Beitstad barnehage har følgende innspill til høringen om Storberget-utvalgets rapport om ny finansiering av private barnehager.
Beitstad barnehage er privateid barnehage etablert i Steinkjer kommune i 2007. Vi har i dag 4 avdelinger og ca 60 barn, men har tidligere hatt 5 avdelinger og 95 barn. Kraftig utbygging i kommunen, etablering av nye barnehageplasser og lave fødselstall har endret grunnlaget for vår drift etter bygging og påbygging i 2013.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å fastsette lokale forskrifter for finansiering av private barnehager. Dette vil Beitstad barnehage advare mot.
Ettersom barnehagene de senere årene er underlagt stadig strengere, nasjonalt fastsatte krav til kvalitet (for eksempel gjennom skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm), er det avgjørende for private barnehager at reglene for finansiering også er nasjonalt fastsatt. Å åpne for lokale varianter av forskrifter vil øke forskjellsbehandlingen og svekke forutsigbarheten for private barnehager.
Flertallet vil gjøre det valgfritt for kommunene hvilken variant av finansiering de vil følge (nasjonale satser, nasjonal forskrift eller lokale forskrifter). Dette gir kommunene mulighet til å velge løsningen som gir kommunen lavest kostnader til private barnehager, og dermed potensielt lavere inntekter for barnehagen vår. Det vil gi svært ulike vilkår for barnehagedrift i de ulike kommunen, og slå uheldig ut i lavinntektskommuner.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å unnta kostnader i kommunale barnehager fra beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager. Dette vil kunne gi lavere tilskudd til private barnehager. Flertallet argumenterer for at private barnehager ikke har nøyaktig samme kostnader som de kommunale barnehagene har. Beitstad barnehage støtter ikke dette. Drift av barnehage koster penger. God kvalitet koster penger. Alle barnehagene må få mulighet til å drive god pedagogisk virksomhet, og det må ikke åpnes for mulighet til å bruke skjønn i tilskuddsberegning. Vi må være så kostandeffektive som mulig i en trang økonomisk situasjon. Det krever forutsigbarhet og like vilkår. Vi som har bygd kostnadseffektive barnehager for å tilpasse oss situasjonen, må ikke straffes økonomisk for det.
Vi bygde vår barnehage i 2007 og opplevde at vi hadde god kommunikasjon både med administrasjonen i kommunen og politikeren ved etablering av vår barnehage. Kommunen manglet barnehageplasser i bygda i 2010 – 2013, vi tok tak i dette og avhjalp situasjonen ved å bygge på. Med dagens barnetall hadde denne utbyggingen ikke vært nødvendig. Vi opplevde at samarbeidet med politikere og administrasjon etter hvert ble mer uforutsigbart. Kommunen har etter hvert fokusert på å bygge egne, store og kostnadseffektive barnehager. Dette har vi forståelse for og synes barnehagesektoren i kommunen absolutt fortjente en oppgradering. Men med skiftende kommune-politikere og politiske verv basert på frivillighet, er jeg redd det blir vedtak som blir tilfeldig og som gir store økonomiske konsekvenser for den private barnehagesektoren. Politisk samarbeid kan medføre avtaler som gir lite forutsigbarhet.
Med overetablering og dermed svært lite forutsigbarhet i barn/økonomi, er det behov for stabilitet og trygghet de øvrige rammevilkårene våre og ikke mulighet til å inngå avtaler, forfordele egne barnehager, osv. Mer kostnadseffektive kommunale barnehager og tilskudd utbetalt etterskuddsvis gjorde at vi fikk mindre kommunalt tilskudd, og måtte effektivisere driften for å være økonomisk bærekraftig. Full barnehagedekning og etter hvert overkapasitet gjør at det er blitt konkurranse om barna. Vi som har tatt økonomiske grep og blitt mer kostnadseffektive, må ikke bli «straffet» i ettertid ved at kommunen gir våre konkurrenter høyere tilskudd.
