Som en av landets eldste menighetsbarnehager ønsker jeg å kommentere storbergsutvalgets rapport.
Utfordringen med flertallets foreslåtte modell er at den i svært stor grad bygger på en tillitsrelasjon til kommunene og bruker ordene kan og bør svært mye. Der man har en god relasjon mellom politisk flertall og våre barnehager, vil de klare seg fint, mens der relasjonene til makta er dårligere, vil de private barnehagene, inkludert de ideelle, fort årelates og dø hen og dette er dessverre noe man ser i flertallet av norske kommuner. Når 41% av ideelle enkeltstående barnehager gikk med underskudd i 2019, fremstår det som svært risikabelt å skulle legge opp til en ny modell der kommunen kan velge å gjennomføre satsinger i kommunale barnehager som ikke vil utløse midler til de private. Vi tror slike midler er viktige for at private barnehager skal utvikle seg i takt med resten av feltet.
Derfor vil vi støtte Kvalitets- og mangfoldsmodellen som mindretallet i utvalget foreslår. Også her er tanken om et grunntilskudd inne, men her som en hjørnesten, ikke en mulighet. Denne modellen gir større forutsigbarhet, da det beholder nasjonale standarder for tilskudd. Den viderefører likebehandlingsprinsippet mellom kommunale og private barnehager, og gir, slik vi ser det, størst sannsynlighet for fortsatt sunn drift i landets menighetsbarnehager. Den setter heller ikke krav til at hver barnehage blir eget rettssubjekt. I sum vil dette derfor være den beste løsningen for våre medlemmer, både økonomisk og profilmessig.
· Lokal samhandlingsmodell vil gi større usikkerhet for private aktører både økonomisk, med en total mindre ramme å drifte barnehage på. Og politisk hvor driftsvilkår kan endre seg over natten dersom kommunestyret l selv skal kunne regulere dette, uten noe form for rettsvern for eksisterende barnehager.
· Det er en manglende tillit til lokalt selvstyre blant private aktører siden innføring av rammeoverføringer. Dette er et erfaringsgrunnlag både ideelle, enkeltstående og kommersielle har erfart i flere kommuner. Lokal samhandlingsmodell vil slik den er utformet sannsynlig medføre betydelig økning i styringskostnader og konflikthåndtering. Ressurser som bedre kunne vært kanalisert til økt bemanning og kvalitetsutvikling.
· Lokal samhandlingsmodell vil forsterke og øke ulikhetene mellom tjenestetilbudet i de ulike kommunene. Den eneste måten å sikre god kvalitet i alle kommuner med en slik modell, vil være skjerpende nasjonale kvalitetskrav som alle kommuner må forholde seg til utover dagens lovkrav, blant annet knyttet til faktisk bemanning i løpet av dagen samt ledelse.
· Kvalitets- og mangfoldsmodellen sikrer en større utjevning mellom kommunene og like tilskudd. Modellen krever en mer tydelig presisering når det kommer til utjevning av forskjell mellom private barnehager som i dag har god økonomi og de som har dårlig økonomi der dette er knyttet til strukturelle faktorer.
· Vi støtter ikke flertallets lokal samhandlingsmodell slik den er presentert i rapporten.
Utfordringen med flertallets foreslåtte modell er at den i svært stor grad bygger på en tillitsrelasjon til kommunene og bruker ordene kan og bør svært mye. Der man har en god relasjon mellom politisk flertall og våre barnehager, vil de klare seg fint, mens der relasjonene til makta er dårligere, vil de private barnehagene, inkludert de ideelle, fort årelates og dø hen og dette er dessverre noe man ser i flertallet av norske kommuner. Når 41% av ideelle enkeltstående barnehager gikk med underskudd i 2019, fremstår det som svært risikabelt å skulle legge opp til en ny modell der kommunen kan velge å gjennomføre satsinger i kommunale barnehager som ikke vil utløse midler til de private. Vi tror slike midler er viktige for at private barnehager skal utvikle seg i takt med resten av feltet.
Derfor vil vi støtte Kvalitets- og mangfoldsmodellen som mindretallet i utvalget foreslår. Også her er tanken om et grunntilskudd inne, men her som en hjørnesten, ikke en mulighet. Denne modellen gir større forutsigbarhet, da det beholder nasjonale standarder for tilskudd. Den viderefører likebehandlingsprinsippet mellom kommunale og private barnehager, og gir, slik vi ser det, størst sannsynlighet for fortsatt sunn drift i landets menighetsbarnehager. Den setter heller ikke krav til at hver barnehage blir eget rettssubjekt. I sum vil dette derfor være den beste løsningen for våre medlemmer, både økonomisk og profilmessig.
· Lokal samhandlingsmodell vil gi større usikkerhet for private aktører både økonomisk, med en total mindre ramme å drifte barnehage på. Og politisk hvor driftsvilkår kan endre seg over natten dersom kommunestyret l selv skal kunne regulere dette, uten noe form for rettsvern for eksisterende barnehager.
· Det er en manglende tillit til lokalt selvstyre blant private aktører siden innføring av rammeoverføringer. Dette er et erfaringsgrunnlag både ideelle, enkeltstående og kommersielle har erfart i flere kommuner. Lokal samhandlingsmodell vil slik den er utformet sannsynlig medføre betydelig økning i styringskostnader og konflikthåndtering. Ressurser som bedre kunne vært kanalisert til økt bemanning og kvalitetsutvikling.
· Lokal samhandlingsmodell vil forsterke og øke ulikhetene mellom tjenestetilbudet i de ulike kommunene. Den eneste måten å sikre god kvalitet i alle kommuner med en slik modell, vil være skjerpende nasjonale kvalitetskrav som alle kommuner må forholde seg til utover dagens lovkrav, blant annet knyttet til faktisk bemanning i løpet av dagen samt ledelse.
· Kvalitets- og mangfoldsmodellen sikrer en større utjevning mellom kommunene og like tilskudd. Modellen krever en mer tydelig presisering når det kommer til utjevning av forskjell mellom private barnehager som i dag har god økonomi og de som har dårlig økonomi der dette er knyttet til strukturelle faktorer.
· Vi støtter ikke flertallets lokal samhandlingsmodell slik den er presentert i rapporten.