Blåklokken barnehage er en to avdelings foreldre eid barnehage i Arendal. Vi er opptatt av å få forutsigbarhet for finansiering fremover. Er redd at så stor kommunal styring vil skape stor usikkerhet for våre barn, foreldre og ansatte.
Konsekvenser for barnehagene i kommunen vår dersom kommunen skal kunne vedta lokale forskrifter for finansiering av private barnehager.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å fastsette lokale forskrifter for finansiering av private barnehager. Dette kan ikke vi i Blåklokken støtte.
Ettersom barnehagene de senere årene er underlagt stadig strengere, nasjonalt fastsatte krav til kvalitet (for eksempel gjennom skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm), er det avgjørende for private barnehager at reglene for finansiering også er nasjonalt fastsatt. Å åpne for lokale varianter av forskrifter vil øke forskjellsbehandlingen og svekke forutsigbarheten for private barnehager.
Flertallet vil gjøre det valgfritt for kommunene hvilken variant av finansiering de vil følge (nasjonale satser, nasjonal forskrift eller lokale forskrifter). Dette gir kommunene mulighet til å velge løsningen som gir kommunen lavest kostnader til private barnehager, og dermed potensielt lavere inntekter for barnehagene våre.
Lavere inntekter vil kunne påvirke barnehagene ved at f.eks. vedlikehold av bygninger, innkjøp av materiell, leker og utstyr reduseres. Tilbud til barna i form av utflukter og ulike aktiviteter må velges bort. Muligheten til å sette inn vikar ved fravær vil nærmest være umulig, og kvaliteten på barnehagens innhold vil selvsagt gå ned som en følge av dette.
Vi har erfart at kommunens tilskuddsberegning kan variere ut fra rådende politisk styring i kommunen vår. Vi er usikre på kommunens vilje til å finansiere nye normer for private barnehager når etterslepet i finansieringen har gjort det vanskelig i mange år, og er redd for at det vil ende med at dette ikke blir finansiert. Vi er usikre på om vi kan ha tillit til at kommunen vil sørge for økonomisk likeverdig behandling dersom rettighetene til private barnehager svekkes, da vi vet at mange politiske partier i kommunen ønsker å redusere antallet private barnehager.
Ettersom barnehagene de senere årene er underlagt stadig strengere, nasjonalt fastsatte krav til kvalitet (for eksempel gjennom skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm), er det avgjørende for private barnehager at reglene for finansiering også er nasjonalt fastsatt. Å åpne for lokale varianter av forskrifter vil øke forskjellsbehandlingen og svekke forutsigbarheten for private barnehager.
Flertallet vil gjøre det valgfritt for kommunene hvilken variant av finansiering de vil følge (nasjonale satser, nasjonal forskrift eller lokale forskrifter). Dette gir kommunene mulighet til å velge løsningen som gir kommunen lavest kostnader til private barnehager, og dermed potensielt lavere inntekter for barnehagene våre.
Lavere inntekter vil kunne påvirke barnehagene ved at f.eks. vedlikehold av bygninger, innkjøp av materiell, leker og utstyr reduseres. Tilbud til barna i form av utflukter og ulike aktiviteter må velges bort. Muligheten til å sette inn vikar ved fravær vil nærmest være umulig, og kvaliteten på barnehagens innhold vil selvsagt gå ned som en følge av dette.
Vi har erfart at kommunens tilskuddsberegning kan variere ut fra rådende politisk styring i kommunen vår. Vi er usikre på kommunens vilje til å finansiere nye normer for private barnehager når etterslepet i finansieringen har gjort det vanskelig i mange år, og er redd for at det vil ende med at dette ikke blir finansiert. Vi er usikre på om vi kan ha tillit til at kommunen vil sørge for økonomisk likeverdig behandling dersom rettighetene til private barnehager svekkes, da vi vet at mange politiske partier i kommunen ønsker å redusere antallet private barnehager.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen får større mulighet til å bruke skjønn i tilskuddsberegningen.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å unnta kostnader i kommunale barnehager fra beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager. Dette vil kunne gi lavere tilskudd til private barnehager. Flertallet argumenterer for at private barnehager ikke har nøyaktig samme kostnader som de kommunale barnehagene har. Blåklokken støtter ikke flertallet.
Vi viser til mindretallets (PBLs) syn og mener prinsippet om økonomisk likeverdig behandling må ligge fast, og at retten til likebehandling har vært og er avgjørende for at private barnehager skal ha krav på tilskudd som setter dem i stand til å innfri lovpålagte krav til kvalitet og til å kunne videreutvikle tilbudet til barna.
Dersom kommunen vil kunne velge å nedprioritere enkelte eller alle private barnehager i kommunen til fordel for andre kommunale oppgaver mener vi det er en fare for at de vil holde tilbake tilskudd. Kommunen vår har allerede et begrenset økonomisk handlingsrom mht. å imøtekomme behov/ønsker fra de private barnehagene, og barna i de private barnehagene i kommunen vår vil derfor i stor grad risikere å bli tapere i et system som gir kommunen handlingsrom og mulighet til å spare penger i en sektor som allerede er utsatt for et stor økonomisk press.
Vi viser til mindretallets (PBLs) syn og mener prinsippet om økonomisk likeverdig behandling må ligge fast, og at retten til likebehandling har vært og er avgjørende for at private barnehager skal ha krav på tilskudd som setter dem i stand til å innfri lovpålagte krav til kvalitet og til å kunne videreutvikle tilbudet til barna.