Vi tror at trang kommuneøkonomi gjør at barnehagesektoren får mindre og mindre å rutte med. Dette får alvorlige konsekvenser for barnehagen både i kommunal og privat sektor. Barndommen blir en salderingspost i en rik stat med fattige kommuner. Er det slik vi vil ha det? Det brukes et hav av midler på statlige nivå for å drifte direktorat, kompetansesenter, etc. Flytt ressursene nært barna – gjerne gjennom nasjonal sats for alle! Det hjelper ikke med flotte utviklingsprogram for barnehageansatte når det ikke finnes tid for ansatte til å gjennomføre disse utviklingspakkene. Dette går ut over barna, både i private og kommunale barnehager! Kommunenes handlingsrom er begrenset, og i lavinntektskommuner havner en fort i negative spiraler.
Flertallet i Storberget-utvalget mener private barnehager får for mye utbetalt i pensjonstilskudd. De foreslår derfor å midlertidig redusere tilskuddet fra 13 til 11 prosent og gå over til kostnadsdekning fra 2023. Beitstad barnehage støtter ikke flertallet.
Selv om private barnehager gjennom pensjonstilskuddet i dag (13 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene) belaster kommunene med vesentlig lavere kostnader enn de kommunale barnehagenes pensjonsutgifter gjør (cirka 18 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene), har ansatte i private barnehager konkurransedyktige betingelser. Ansatte i PBL-barnehager, og i barnehager med tilsvarende pensjonsordning, har altså like gode pensjonsytelser som ansatte i kommunale barnehager, men til en mye lavere kostnad for samfunnet.
Å finansiere pensjon helt eller delvis ved kostnadsdekning vil frata private barnehager insentivene til å forhandle frem gode avtaler til en lavest mulig pris. Beitstad barnehage mener også det er problematisk, rent prinsipielt, å gå over til kostnadsdekning. Prinsippet om økonomisk likeverdig behandling bygger på at private barnehager får tilskudd som baserer seg på kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager, ikke kostnadene i egen barnehage.
Beitstad barnehage er dessuten kritisk til at det foreslås betydelige kutt i én del av finansieringen uten at det samtidig tas nødvendig hensyn den samlede finansieringen av barnehagene. Barnehagen minner om at mange private barnehager på andre områder er underfinansiert i større eller mindre grad.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene gjennom såkalt «koordinert opptak» skal kunne gis verktøy for å redusere antall plasser i private barnehager i situasjoner hvor det er flere barnehageplasser enn barn i kommunen.
Beitstad barnehage viser til at ingen private barnehager i dag får tilskudd for plasser de ikke klarer å fylle med barn. Kommunene har dermed ingen kostnader ved «tomme» private barnehageplasser. Markedskreftene rår, slik det er i dag – og da må både private og kommunale barnehager tilpasse seg markedet. Det kan ikke bli slik at kommunen forfordeler til fordel for sine egne barnehager. Det er viktig å få et helhetsbilde av barnehagebehovet i kommunen. Barnehagene må tilpasse seg, og kommunen må sikre/etterstrebe forutsigbarhet for alle.
Beitstad barnehage mener dagens system, hvor foreldrenes valg av barnehage styrer barnehagestrukturen i kommunene, bør opprettholdes. Overetablering av barnehageplasser er blitt et problem som må tas på alvor og unngås framover, slik at en sikrer en viss grad av forutsigbarhet.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få forkjøpsrett ved salg av private barnehager og vil ha et midlertidig forbud mot salg av private barnehager inntil en slik lovendring er på plass. Beitstad barnehage kan ikke se at det er fornuftig bruk av offentlige midler at kommunene skal kjøpe opp velfungerende og populære private barnehager.
En avtale om forkjøpsrett vil gi kommunen en ensidig fordel for kommunen, fordi den gir kommunen en mulighet, men ingen plikt, til å tre inn i en allerede inngått avtale om salg av barnehagen. Kommunen vil på denne måten få en forkjøpsrett uten at det skal ytes noe tilbake for dette.
Kommunal forkjøpsrett vil også begrense eiers mulighet til å velge fritt hvem eier ønsker å selge til. Prisen vil også kunne påvirkes negativt når det er en risiko for utøvelse av kommunal forkjøpsrett. Dette skyldes at forkjøpsretten vil være kjent for andre mulige tilbydere, og vil således kunne føre til begrenset kjøperkrets og færre tilbud. Det bør være et prinsipp at det som en har bygd opp og brukt utallige dugnadstimer på, og som er i privat eie, må kunne selges til hvem som helst. Kommunal overtakelse og kommunal arbeidsgiver er ikke alltid den beste løsningen.
