Utvalg for barnehage, skole og idrett har den 5.10.2021 behandlet Høringsuttalelse til Storberget-utvalgets rapport "Du er henta!"
Vedlagt følger Bergen kommunes høringsuttalelse:
I byrådet i Bergen sin politiske plattform 2019-2023, Bergen – En god by for alle , fremkommer det at byrådet vil sikre et trygt og godt barnehagetilbud til alle barnehagebarn i Bergen gjennom god bemanning, god kompetanse, gode bygg og gode og trafikksikre uteområder. Barnehagene kommunen eier skal være attraktive og holde høy kvalitet. I Bergen er 61 prosent av barnehagene private. Bergen kommune ønsker et mangfold av barnehager og ønsker å styrke samarbeidet mellom barnehageaktørene og kommunen.
Bergen kommune har et mål om å øke kommunal andel. I januar 2019 behandlet byrådet Prinsipper og tiltak for å realisere full bydelsvis barnehagedekning fra 2019, og her fremkommer det at byrådet vil gå i dialog om kommunal overtakelse av private tiltak som ikke realiseres i henhold til framdriftsplan og/eller der private ikke ønsker å drive videre. I tillegg går byrådet i Strategi og tiltak for innfrielse av bydelsvis barnehagedekning 2020 inn for et prinsipp om å vurdere kommunal overtakelse av private barnehager på festetomter når festeavtalene med kommunen utløper. Gjennom tiltakene ønsker Bergen kommune å få bedre kommunal styring over barnehagekapasiteten, og ønsker flertallets foreslåtte justeringer av dagens lovverk slik at kapasitet og driftsformer bedre tilpasses lokale behov og vil bidra til at kommunen i større grad kan styre barnehageopptaket.
Bergen kommune mener at private barnehager er avgjørende for at det er tilstrekkelig antall barnehageplasser i kommunen, men det er den enkelte kommune som er ansvarlig for å oppfylle retten til barnehageplass og som har plikt til å tilpasse kapasiteten på barnehagetilbudet i egen kommune. Barnehagesektoren nærmer seg full utbygging og kommunen møter nye utfordringer i forhold til å håndtere overkapasitet. I større kommuner kan det være overkapasitet i et område og underkapasitet i et annet. Bergen kommune ser derfor behov for å gjøre justeringer av dagens lovverk.
Bergen kommune støtter flertallet som mener kommunene mangler styringsverktøy for å kunne tilpasse behovet for barnehageplasser ved overkapasitet. Her er det fremmet endringsforslag om at kommunen må kunne utøve skjønn i vurdering av behov for å finansiere nye private barnehager. Bergen kommune støtter også forslag om at kapasitet og driftsformer skal tilpasses lokale behov, noe som i praksis vil si at Bergen kommune i større grad kan planlegge dette i forbindelse med samhandlingsprosessene knyttet til koordinert barnehageopptak. Det vil gi økt forutsigbarhet når kommunen kan inkludere de private barnehagene i planlegging av å tilpasse barnehagekapasiteten til reelle søkere i kommunen. De private barnehagene er i dag fristilt fra dette og kan fritt ta opp barn uten rett til plass, og private barnehager står i dag også fritt til å ta inn barn fra andre kommuner for å dekke inn ledig kapasitet dersom de ikke har nok søkere. Kommunene må utbetale tilskudd, uten at de har styring over den totale plasskapasiteten i den private delen av sektoren.
Rett til barnehageplass er en lovpålagt oppgave for kommunen. Dagens regelverk er sentralt utformet og er ikke tilpasset endringene som har vært i barnehagesektoren, som f.eks. at sektoren i stor grad er ferdig utbygd i de fleste kommuner. Regelverket har heller ikke gitt lokaldemokratiet muligheter for tilstrekkelig styring med barnehagesektoren. Kommunen har plikt og ansvar for kommunens helhetlige barnehagetilbud og Bergen kommune mener at flertallets forslag vil styrke kommunens rolle og mulighet for å utvikle et godt barnehagetilbud både i kommunale og private barnehager.
Forslaget til Lokal samhandlingsmodell støttes av Bergen kommune, da dette vil gi kommunen mulighet til å stille rimelige vilkår til utbetaling av tilskuddet til private barnehager. Som et eksempel må det kunne stilles krav om at private barnehager prioriterer barn med rett til plass på lik linje med de kommunale barnehagene. Den tydeligste skjevfordelingen vises i antall barn med særskilte behov eller minoritetsspråklig bakgrunn, hvor de kommunale barnehagene har en større andel av disse to prioriterte gruppene enn private barnehager.
