Høringsuttalelse om endringer i pasientjournalloven – nasjonal digital samhandling til beste for pasienter og brukere
NK-TSB støtter forslaget endringer i pasientjournalloven som legger det rettslige grunnlaget for målet «Én innbygger – én journal».
Departementets forslag i høringsnotatet legger det rettslige grunnlaget for målet Én innbygger – én journal som er en samlebetegnelse på målene for ikt-utviklingen. Dette målet forutsetter en nasjonal digital datainfrastruktur som utgjør en nasjonal løsning – en «overbygning» for samhandling.
Formålet med en nasjonal infrastruktur er effektiv digital samhandling mellom pasient og helsepersonell og mellom helsepersonell i kommunal, privat og statlig helse- og omsorgstjeneste. Den kan inneholde journalopplysninger og annen informasjon som benyttes i samhandling for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til enkeltpersoner
Forslaget innebærer endringer i pasientjournalloven § 10 og disse er hver for seg hjemlet i lov. Forslaget åpner for å gi forskrifter om nasjonal datainfrastruktur som vil være knyttet til samhandling mellom de ulike aktørene og komponentene, samt ansvarsforholdene i samhandlingen.
En stor del av pasienter som henvises til eller er under behandling for rus- og/eller avhengighetslidelser har sammensatte problemer som tilsier at det er behov for behandlingsinnsats fra flere aktører på ulike nivåer i helsetjenesten, ofte over lang tid. Innenfor fagområdet tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det en rekke aktører utenfor helseforetakene, både med (private sykehus, private avtalepartnere med driftsavtale med RHF ene) men også uten avtaler med RHFene (kommersielle aktører, såkalte «fritt behandlingsvalg-leverandører). Etablerte offentlige e-helseløsninger er viktige for dialog mellom behandlingsinstanser.
Departementet foreslår også en lovendring som sikrer hjemmel for å automatisere individuelle administrative vedtak først og fremst knyttet til saksbehandling av refusjonskrav ifb. pasientreiser, som i praksis utgjør en stor mengde refusjonskrav. Departement foreslår at dette gjøres ved et tillegg i pasientjournalloven § 11 og folketrygdloven § 21-11a.
NK-TSB støtter forslaget som bare gjelder når avgjørelsen er lite inngripende overfor den enkelte.
I tillegg foreslår departementet at det i pasientjournalloven § 11 presiseres at helse- og omsorgstjenesten kan behandle journalopplysninger for å utvikle og teste behandlingsrettede helseregistre, dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.
NK-TSB støtter forslaget som innebærer anledning til å benytte slike data kun i lukkede utviklings- og testmiljøer.
NK-TSB støtter forslaget endringer i pasientjournalloven som legger det rettslige grunnlaget for målet «Én innbygger – én journal».
Departementets forslag i høringsnotatet legger det rettslige grunnlaget for målet Én innbygger – én journal som er en samlebetegnelse på målene for ikt-utviklingen. Dette målet forutsetter en nasjonal digital datainfrastruktur som utgjør en nasjonal løsning – en «overbygning» for samhandling.
Formålet med en nasjonal infrastruktur er effektiv digital samhandling mellom pasient og helsepersonell og mellom helsepersonell i kommunal, privat og statlig helse- og omsorgstjeneste. Den kan inneholde journalopplysninger og annen informasjon som benyttes i samhandling for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til enkeltpersoner
Forslaget innebærer endringer i pasientjournalloven § 10 og disse er hver for seg hjemlet i lov. Forslaget åpner for å gi forskrifter om nasjonal datainfrastruktur som vil være knyttet til samhandling mellom de ulike aktørene og komponentene, samt ansvarsforholdene i samhandlingen.
En stor del av pasienter som henvises til eller er under behandling for rus- og/eller avhengighetslidelser har sammensatte problemer som tilsier at det er behov for behandlingsinnsats fra flere aktører på ulike nivåer i helsetjenesten, ofte over lang tid. Innenfor fagområdet tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det en rekke aktører utenfor helseforetakene, både med (private sykehus, private avtalepartnere med driftsavtale med RHF ene) men også uten avtaler med RHFene (kommersielle aktører, såkalte «fritt behandlingsvalg-leverandører). Etablerte offentlige e-helseløsninger er viktige for dialog mellom behandlingsinstanser.
Departementet foreslår også en lovendring som sikrer hjemmel for å automatisere individuelle administrative vedtak først og fremst knyttet til saksbehandling av refusjonskrav ifb. pasientreiser, som i praksis utgjør en stor mengde refusjonskrav. Departement foreslår at dette gjøres ved et tillegg i pasientjournalloven § 11 og folketrygdloven § 21-11a.
NK-TSB støtter forslaget som bare gjelder når avgjørelsen er lite inngripende overfor den enkelte.
I tillegg foreslår departementet at det i pasientjournalloven § 11 presiseres at helse- og omsorgstjenesten kan behandle journalopplysninger for å utvikle og teste behandlingsrettede helseregistre, dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.
NK-TSB støtter forslaget som innebærer anledning til å benytte slike data kun i lukkede utviklings- og testmiljøer.