mye for barn og foreldre. Det er lett å se. Vi må se familien som en helhet. Vi kan ikke gjøre slikt uten å kjenne til barnets hele barndom/forløp/historikk uten å sette seg inn i hva alder, modning, utvikling, pedagogiske og det psykologiske aspektet. Vi vil aldri få alle svar. Man må også ha kjennskap i detalj hvordan barnet utvikler seg, kombinert med livserfaring, men det er ikke realistisk å forvente at utenforstående har dybdekunnskap om barnet. Vi må etterstrebe å se hele barnet med alle dets ulike behov og hvordan de behovene endrer seg etter hvert som tiden går. Barn er svært formbare og kommer til verden med blanke ark. Barn kan lett påvirkes i ulike retninger og her bør vi tenke oss godt om. Vi må gjøre langt mer for å være gode lyttere og søke å forstå barn hele veien – samtidig som vi utvikler oss. Her har vi en lang vei å gå slik jeg ser det. Vi kan aldri gi opp god kommunikasjon og et godt relasjonsarbeid. Gode relasjoner kan ikke skrives i stein gjennom en lov som forbyr og knebler, setter begrensninger for en fri relasjon. Det vil vi tape på. Vi gjør feil og kan lære gjennom våre feil og erfaringer vi gjør oss, med tiden til hjelp. Hva vi velger å gjøre er noe annet. Vi har ikke råd til være naive når det gjelder våre barn og vi må være realistiske med tanke på hva et forbud mot konverteringsterapi høyst sannsynlig kan føre til. Vi trenger også klokskap og sunn fornuft inn i disse beslutningene. Vi må ha mer tro på foreldre og deres kjærlighet til sine barn – dette er et viktig utgangspunkt. Vi må ha inn familieperspektivet . Vi må ha med foreldreperspektivet.
I hjemmet kommer vi sammen frem til de beste beslutningene i fellesskap – det er mulig. Det barn ikke forstår, kan de ta skade av. Vi må derfor sørge for at barn er med på forståelsen av det de skal være med på. Små barn vil forstå mer ettersom de blir eldre. Vi kan ikke forvente at barn/unge forstår noe de ikke er modne og utviklet nok til. Vi kan ikke forvente at barn forstår komplekse ting voksne forstår. Barn kan ikke forstå komplekse ting som ikke er tilpasset den enkeltes forståelse. Barns beste må gå utifra individulle behov - barna og ikke de voksnes behov der egoismen råder. Vi trenger grenser her.
Menneskeverd, respekt, likeverd, mangfold, samhold og fellesskap må fremdeles jobbes for, men forbud mot konverteringsterapi er ikke den rette veien å gå.
https://www.dagen.no/meninger/barn-og-ungdom-pa-eksperimentelt-alter/
https://idag.no/debattinnlegg/radikal-kjonnsteori-i-skolebokene/19.37365
https://www.psychalive.org/video-dr-allan-schore-attachment-trauma-effects-neglect-abuse-brain-development/
https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2019/06/11/barnehagene-har-kommet-altfor-tidlig-inn-i-barnas-liv/
https://www.dagsavisen.no/kultur/boker/2021/10/09/vi-lever-i-et-ekstremt-pornofisert-og-sexistisk-samfunn-mener-sexolog-blogger-og-tv-kjendis-iselin-guttormsen/
I BUFDIR sitt kunnskapsgrunnlag vedrørende konverteringsterapi kommer det fram at BUFDIR mener det var for kort tid og lite ressurser benyttet for å kartlegge omfanget av og innsikt i hvordan det gjøres og av hvem.
BUFDIR skriver følgende i konklusjonen sin:
"Som nevnt innledningsvis, er det noen svakheter ved denne kartleggingen som gjør at disse resultatene må tolkes med forsiktighet. For å kunne si noe om forekomst av konverteringsterapi i Norge med større sikkerhet, er det nødvendig med langt mer omfattende undersøkelser og annet type forskningsdesign enn det som var mulig innenfor tids- og budsjettrammen for dette oppdraget.
Denne kartleggingen gir imidlertid en sterk indikasjon på at konverteringsterapi finner sted i Norge. Bufdir anbefaler at det i fremtiden gjennomføres forskingsoppdrag for å få mer kunnskap om utbredelse, former, handlinger og konsekvenser av konverteringsterapi Norge."
Etter min mening er det for tynt kunnskapsgrunnlag med for få aktører av en side av saken å vedta nye norske lover på. Utsett lovforslaget til dette er kartlagt godt nok, og få med foreldreperspektivet med eksempler på hvordan konverteringsterapi ser ut overfor barn med kjønnsdysfori slik det påpekes av særlig fra Pasientorganisasjonen For Kjønnsingongruens.
Et forbud mot konverteringsterapi er ikke forenlig med oppdragelse av barn. Foreldre har et stort ansvar for å støtte og veilede barn best mulig gjennom hele oppveksten og det må vi kunne forvente at foreldre tar ansvar for. Jeg støtter ikke et forbud mot konverteringsterapi.