Bergen kommune støtter også forslaget om at barnehagemyndigheten får plikt til å tilpasse kapasiteten lokalt. Et koordinert opptak i alle barnehager bidrar til jevnere fordeling av kapasitetene i sektoren, mer effektiv ressursbruk og kommunen får mulighet til å stille vilkår om at private barnehager ikke får tilskudd til barn uten rett til plass. Krav om koordinert opptak i kommunen vil kunne bidra til økt forutsigbarhet og konkurranse på like vilkår.
Bergen kommune vil påpeke viktigheten av at barnehagene organiseres som egne rettssubjekt, da dette sikrer adskillelsen fra annen virksomhet, og at barnehagen vil ha en egen økonomi. Regnskap som utelukkende føres for barnehagens virksomhet vil være ressursbesparende for kommunens og tilsynsmyndighetens tilsyn. Videre vil det i større grad være mulig for foreldre og andre interesserte å se at midlene blir brukt i tråd med intensjon i lovverket for barnehagens formål som offentlig velferdstjeneste og første trinn i utdanningsløpet. Bergen kommune støtter flertallets ønske om å innføre krav om at barnehagen skal være et eget rettssubjekt. Lovverket harmoniseres da med kravet til friskolene i Norge. De skal være organisert som egne rettssubjekt, dette for å unngå at det skjer en form for fellesforvaltning av offentlige tilskudd innenfor et rettssubjekt som driver med flere typer virksomhet. Det presiseres også her at dette skal sikre at alle offentlige driftstilskudd kommer elevene til gode.
Barnehage er en offentlig velferdstjeneste der 50 prosent av tjenesten på landsbasis blir utført av private aktører. Det offentlige tilskuddet og foreldrebetalingen må komme barna i barnehager til gode. For å kunne se at midlene brukes etter velferdstjenestens formål, må driften av barnehagetilbud være åpent og transparent. Bergen kommune støtter utvalgets flertall i at det er en ulempe at dagens lovverk ikke gir tilstrekkelig åpenhet rundt økonomiske forhold og mulighet for nødvendig regnskapskontroll. En innføring av barnehager som et selvstendig rettssubjekt, vil være et svært viktig bidrag for å sikre innsyn i og kontroll med økonomien i private barnehager. Videre er det sentralt at de rapporterte økonomiopplysningene er etterprøvbare og sporbare, og dette vil også være viktig for å styrke tillit og legitimitet.
Slik Bergen kommune vurderer det, vil flertallets finansieringsmodell legge til rette for å bevare mangfoldet av barnehager. Videre vil modellens differensierte tilskuddssatser og endringer i kapitaltilskudd bidra til bedre sammenheng mellom private barnehagers faktiske kostnader og tilskuddsnivå. Det vil også være mulig å gi alle barnehager en basisfinansiering som vil bidra til stabilitet og forutsigbarhet blant annet for små barnehager. Dagens modell gjør at private barnehager har et rettskrav på tilskudd av en gitt størrelse, uten at det er vurdert om private har tilsvarende utgifter som de kommunale barnehagene. Bergen kommune mener at ny modell vil føre til bedre samsvar mellom faktiske utgifter i private barnehager og økonomisk tilskudd fra kommunen.
Bergen kommune støtter anbefalingen om at krav til regnskap gjelder for alle enheter som framstår som en barnehage , og at barnehagedriften skal skilles fra annen virksomhet. Dagens regelverk åpner for muligheten til å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som private barnehager, noe som gjør tilsynsarbeidet i kommunen vanskelig. Offentlige tilskudd og foreldrebetaling kan bli brukt til å dekke økonomisk underskudd i annen virksomhet, uten at det er mulig for tilsynsmyndigheten å avdekke dette. Kommunen må ha mulighet for å kontrollere og følge opp at tilskudd går til den velferdstjenesten som barnehager skal være, og at midlene kommer alle barn i barnehagene til gode.
Full barnehagedekning og tilstrekkelige lånemuligheter i det ordinære kredittmarkedet gjør at Bergen kommune støtter flertallets vurderinger om ikke å gjeninnføre muligheter for lån i Husbanken. Kommunen mener som flertallet at det er flere gode grunner til at ideelle barnehager skal ha tilgang til lån i Husbanken for større vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter.
Det legges til grunn at modellen som foreslås av flertallet ikke vil ha særlige økonomiske konsekvenser for Bergen. Samlet vil modellen være tilnærmet provenynøytral på kommunenivå og nasjonalt nivå. Bergen kommune har gjennomført økonomisk tilsyn med flere private barnehager de siste årene. Det har vært kompliserte tilsyn da regelverkstyringen har vært uklar, og spesielt komplisert var tilsynsarbeidet med store landsomfattende kjeder. Tilsynet medførte også omfattende klagebehandling og videre behandling hos Statsforvalteren. Imidlertid viste disse tilsynene at kommunen hadde utbetalt for høye tilskudd til enkelte eiere.
