Vi støtter mindretallets kvalitets-og mangfoldsmodell fordi:
Blåklokka barnehage er bygget og eid av 3 pedagoger. Antall barn varierer i forhold til nærmiljøets behov, det varierer mellom 80-110 barn frå 0-6 år. Vi får tilskudd tilsvarende antall barn som går her. Der er 31 +/- tilsatte i ulike stillingsstørrelser fra ulike profesjonsgrupper, (pedagoger, barne og ungdomsarbeidere, assistenter med annen verdifull kompetanse), som har en jobb, men som mest av alt er ildsjeler for at barna skal ha et trygt, kvalitetsrikt tilbud til enhver tid. Alle inntekter går til å legge til rette for et kvalitetstilbud til barna. Vedlikehold og driftsansvar utenom styrer-rollen er gjort på dugnad av eierne. Vi driver en bedrift basert på de lover og regelverk som til enhver tid gjelder i Norge.
Blåklokka drifter med den kristne troen som verdigrunnlag. På bakgrunn av personalets kompetanse og vår geografiske beliggenhet er aktiviteter innenfor kunst og natur vår boltreplass. Vi driver ellers stadig med utviklingsprosjekt for å styrke og bevisstgjøre voksenrollen i møte med barna. I løpet av årene er det bygget opp kompetanse rundt; barns trivsel – voksnes ansvar, økologisk, sosial og økonomisk bærekraft; gjennom realfag, språk, musikk, inkluderende barnehage og skolemiljø. Vi er en lærende, levende organisasjon.
Vi har et aktivt samarbeid med den lokale lærerhøgskolen som «lærerutdanningsbarnehage» (pilotprosjekt «Lærerutdanning 2025, nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene» fra Kunnskapsdepartementet) og som praksisbarnehage. Noe som bidrar til at vi driver en praksis, som er forankret i oppdatert teori og forskning, og vi får være med å påvirke morgendagens pedagoger og drift av barnehage gjennom vår praksis. Vi har åpne dører, og hele personalet er bevisst på å svare på hva, og hvorfor vi gjør det vi gjør.
Blåklokka er medlem av PBL, og har gode tariff og pensjonsforhold, som fungerer i praksis.
Siden barnehagen åpnet dørene til nytt bygg i 2008 har vi hvert eneste år måtte kjempe en kamp med kommunen for å få likebehandling for våre barn. Fra 2011 har det vært feil og forsinkelser i tilskudds-utbetalinger hvert år. Kommunikasjonen med kommunen har vært treg, vi har ventet så lenge som til desember før vi har fått bekreftet tilskuddssatser for det året vi var inne i. Da krever det litt is i magen for å drive en bedrift 31+ tilsette er avhengig av.
Det forklarer hvorfor vi er imot flertallets forslag om å la kommunen velge fritt hvilken variant av finansiering de vil følge. Vår erfaring er dessverre at kommunen bruker enhver mulighet til å spare i øyeblikket, og ikke ser på hvilke langtids-konsekvenser det har for barna som blir taperne i sparingen.
All den tiden brukt til å kjempe med kommunen for likebehandling av kommunens barn, noe som i utgangspunktet skulle vært en selvfølge, kunne vært brukt til å bygge og utvikle det beste tilbudet mulig, i samarbeid med kommunen. I dag står både kommunale og private barnehager igjen som tapere. Da de kommunale barnehagene er utarmet for at de private over 10 år skulle få minst mulig tilskudd. Og vi private sitter igjen med underskudd flere år på rad. Da tilskuddet ikke har tilsvart utgiftene i forhold til forsvarlig drift.
Frem til 2020 var der 93% private barnehager i kommunen vår, og 1 liten kommunal barnehage som styrte tilskuddet. Nå har 3 kommuner blitt 1, og de private barnehagene utgjør ca. 70%. Vi må fortsatt kjempe, kjempe for likebehandling, kjempe for refusjon for bemanning og pedagognorm, kjempe for å beholde det som er igjen av forutsigbarhet.
Etter disse åene med stram økonomi har ikke vi noe egenkapital som buffer, den er brukt opp. Vi kan ikke finansiere flere «dårlige år».
Vi hadde et håp når Storberget-utvalget begynte drøftingen. Det håpet ble trampet på!
Når flertallsforslaget kom, trodde vi det var en spøk. I en ideell verden der alle har bygget opp en tillit til hverandre kunne intensjonene fungert. Men slik hverdagen har vært for oss i forhold til økonomi, med nå en nystartet kommune der alle føler seg frem i blinde….
Så trenger vi en modell der prinsippet om økonomisk likeverdig behandling ligger til grunn. Like krav må gi lik finansiering. Der det ligg et grunntilskudd i bunn som sikrer tilstrekkelig finansiering for lovpålagte normer og krav, basert på kommunale kostnader til kommunale barnehager i alle kommuner.
