Abelia

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer over 2.600 virksomheter med rundt 56.000 årsverk. Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. Dette inkluderer blant annet skoler og barnehager.

Abelia organiserer mange private barnehager. Noen er organisert som stiftelser, mens andre er organisert som aksjeselskap. Uavhengig av eierform har alle vært vesentlige bidragsytere til barnehageforliket som har ført til full barnehagedekning. De har som sitt primære mål å være med å på løse et samfunnsoppdrag og tilby og videreutvikle trygge barnehager med god omsorg og høy pedagogisk kvalitet.

Abelia deler utvalgets refleksjoner rundt viktigheten av gode barnehager og at investeringer i barns nåtid åpner mulighetene for barnas fremtid, med tanke på fremtidig utdanning, helse og etter hvert arbeid. Barnehageforliket i 2003 la grunnlaget for en oppbygning i sektoren som nå har gitt oss nær sagt full barnehagedekning, og et tilbud som foreldrene opplever er av høy kvalitet. Det framstår som et meget godt eksempel på hvordan offentlig og privat samarbeid er godt egnet til å løse større samfunnsoppdrag.

Nå som det er oppnådd tilnærmet full barnehagedekning, gjenstår det to overordnede mål ved norsk barnehagepolitikk: 1. Å sikre god kvalitet ved barnehager over hele landet. 2. Legge til rette for et mangfold av tilbud som møter ulike behov med mulighet for foreldrene til å velge det som er best for sine barn. Med det som utgangspunkt er det fornuftig å foreta en vurdering av om dagens regulering av sektoren er den mest hensiktsmessige for fremtiden, eller om det er behov for justeringer.

Abelia mener at mangfold i sektoren er viktig for god kvalitetsutvikling, lokal tilpasning og valgfrihet for familiene. Investeringer i dette, krever forutsigbarhet og langsiktighet for barnehageeierne. Rapporten fremhever forutsigbarhet og langsiktighet som forutsetninger for å kunne drive gode barnehager. Abelia sin vurdering er derimot at Storbergutvalgets forslag om lokal samhandlings­modell med høy sannsynlighet vil svekke muligheten til å nå nettopp disse målene.

Selv i dag med et nasjonalt system for finansiering er det store variasjoner mellom i tilskuddene barnehagene mottar fra de enkelte kommunene, faktisk opptil 100.000 i forskjell per år for et enkelt barn. Dette er en viktig årsak til de store forskjellene i økonomien til de enkelte barnehagene og hvor opptil 40% har gått med underskudd de siste årene.

Det er grunn til å tro at dersom kommunene i tillegg gis økt frihet til å etablere egne kriterier for finansiering, differensierte tilskudd og får adgang til å bestemme hvem som skal motta kapitaltilskudd - så vil ulikheten i finansieringen av barnehagene mellom kommunene øke ytterligere. Forutsetningene for å nå målet om levere et godt og trygt tilbud med høy kvalitet til alle barn, uavhengig av hvilken kommune de bor i, vil dermed svekkes tilsvarende.

Abelia mener at transparens er viktig for å sikre at fellesskapets midler brukes etter hensikten og til fellesskapets beste. Det er i alles interesse å sikre et godt fakta- og kunnskapsgrunnlag. Erfaring viser også at det motsatte fort fører til spekulasjoner, noe som hverken tjener hverken samfunnets eller de private aktørene sine interesser.

Utvalget foreslår et krav om at hver enkelt barnehage organiserer som et selvstendig rettssubjekt. Det foreligger rapporter fra både Oslo Economics og KPMG om konsekvensene ved å innføre et slikt krav. Begge påviser at dette kravet vil medføre vesentlige merkostnader for barnehagene.

Abelia støtter derfor ikke forslaget om å innføre et selvstendig rettssubjekt for hver enkelt barnehage. I stedet støtter Abelia regjeringens forslag om krav til et regnskapsmessig skille. Dette vil ivareta kravene åpenhet og transparens, samtidig som en unngår vesentlig merarbeid som trekker ressurser fra det som ellers kunne ha vært brukt til å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet.

