SOS-barnebyer takk for muligheten til å komme med høringsuttalelse til forslaget om ny lov og forskrift om "Statlig tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige i asylmottak"
SOS-barnebyer støtter forslaget til ny lov og forskrift om «Statlige tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak».
Vi oppfordrer departementet om å inkorporere og henvise til FN’s Retningslinjene for alternativ omsorg. Dette vil styrke forslagene til lov og forskrift om «Statlig tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak» og gi en god forankring inn mot Norges forpliktelser til Barnekonvensjonen. Paragraf 140-147 i Retningslinjene for alternativ omsorg kan i særlig grad knyttes opp mot forslagene:
Gjennom barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 2 er Norge pålagt å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 22 at dersom det ikke er mulig å finne foreldre eller andre familiemedlemmer til barn som søker flyktningstatus, skal barnet gis samme beskyttelse i henhold til konvensjonen som ethvert annet barn som av en aller annen grunn midlertidig eller permanent er berøvet sitt familiemiljø.
Barnekonvensjonen artikkel 20 slår fast at et barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten. I samsvar med nasjonal lovgivning skal staten sikre alternativ omsorg. Slik omsorg kan om nødvendig være plassering i institusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til behov for kontinuitet og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.
Etter barnekonvensjonen artikkel 25 skal staten anerkjenne at et barn som er blitt plassert av kompetente myndigheter for å få omsorg, beskyttelse eller behandling, har rett til periodisk vurdering av den behandling barnet får og av alle andre forhold som har betydning for plasseringen av barnet.
SOS-barnebyer foreslår at forankringen til FN’s retningslinjer bringes inn allerede i innledningen til lovforslaget og forskrift.
Norge er forpliktet til å forholde seg til FN’s menneskerettigheter, Barnekonvensjonen og derunder Retningslinjer for alternativ omsorg. Ved å forankre opp mot disse forpliktelsene i lovforslaget og forskrift vil Norge tydeliggjøre dette.
Vi viser for øvrig til Barnekomiteens generelle kommentarer fra 2012, para 79, 81 og 88 ( https://ohchr.org/Documents/HRBodies/CRC/Discussions/2012/DGD2012ReportAndRecommendations.pdf ) og til Norges Nasjonale Institusjon for Menneskerettigheter sin rapport: Temarapport-2016-Omsorg-for-enslige-mindreårige-asylsøkere.pdf (nhri.no) .
SOS-barnebyer støtter forslaget til ny lov og forskrift om «Statlige tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak».
Vi oppfordrer departementet om å inkorporere og henvise til FN’s Retningslinjene for alternativ omsorg. Dette vil styrke forslagene til lov og forskrift om «Statlig tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak» og gi en god forankring inn mot Norges forpliktelser til Barnekonvensjonen. Paragraf 140-147 i Retningslinjene for alternativ omsorg kan i særlig grad knyttes opp mot forslagene:
Gjennom barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 2 er Norge pålagt å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 22 at dersom det ikke er mulig å finne foreldre eller andre familiemedlemmer til barn som søker flyktningstatus, skal barnet gis samme beskyttelse i henhold til konvensjonen som ethvert annet barn som av en aller annen grunn midlertidig eller permanent er berøvet sitt familiemiljø.
Barnekonvensjonen artikkel 20 slår fast at et barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten. I samsvar med nasjonal lovgivning skal staten sikre alternativ omsorg. Slik omsorg kan om nødvendig være plassering i institusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til behov for kontinuitet og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.
Etter barnekonvensjonen artikkel 25 skal staten anerkjenne at et barn som er blitt plassert av kompetente myndigheter for å få omsorg, beskyttelse eller behandling, har rett til periodisk vurdering av den behandling barnet får og av alle andre forhold som har betydning for plasseringen av barnet.
SOS-barnebyer foreslår at forankringen til FN’s retningslinjer bringes inn allerede i innledningen til lovforslaget og forskrift.
Norge er forpliktet til å forholde seg til FN’s menneskerettigheter, Barnekonvensjonen og derunder Retningslinjer for alternativ omsorg. Ved å forankre opp mot disse forpliktelsene i lovforslaget og forskrift vil Norge tydeliggjøre dette.
Vi viser for øvrig til Barnekomiteens generelle kommentarer fra 2012, para 79, 81 og 88 ( https://ohchr.org/Documents/HRBodies/CRC/Discussions/2012/DGD2012ReportAndRecommendations.pdf ) og til Norges Nasjonale Institusjon for Menneskerettigheter sin rapport: Temarapport-2016-Omsorg-for-enslige-mindreårige-asylsøkere.pdf (nhri.no) .