Beitstad barnehage er privateid barnehage etablert i Steinkjer kommune i 2007. Vi har i dag 4 avdelinger og ca 60 barn, men har tidligere hatt 5 avdelinger og 95 barn. Kraftig utbygging i kommunen, etablering av nye barnehageplasser og lave fødselstall har endret grunnlaget for vår drift etter bygging og påbygging i 2013.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å fastsette lokale forskrifter for finansiering av private barnehager. Dette vil Beitstad barnehage advare mot.
Ettersom barnehagene de senere årene er underlagt stadig strengere, nasjonalt fastsatte krav til kvalitet (for eksempel gjennom skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm), er det avgjørende for private barnehager at reglene for finansiering også er nasjonalt fastsatt. Å åpne for lokale varianter av forskrifter vil øke forskjellsbehandlingen og svekke forutsigbarheten for private barnehager.
Flertallet vil gjøre det valgfritt for kommunene hvilken variant av finansiering de vil følge (nasjonale satser, nasjonal forskrift eller lokale forskrifter). Dette gir kommunene mulighet til å velge løsningen som gir kommunen lavest kostnader til private barnehager, og dermed potensielt lavere inntekter for barnehagen vår. Det vil gi svært ulike vilkår for barnehagedrift i de ulike kommunen, og slå uheldig ut i lavinntektskommuner.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å unnta kostnader i kommunale barnehager fra beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager. Dette vil kunne gi lavere tilskudd til private barnehager. Flertallet argumenterer for at private barnehager ikke har nøyaktig samme kostnader som de kommunale barnehagene har. Beitstad barnehage støtter ikke dette. Drift av barnehage koster penger. God kvalitet koster penger. Alle barnehagene må få mulighet til å drive god pedagogisk virksomhet, og det må ikke åpnes for mulighet til å bruke skjønn i tilskuddsberegning. Vi må være så kostandeffektive som mulig i en trang økonomisk situasjon. Det krever forutsigbarhet og like vilkår. Vi som har bygd kostnadseffektive barnehager for å tilpasse oss situasjonen, må ikke straffes økonomisk for det.
Vi bygde vår barnehage i 2007 og opplevde at vi hadde god kommunikasjon både med administrasjonen i kommunen og politikeren ved etablering av vår barnehage. Kommunen manglet barnehageplasser i bygda i 2010 – 2013, vi tok tak i dette og avhjalp situasjonen ved å bygge på. Med dagens barnetall hadde denne utbyggingen ikke vært nødvendig. Vi opplevde at samarbeidet med politikere og administrasjon etter hvert ble mer uforutsigbart. Kommunen har etter hvert fokusert på å bygge egne, store og kostnadseffektive barnehager. Dette har vi forståelse for og synes barnehagesektoren i kommunen absolutt fortjente en oppgradering. Men med skiftende kommune-politikere og politiske verv basert på frivillighet, er jeg redd det blir vedtak som blir tilfeldig og som gir store økonomiske konsekvenser for den private barnehagesektoren. Politisk samarbeid kan medføre avtaler som gir lite forutsigbarhet.
Med overetablering og dermed svært lite forutsigbarhet i barn/økonomi, er det behov for stabilitet og trygghet de øvrige rammevilkårene våre og ikke mulighet til å inngå avtaler, forfordele egne barnehager, osv. Mer kostnadseffektive kommunale barnehager og tilskudd utbetalt etterskuddsvis gjorde at vi fikk mindre kommunalt tilskudd, og måtte effektivisere driften for å være økonomisk bærekraftig. Full barnehagedekning og etter hvert overkapasitet gjør at det er blitt konkurranse om barna. Vi som har tatt økonomiske grep og blitt mer kostnadseffektive, må ikke bli «straffet» i ettertid ved at kommunen gir våre konkurrenter høyere tilskudd.