Utvalget foreslår at kommunene skal kunne bestemme både finansieringsform, finansieringsnivå og lengden på kontrakten med private barnehager i egen kommune. For private barnehager vil dette nødvendigvis bety at rammebetingelsene blir mer uforutsigbare med følgende konsekvenser:

· Kortsiktig finansiering vil minske mangfoldet av barnehager. Mangfold av små, store, private, ideelle og kommunale har av mange vært trukket fram som noe av det mest vellykkede med norsk barnehagepolitikk siden barnehageforliket i 2003. Det er også et mangfold av ulike satsinger som f.eks. idrettsbarnehager, gårdsbarnehager, friluftsbarnehager etc. Nå som det er tilnærmet full barnehagedekning bidrar dette mangfoldet til at foreldre har muligheter til å velge barnehager de mener er best for sitt barn. Denne utviklingen har vært mulig fordi ulike typer barnehageeiere kan ha et langsiktig perspektiv på sine investeringer. Med tidsbegrensede kontrakter vil gjerne utviklingen gå i retning av at private aktører driver sine barnehager i kommunale bygg, og at tilbudet i liten grad vil variere. Det vil ramme mangfoldet av barnehager og forelderens valgfrihet.

Å jobbe systematisk med kvalitet tar tid. Barnehageeier har overordnet ansvar for kvaliteten i sin barnehage/i sine barnehager og skal derfor jobbe med systematiske tiltak som sikrer dette. Dette krever forutsigbare rammevilkår. Abelia savner en vurdering av private barnehagers muligheter til å innovere og tilby økt kvalitet, når ulike innskrenkninger av barnehagenes handlefrihet foreslås innført.

Det er mye som tyder på at private barnehager ikke bare har vært med på å bygge opp barnehagekapasiteten i kommunene og landet, men de har også i aller høyeste grad vært med på og er med på å drive kontinuerlig utvikling av kvalitet i barnehagene. Ett eksempel på dette er Espiras arbeid med "Espira BLIKK". Espira BLIKK er et langsiktig og systematisk arbeid med kvalitetsutvikling som bygger på forskning og anbefalinger fra OECD. Metodikken i Espira BLIKK kan være til inspirasjon for både offentlig og private barnehager. I Espira BLIKK vurderes den pedagogiske kvaliteten, både internt i barnehagen og av et vurderingsteam fra en annen barnehage. Erfaring viser at den barnehagen som vurderes ofte opplever egen pedagogisk kvalitet som bedre internt, enn av de som kommer utenfra. Dette starter igjen prosesser i barnehagen der de ansatte reflekterer over egen pedagogiske praksis og der de systematisk jobber med å utvikle denne. Det finnes få raske løsninger når det gjelder kvalitetsutvikling i barnehagen, men det er mulig å være i stadig utvikling dersom man har gode verktøy og jobber systematisk.

Disse erfaringene deler de private barnehagene mer enn gjerne med de kommunale barnehagene. Det kan både være som et bidrag til en vedtatt satsning i kommunen og komme i tillegg til dette. Men dersom det blir et krav om at barnehagen kun skal forholde seg til den kommunalt bestemte satsning og kun får finansiering dersom de avgrenser sitt arbeid med kvalitetsutvikling til det, så vil både de kommunale og private barnehagene gå glipp av verdifull opparbeidet kompetanse.

Abelia frykter derfor at konsekvensene av disse forslagene fort kan bli:

Anmodningen fra Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet 2021 var et hurtigarbeidende utvalg for å utrede finansieringen av private barnehager. Abelia er bekymret for at utvalget ikke har hatt rom til å gå tilstrekkelig i dybden og at rapporten dermed gir et utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om de mulige konsekvensene for barnehagesektoren som helhet.

Abelia frykter at de foreslåtte meget omfattende tiltakene innenfor regulering av barnehagesektoren vil ha store konsekvenser for de private barnehagene. Derfor vil vi understreke viktigheten av at tilstrekkelig utredning gjennomføres for å motvirke eventuelle uønskede virkninger, med henvisning til Regjeringens utredningsinstruks.

Abelia anbefaler regjeringen til å også vurdere tiltakene i mindretallet sitt forslag – Kvalitets- og mangfoldsmodellen.