Departementet har lagt til grunn at modellen som foreslås ikke vil ha særlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Bergen kommune forutsetter at eventuelle økonomiske konsekvenser får statlig finansiering.
Bergen kommune har et mål om å øke kommunal andel. I januar 2019 behandlet byrådet Prinsipper og tiltak for å realisere full bydelsvis barnehagedekning fra 2019, og her fremkommer det at byrådet vil gå i dialog om kommunal overtakelse av private tiltak som ikke realiseres i henhold til framdriftsplan og/eller der private ikke ønsker å drive videre. I tillegg går byrådet i Strategi og tiltak for innfrielse av bydelsvis barnehagedekning 2020 inn for et prinsipp om å vurdere kommunal overtakelse av private barnehager på festetomter når festeavtalene med kommunen utløper. Gjennom tiltakene ønsker Bergen kommune å få bedre kommunal styring over barnehagekapasiteten, og ønsker flertallets foreslåtte justeringer av dagens lovverk slik at kapasitet og driftsformer bedre tilpasses lokale behov og vil bidra til at kommunen i større grad kan styre barnehageopptaket.
Bergen kommune mener at private barnehager er avgjørende for at det er tilstrekkelig antall barnehageplasser i kommunen, men det er den enkelte kommune som er ansvarlig for å oppfylle retten til barnehageplass og som har plikt til å tilpasse kapasiteten på barnehagetilbudet i egen kommune. Barnehagesektoren nærmer seg full utbygging og kommunen møter nye utfordringer i forhold til å håndtere overkapasitet. I større kommuner kan det være overkapasitet i et område og underkapasitet i et annet. Bergen kommune ser derfor behov for å gjøre justeringer av dagens lovverk.
Bergen kommune støtter flertallet som mener kommunene mangler styringsverktøy for å kunne tilpasse behovet for barnehageplasser ved overkapasitet. Her er det fremmet endringsforslag om at kommunen må kunne utøve skjønn i vurdering av behov for å finansiere nye private barnehager. Bergen kommune støtter også forslag om at kapasitet og driftsformer skal tilpasses lokale behov, noe som i praksis vil si at Bergen kommune i større grad kan planlegge dette i forbindelse med samhandlingsprosessene knyttet til koordinert barnehageopptak. Det vil gi økt forutsigbarhet når kommunen kan inkludere de private barnehagene i planlegging av å tilpasse barnehagekapasiteten til reelle søkere i kommunen. De private barnehagene er i dag fristilt fra dette og kan fritt ta opp barn uten rett til plass, og private barnehager står i dag også fritt til å ta inn barn fra andre kommuner for å dekke inn ledig kapasitet dersom de ikke har nok søkere. Kommunene må utbetale tilskudd, uten at de har styring over den totale plasskapasiteten i den private delen av sektoren.
Rett til barnehageplass er en lovpålagt oppgave for kommunen. Dagens regelverk er sentralt utformet og er ikke tilpasset endringene som har vært i barnehagesektoren, som f.eks. at sektoren i stor grad er ferdig utbygd i de fleste kommuner. Regelverket har heller ikke gitt lokaldemokratiet muligheter for tilstrekkelig styring med barnehagesektoren. Kommunen har plikt og ansvar for kommunens helhetlige barnehagetilbud og Bergen kommune mener at flertallets forslag vil styrke kommunens rolle og mulighet for å utvikle et godt barnehagetilbud både i kommunale og private barnehager.
Forslaget til Lokal samhandlingsmodell støttes av Bergen kommune, da dette vil gi kommunen mulighet til å stille rimelige vilkår til utbetaling av tilskuddet til private barnehager. Som et eksempel må det kunne stilles krav om at private barnehager prioriterer barn med rett til plass på lik linje med de kommunale barnehagene. Den tydeligste skjevfordelingen vises i antall barn med særskilte behov eller minoritetsspråklig bakgrunn, hvor de kommunale barnehagene har en større andel av disse to prioriterte gruppene enn private barnehager.
Bergen kommune støtter også forslaget om at barnehagemyndigheten får plikt til å tilpasse kapasiteten lokalt. Et koordinert opptak i alle barnehager bidrar til jevnere fordeling av kapasitetene i sektoren, mer effektiv ressursbruk og kommunen får mulighet til å stille vilkår om at private barnehager ikke får tilskudd til barn uten rett til plass. Krav om koordinert opptak i kommunen vil kunne bidra til økt forutsigbarhet og konkurranse på like vilkår.