Som forplikter kommunen til å finansiere lokale krav til kvalitet, vi støtter at kommunene skal kunne stille krav utover de nasjonale kravene, men dette må det da følge tilskudd med.
Et system som sørger for at barnehager som ikke oppfyller nasjonale eller lokale kvalitetskrav, eller som ikke har ordnede lønns- og pensjonsbetingelser for sine ansatte, skal få avkortning i tilskuddene. Slik sikrer man at offentlige midler går der de skal.
Blåklokka er også kritisk til at det foreslås betydelige kutt i én del av finansieringen som pensjon, uten at det samtidig tas nødvendig hensyn den samla finansieringen av barnehagene.
For Blåklokka vil en reduksjon i tilskudd fra 13 til 11 prosent bety et kutt i inntekter på 295 695,- kroner per år. Det eneste stedet vi kan redusere for da å få økonomien til å gå rundt, er på personalkostnader. Som da betyr en mindre ansatt i møte med barna.
Eiere av enestående private barnehager har andre kostnader og oppgaver enn de kommunale barnehagene, vi har ikke egne avdelinger for alt fra korona-renhold, regnskap, it, svare på spørsmål fra ansatte og foreldre på ettermiddag og i helger, alarmberedskap på nattestid, opparbeiding og vedlikehold av grøntområder som er brukt som møteplass for nærmiljøets ungdommer og barnefamilier.
Å eie barnehage gjør en 24/7 det er en livsstil, vårt livsverk.
Vi er stolte av det tilbudet vi leverer som enestående privat barnehage, til tross for den evige kampen vi har hatt i forhold til økonomi. Vår tjeneste til barn og foreldre i nærmiljøet er bygget på lover og regler, tilrettelagt på forskningsbasert kunnskap, sunn fornuft og krydret med lekende, kreative tilnærminger.
Vi støtter kvalitets-og mangfoldsmodellen fordi den vil gi jevnere kvalitet, jevnere finansiering og jevnere marginer. I tillegg gir den forenkling, forutsigbarhet, rettferdighet og etterprøvbarhet. Samt større mulighet for kommunen til å stille lokale krav og vedta satsinger som treffer hele sektoren.
Styret Blåklokka barnehage AS;
R.N.Sletten, Cecilie Hella, Kjersti Heskestad
Fagforbundet sin representant frå dei tilsette;
Blåklokka barnehage er bygget og eid av 3 pedagoger. Antall barn varierer i forhold til nærmiljøets behov, det varierer mellom 80-110 barn frå 0-6 år. Vi får tilskudd tilsvarende antall barn som går her. Der er 31 +/- tilsatte i ulike stillingsstørrelser fra ulike profesjonsgrupper, (pedagoger, barne og ungdomsarbeidere, assistenter med annen verdifull kompetanse), som har en jobb, men som mest av alt er ildsjeler for at barna skal ha et trygt, kvalitetsrikt tilbud til enhver tid. Alle inntekter går til å legge til rette for et kvalitetstilbud til barna. Vedlikehold og driftsansvar utenom styrer-rollen er gjort på dugnad av eierne. Vi driver en bedrift basert på de lover og regelverk som til enhver tid gjelder i Norge.
Blåklokka drifter med den kristne troen som verdigrunnlag. På bakgrunn av personalets kompetanse og vår geografiske beliggenhet er aktiviteter innenfor kunst og natur vår boltreplass. Vi driver ellers stadig med utviklingsprosjekt for å styrke og bevisstgjøre voksenrollen i møte med barna. I løpet av årene er det bygget opp kompetanse rundt; barns trivsel – voksnes ansvar, økologisk, sosial og økonomisk bærekraft; gjennom realfag, språk, musikk, inkluderende barnehage og skolemiljø. Vi er en lærende, levende organisasjon.
Vi har et aktivt samarbeid med den lokale lærerhøgskolen som «lærerutdanningsbarnehage» (pilotprosjekt «Lærerutdanning 2025, nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene» fra Kunnskapsdepartementet) og som praksisbarnehage. Noe som bidrar til at vi driver en praksis, som er forankret i oppdatert teori og forskning, og vi får være med å påvirke morgendagens pedagoger og drift av barnehage gjennom vår praksis. Vi har åpne dører, og hele personalet er bevisst på å svare på hva, og hvorfor vi gjør det vi gjør.
Blåklokka er medlem av PBL, og har gode tariff og pensjonsforhold, som fungerer i praksis.
