Dato: 15.10.2021 Høringssvar fra Norsk Psykoabalytisk forening Generelt oppfatter vi at høringsnotatet som abstrakt og at det er vanskelig å få et helhetlig bilde av hvordan klinisk praksis blir påvirket av forslagene for fremtiden. Vi oppfatter intensjoner og visjoner som godartet, men fremtidens praksis for å ivareta taushetsplikt på journalfeltet flyttes på mange måter ut av den enkelte pasient-behandlerrelasjon. Ansvaret for å styre tilganger ligger høyere opp i systemet enn det enkelte behandlingsrom, mens ansvaret for å sperre og begrense informasjonsflyt legges ned til pasient og det enkelte helsepersonellet. Det er ikke gitt at dette vil fungere til beste for at paienten vil oppleve at sikkerhet og trygghet er i varetatt. Det vil kreve både kompetanse, opptrening og tid hos pasienter og helsepersonell, som ikke kan tas for gitt. I en travel hverdag forutsetter ivaretagelsen av tausjetsplikt ifølge forslaget at pasient og behandler sammen må sette av tid til å gjennomgå journal, vurdere hva som evt. skal sperres eller begrenses for innsyn. Dette innebærer tidsbruk, metodespørsmål og spørsmål om informert samtykke fra pasienten. Hvor mye informasjon og opplæring trenger den enkelte pasient for å forstå sin egen rettighet til å sperre og begrense informasjonsflyt? Gjleder det hele journalen eller deler. Hvordan gjør en dette teknisk?Det er mange uklarheter i forslaget. Til syvende og sist vil pasientens erhvervede kometanse om egne rettigheter og hva som er nyttig informasjon å dele være garantisten for trygg deling av sensitiv informasjon. Vi slulle ønsket at slike spørsmål var ytterligere belyst. Vi vil anbefale at følgekonsekvenser følges opp av evaluering, systematiske undersøkelser og forskning. Vi uttaler oss primært med bakgrunn i erfaringer fra det psykiske helsefeltet. Vi skulle ønske at problemstillingene nevnt under punkt 5.4.1. Særlig om forholdet mellom somatisk, rus og psykiatri, hadde blitt bedre undersøkt og utredet. Både med henblikk på problemforståelse, alvorlighet og risiki for pasienter. I lys av departementets ambisjoner i innledning om ivaretagelse av pasientens personvern og pasientsikkerhet (s. 4 og 5) framstår det å legge ansvaret tilbake på virksomhetene i form av setningen; "Det er et virksomhetsansvar å vurdere å komme disse utfordringene i møte" som for svakt til å oppfylle intensjonene på dette punketet. Vår begrunnelse: Uansett hvor sikkert og gradert informasjon fra psykisk helsevern er så er informasjonen fra denne «behandlingstjenesten» sensitiv på en ytterligere og annerledes måte slik at vi vil foreslår at informasjon innenfor dette feltet får en annen type gradering og er regulert for seg selv enten det er i lov eller forskrift, helst lov som ligger noe «over» forskriften. - Allerede i dag har vi hørt eksempler på «her er det mye psykiatri» uttalt fra helsepersonell etter å ha lest pasientens kjernejournal. En kommentar som kan oppleves nedlatende (og også være ment slik) og som kan si en del om en mulig forutinntatthet. For en lege innen gastro for eksempel kan detsynes det er overveldende «mye psykiatri» når de ser at en pas. har 40 enkeltkonsultasjoner ramset opp (slik som i kjernejournal allerede gjør) som er en ukentlig terapi i et år. Et år i ukentlig terapi er ikke er en lang psykoterapi ut fra en psykologs synspunkt, men kan virke dels svimlende omfattende for annet helsepersonell sitt perspektiv. - En har videre hørt pasienterfaringer der velmenende leger eller sykepleiere har snakket om overgrep som angitt i epikrise de har lest. Å snakke om overgrep i en snarlig konsultasjon på sykesengen når en har brukket benet eller har en kreft er totalt annerledes, og upassende for å si det mildt, enn å komme frem med dette i en tillitsfull relasjon med en terapeut en har kjent over tid. Dette ovennevnte er eksempler på informasjon som kan bli svært uheldig siden det blir brukt i andre situasjoner og kan være helt uavhengig av en streng gradering; en overlege med all verdens doktorgrader og alle mulige sikkerhetsgraderinger trenger ikke å være inneforstått med psykoterapiens private rom. Om ikke behandlere kan være sikker på at svært sensitiv og privat informasjon er sikret streng konfidensialitet vil det kunne bli journalskriving som kan bli «tomme» for informasjon. Konkret informasjon om type vold vil bli til «pasienten har vært utsatt for overgrep» for eksempel der det kan være vanskelig å få tak i alvorlighet bl.a. Den største kategorien av risiki under punkt 5.4.1. i høringsnotatet er tillitsbrudd. Vi som arbeider som behandlere i det psykiske helsevernet vet av erfaring at slike tillitsbrudd har skjedd ved flere anledninger. Der informasjonsflyt mellom aktører ikke har blitt kalibrert eller samført mellom fagfeltene i tett nok samarbeid med pasienten. Slike brudd med intensjonen i informasjonsdeling kan i verste fall føre til en forverret helsetilstand akutt eller på lengre sikt for pasienten. Generelt tenker vi at samhandling innenfor psykisk helsevern og mellom somatikk og psykisk helsevern ikke løses alene av å lese journalene til hverandre. Særlig mellom så forskjellige fagfelt som somatikk og psykisk helsevern trenger informasjon, selv om den vurderes som relevant og nødvendig journalopplysning å "oversettes" og helst kommuniseres i direkte dialog, med pasienten til stede for å sikre at informasjonen blir forstått i sin kontekst, som eksemplene over belyser. For Norsk Psykoanalytisk forening, Kari Tenmann Styreleder Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