Vi tror at trang kommuneøkonomi gjør at barnehagesektoren får mindre og mindre å rutte med. Dette får alvorlige konsekvenser for barnehagen både i kommunal og privat sektor. Barndommen blir en salderingspost i en rik stat med fattige kommuner. Er det slik vi vil ha det? Det brukes et hav av midler på statlige nivå for å drifte direktorat, kompetansesenter, etc. Flytt ressursene nært barna – gjerne gjennom nasjonal sats for alle! Det hjelper ikke med flotte utviklingsprogram for barnehageansatte når det ikke finnes tid for ansatte til å gjennomføre disse utviklingspakkene. Dette går ut over barna, både i private og kommunale barnehager! Kommunenes handlingsrom er begrenset, og i lavinntektskommuner havner en fort i negative spiraler.
Flertallet i Storberget-utvalget mener private barnehager får for mye utbetalt i pensjonstilskudd. De foreslår derfor å midlertidig redusere tilskuddet fra 13 til 11 prosent og gå over til kostnadsdekning fra 2023. Beitstad barnehage støtter ikke flertallet.
Selv om private barnehager gjennom pensjonstilskuddet i dag (13 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene) belaster kommunene med vesentlig lavere kostnader enn de kommunale barnehagenes pensjonsutgifter gjør (cirka 18 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene), har ansatte i private barnehager konkurransedyktige betingelser. Ansatte i PBL-barnehager, og i barnehager med tilsvarende pensjonsordning, har altså like gode pensjonsytelser som ansatte i kommunale barnehager, men til en mye lavere kostnad for samfunnet.
Å finansiere pensjon helt eller delvis ved kostnadsdekning vil frata private barnehager insentivene til å forhandle frem gode avtaler til en lavest mulig pris. Beitstad barnehage mener også det er problematisk, rent prinsipielt, å gå over til kostnadsdekning. Prinsippet om økonomisk likeverdig behandling bygger på at private barnehager får tilskudd som baserer seg på kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager, ikke kostnadene i egen barnehage.
Beitstad barnehage er dessuten kritisk til at det foreslås betydelige kutt i én del av finansieringen uten at det samtidig tas nødvendig hensyn den samlede finansieringen av barnehagene. Barnehagen minner om at mange private barnehager på andre områder er underfinansiert i større eller mindre grad.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene gjennom såkalt «koordinert opptak» skal kunne gis verktøy for å redusere antall plasser i private barnehager i situasjoner hvor det er flere barnehageplasser enn barn i kommunen.
Beitstad barnehage viser til at ingen private barnehager i dag får tilskudd for plasser de ikke klarer å fylle med barn. Kommunene har dermed ingen kostnader ved «tomme» private barnehageplasser. Markedskreftene rår, slik det er i dag – og da må både private og kommunale barnehager tilpasse seg markedet. Det kan ikke bli slik at kommunen forfordeler til fordel for sine egne barnehager. Det er viktig å få et helhetsbilde av barnehagebehovet i kommunen. Barnehagene må tilpasse seg, og kommunen må sikre/etterstrebe forutsigbarhet for alle.
Beitstad barnehage mener dagens system, hvor foreldrenes valg av barnehage styrer barnehagestrukturen i kommunene, bør opprettholdes. Overetablering av barnehageplasser er blitt et problem som må tas på alvor og unngås framover, slik at en sikrer en viss grad av forutsigbarhet.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få forkjøpsrett ved salg av private barnehager og vil ha et midlertidig forbud mot salg av private barnehager inntil en slik lovendring er på plass. Beitstad barnehage kan ikke se at det er fornuftig bruk av offentlige midler at kommunene skal kjøpe opp velfungerende og populære private barnehager.
En avtale om forkjøpsrett vil gi kommunen en ensidig fordel for kommunen, fordi den gir kommunen en mulighet, men ingen plikt, til å tre inn i en allerede inngått avtale om salg av barnehagen. Kommunen vil på denne måten få en forkjøpsrett uten at det skal ytes noe tilbake for dette.
Kommunal forkjøpsrett vil også begrense eiers mulighet til å velge fritt hvem eier ønsker å selge til. Prisen vil også kunne påvirkes negativt når det er en risiko for utøvelse av kommunal forkjøpsrett. Dette skyldes at forkjøpsretten vil være kjent for andre mulige tilbydere, og vil således kunne føre til begrenset kjøperkrets og færre tilbud. Det bør være et prinsipp at det som en har bygd opp og brukt utallige dugnadstimer på, og som er i privat eie, må kunne selges til hvem som helst. Kommunal overtakelse og kommunal arbeidsgiver er ikke alltid den beste løsningen.