Siden barnehagen åpnet dørene til nytt bygg i 2008 har vi hvert eneste år måtte kjempe en kamp med kommunen for å få likebehandling for våre barn. Fra 2011 har det vært feil og forsinkelser i tilskudds-utbetalinger hvert år. Kommunikasjonen med kommunen har vært treg, vi har ventet så lenge som til desember før vi har fått bekreftet tilskuddssatser for det året vi var inne i. Da krever det litt is i magen for å drive en bedrift 31+ tilsette er avhengig av.
Det forklarer hvorfor vi er imot flertallets forslag om å la kommunen velge fritt hvilken variant av finansiering de vil følge. Vår erfaring er dessverre at kommunen bruker enhver mulighet til å spare i øyeblikket, og ikke ser på hvilke langtids-konsekvenser det har for barna som blir taperne i sparingen.
All den tiden brukt til å kjempe med kommunen for likebehandling av kommunens barn, noe som i utgangspunktet skulle vært en selvfølge, kunne vært brukt til å bygge og utvikle det beste tilbudet mulig, i samarbeid med kommunen. I dag står både kommunale og private barnehager igjen som tapere. Da de kommunale barnehagene er utarmet for at de private over 10 år skulle få minst mulig tilskudd. Og vi private sitter igjen med underskudd flere år på rad. Da tilskuddet ikke har tilsvart utgiftene i forhold til forsvarlig drift.
Frem til 2020 var der 93% private barnehager i kommunen vår, og 1 liten kommunal barnehage som styrte tilskuddet. Nå har 3 kommuner blitt 1, og de private barnehagene utgjør ca. 70%. Vi må fortsatt kjempe, kjempe for likebehandling, kjempe for refusjon for bemanning og pedagognorm, kjempe for å beholde det som er igjen av forutsigbarhet.
Etter disse åene med stram økonomi har ikke vi noe egenkapital som buffer, den er brukt opp. Vi kan ikke finansiere flere «dårlige år».
Vi hadde et håp når Storberget-utvalget begynte drøftingen. Det håpet ble trampet på!
Når flertallsforslaget kom, trodde vi det var en spøk. I en ideell verden der alle har bygget opp en tillit til hverandre kunne intensjonene fungert. Men slik hverdagen har vært for oss i forhold til økonomi, med nå en nystartet kommune der alle føler seg frem i blinde….
Så trenger vi en modell der prinsippet om økonomisk likeverdig behandling ligger til grunn. Like krav må gi lik finansiering. Der det ligg et grunntilskudd i bunn som sikrer tilstrekkelig finansiering for lovpålagte normer og krav, basert på kommunale kostnader til kommunale barnehager i alle kommuner.
Som forplikter kommunen til å finansiere lokale krav til kvalitet, vi støtter at kommunene skal kunne stille krav utover de nasjonale kravene, men dette må det da følge tilskudd med.
Et system som sørger for at barnehager som ikke oppfyller nasjonale eller lokale kvalitetskrav, eller som ikke har ordnede lønns- og pensjonsbetingelser for sine ansatte, skal få avkortning i tilskuddene. Slik sikrer man at offentlige midler går der de skal.
Blåklokka er også kritisk til at det foreslås betydelige kutt i én del av finansieringen som pensjon, uten at det samtidig tas nødvendig hensyn den samla finansieringen av barnehagene.
For Blåklokka vil en reduksjon i tilskudd fra 13 til 11 prosent bety et kutt i inntekter på 295 695,- kroner per år. Det eneste stedet vi kan redusere for da å få økonomien til å gå rundt, er på personalkostnader. Som da betyr en mindre ansatt i møte med barna.
Eiere av enestående private barnehager har andre kostnader og oppgaver enn de kommunale barnehagene, vi har ikke egne avdelinger for alt fra korona-renhold, regnskap, it, svare på spørsmål fra ansatte og foreldre på ettermiddag og i helger, alarmberedskap på nattestid, opparbeiding og vedlikehold av grøntområder som er brukt som møteplass for nærmiljøets ungdommer og barnefamilier.
Å eie barnehage gjør en 24/7 det er en livsstil, vårt livsverk.
Vi er stolte av det tilbudet vi leverer som enestående privat barnehage, til tross for den evige kampen vi har hatt i forhold til økonomi. Vår tjeneste til barn og foreldre i nærmiljøet er bygget på lover og regler, tilrettelagt på forskningsbasert kunnskap, sunn fornuft og krydret med lekende, kreative tilnærminger.
Vi støtter kvalitets-og mangfoldsmodellen fordi den vil gi jevnere kvalitet, jevnere finansiering og jevnere marginer. I tillegg gir den forenkling, forutsigbarhet, rettferdighet og etterprøvbarhet. Samt større mulighet for kommunen til å stille lokale krav og vedta satsinger som treffer hele sektoren.
Styret Blåklokka barnehage AS;
R.N.Sletten, Cecilie Hella, Kjersti Heskestad
Fagforbundet sin representant frå dei tilsette;