Bergen kommune vil påpeke viktigheten av at barnehagene organiseres som egne rettssubjekt, da dette sikrer adskillelsen fra annen virksomhet, og at barnehagen vil ha en egen økonomi. Regnskap som utelukkende føres for barnehagens virksomhet vil være ressursbesparende for kommunens og tilsynsmyndighetens tilsyn. Videre vil det i større grad være mulig for foreldre og andre interesserte å se at midlene blir brukt i tråd med intensjon i lovverket for barnehagens formål som offentlig velferdstjeneste og første trinn i utdanningsløpet. Bergen kommune støtter flertallets ønske om å innføre krav om at barnehagen skal være et eget rettssubjekt. Lovverket harmoniseres da med kravet til friskolene i Norge. De skal være organisert som egne rettssubjekt, dette for å unngå at det skjer en form for fellesforvaltning av offentlige tilskudd innenfor et rettssubjekt som driver med flere typer virksomhet. Det presiseres også her at dette skal sikre at alle offentlige driftstilskudd kommer elevene til gode.
Barnehage er en offentlig velferdstjeneste der 50 prosent av tjenesten på landsbasis blir utført av private aktører. Det offentlige tilskuddet og foreldrebetalingen må komme barna i barnehager til gode. For å kunne se at midlene brukes etter velferdstjenestens formål, må driften av barnehagetilbud være åpent og transparent. Bergen kommune støtter utvalgets flertall i at det er en ulempe at dagens lovverk ikke gir tilstrekkelig åpenhet rundt økonomiske forhold og mulighet for nødvendig regnskapskontroll. En innføring av barnehager som et selvstendig rettssubjekt, vil være et svært viktig bidrag for å sikre innsyn i og kontroll med økonomien i private barnehager. Videre er det sentralt at de rapporterte økonomiopplysningene er etterprøvbare og sporbare, og dette vil også være viktig for å styrke tillit og legitimitet.
Slik Bergen kommune vurderer det, vil flertallets finansieringsmodell legge til rette for å bevare mangfoldet av barnehager. Videre vil modellens differensierte tilskuddssatser og endringer i kapitaltilskudd bidra til bedre sammenheng mellom private barnehagers faktiske kostnader og tilskuddsnivå. Det vil også være mulig å gi alle barnehager en basisfinansiering som vil bidra til stabilitet og forutsigbarhet blant annet for små barnehager. Dagens modell gjør at private barnehager har et rettskrav på tilskudd av en gitt størrelse, uten at det er vurdert om private har tilsvarende utgifter som de kommunale barnehagene. Bergen kommune mener at ny modell vil føre til bedre samsvar mellom faktiske utgifter i private barnehager og økonomisk tilskudd fra kommunen.
Bergen kommune støtter anbefalingen om at krav til regnskap gjelder for alle enheter som framstår som en barnehage , og at barnehagedriften skal skilles fra annen virksomhet. Dagens regelverk åpner for muligheten til å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som private barnehager, noe som gjør tilsynsarbeidet i kommunen vanskelig. Offentlige tilskudd og foreldrebetaling kan bli brukt til å dekke økonomisk underskudd i annen virksomhet, uten at det er mulig for tilsynsmyndigheten å avdekke dette. Kommunen må ha mulighet for å kontrollere og følge opp at tilskudd går til den velferdstjenesten som barnehager skal være, og at midlene kommer alle barn i barnehagene til gode.
Full barnehagedekning og tilstrekkelige lånemuligheter i det ordinære kredittmarkedet gjør at Bergen kommune støtter flertallets vurderinger om ikke å gjeninnføre muligheter for lån i Husbanken. Kommunen mener som flertallet at det er flere gode grunner til at ideelle barnehager skal ha tilgang til lån i Husbanken for større vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter.
Det legges til grunn at modellen som foreslås av flertallet ikke vil ha særlige økonomiske konsekvenser for Bergen. Samlet vil modellen være tilnærmet provenynøytral på kommunenivå og nasjonalt nivå. Bergen kommune har gjennomført økonomisk tilsyn med flere private barnehager de siste årene. Det har vært kompliserte tilsyn da regelverkstyringen har vært uklar, og spesielt komplisert var tilsynsarbeidet med store landsomfattende kjeder. Tilsynet medførte også omfattende klagebehandling og videre behandling hos Statsforvalteren. Imidlertid viste disse tilsynene at kommunen hadde utbetalt for høye tilskudd til enkelte eiere.
Departementet har lagt til grunn at modellen som foreslås ikke vil ha særlige økonomiske konsekvenser for kommunene. Bergen kommune forutsetter at eventuelle økonomiske konsekvenser får statlig finansiering.