Dersom kommunen vil kunne velge å nedprioritere enkelte eller alle private barnehager i kommunen til fordel for andre kommunale oppgaver mener vi det er en fare for at de vil holde tilbake tilskudd. Kommunen vår har allerede et begrenset økonomisk handlingsrom mht. å imøtekomme behov/ønsker fra de private barnehagene, og barna i de private barnehagene i kommunen vår vil derfor i stor grad risikere å bli tapere i et system som gir kommunen handlingsrom og mulighet til å spare penger i en sektor som allerede er utsatt for et stor økonomisk press.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal kunne stille krav til private barnehager.
Både flertallet og mindretallet i Storberget-utvalget foreslår mekanismer som skal gi kommunene større mulighet til å stille krav til private barnehager, enn de har i dag.
Blåklokken barnehage anbefaler kvalitets- og mangfolds modellen. Den forplikter kommunene til å finansiere lokale krav til kvalitet, og sørger for at barnehager som ikke oppfyller nasjonale eller lokale kvalitetskrav, eller som ikke har ordnede lønns- og pensjonsbetingelser for sine ansatte, skal få avkortning i tilskuddene. Slik sikrer man av offentlige midler går til høy kvalitet i alle barnehager.
I dag opplever vi et godt samarbeid med administrasjonen i Arendal kommune når det gjelder kvalitet og kvalitetsutvikling. Vi er redd for at dette samarbeidet skal svekkes dersom kommunen ikke lenger trenger å sikre like økonomiske betingelser for kvalitetsutvikling.
Blåklokken barnehage anbefaler kvalitets- og mangfolds modellen. Den forplikter kommunene til å finansiere lokale krav til kvalitet, og sørger for at barnehager som ikke oppfyller nasjonale eller lokale kvalitetskrav, eller som ikke har ordnede lønns- og pensjonsbetingelser for sine ansatte, skal få avkortning i tilskuddene. Slik sikrer man av offentlige midler går til høy kvalitet i alle barnehager.
I dag opplever vi et godt samarbeid med administrasjonen i Arendal kommune når det gjelder kvalitet og kvalitetsutvikling. Vi er redd for at dette samarbeidet skal svekkes dersom kommunen ikke lenger trenger å sikre like økonomiske betingelser for kvalitetsutvikling.
Konsekvenser for barnehagen dersom pensjonstilskuddet reduseres til 11 prosent og avvikles.
Flertallet i Storberget-utvalget mener private barnehager får for mye utbetalt i pensjonstilskudd. De foreslår derfor å midlertidig redusere tilskuddet fra 13 til 11 prosent og gå over til kostnadsdekning fra 2023. Vi støtter ikke flertallet.
Selv om private barnehager gjennom pensjonstilskuddet i dag (13 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene) belaster kommunene med vesentlig lavere kostnader enn de kommunale barnehagenes pensjonsutgifter gjør (cirka 18 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene), har ansatte i private barnehager konkurransedyktige betingelser. Ansatte i PBL-barnehager, og i barnehager med tilsvarende pensjonsordning, har altså like gode pensjonsytelser som ansatte i kommunale barnehager, men til en mye lavere kostnad for samfunnet.
Å finansiere pensjon helt eller delvis ved kostnadsdekning vil frata private barnehager insentivene til å forhandle frem gode avtaler til en lavest mulig pris. PBL Arendal mener også det er problematisk, rent prinsipielt, å gå over til kostnadsdekning. Prinsippet om økonomisk likeverdig behandling bygger på at private barnehager får tilskudd som baserer seg på kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager, ikke kostnadene i egen barnehage.
Vi er dessuten kritisk til at det foreslås betydelige kutt i én del av finansieringen uten at det samtidig tas nødvendig hensyn til den samlede finansieringen av barnehagene. Barnehagen minner om at mange private barnehager på andre områder er underfinansiert i større eller mindre grad.
Selv om private barnehager gjennom pensjonstilskuddet i dag (13 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene) belaster kommunene med vesentlig lavere kostnader enn de kommunale barnehagenes pensjonsutgifter gjør (cirka 18 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene), har ansatte i private barnehager konkurransedyktige betingelser. Ansatte i PBL-barnehager, og i barnehager med tilsvarende pensjonsordning, har altså like gode pensjonsytelser som ansatte i kommunale barnehager, men til en mye lavere kostnad for samfunnet.
Å finansiere pensjon helt eller delvis ved kostnadsdekning vil frata private barnehager insentivene til å forhandle frem gode avtaler til en lavest mulig pris. PBL Arendal mener også det er problematisk, rent prinsipielt, å gå over til kostnadsdekning. Prinsippet om økonomisk likeverdig behandling bygger på at private barnehager får tilskudd som baserer seg på kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager, ikke kostnadene i egen barnehage.
Vi er dessuten kritisk til at det foreslås betydelige kutt i én del av finansieringen uten at det samtidig tas nødvendig hensyn til den samlede finansieringen av barnehagene. Barnehagen minner om at mange private barnehager på andre områder er underfinansiert i større eller mindre grad.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal kunne redusere antall plasser i barnehagen vår.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene gjennom såkalt «koordinert opptak» skal kunne gis verktøy for å redusere antall plasser i private barnehager i situasjoner hvor det er flere barnehageplasser enn barn i kommunen.
Vi viser til at ingen private barnehager i dag får tilskudd for plasser de ikke klarer å fylle med barn. Kommunene har dermed ingen kostnader ved «tomme» private barnehageplasser. Vi mener dagens system, hvor foreldrenes valg av barnehage styrer barnehagestrukturen i kommunene, bør opprettholdes.
Vi støtter dermed ikke flertallets forslag om koordinert opptak.
Arendal kommunen viser med den politiske styringen vi har i dag at de prioriterer egne plasser i kommunale barnehager foran private barnehager. Blant annet har de redusert foreldrebetalingen for foreldre med barn i kommunale barnehager, uten at private barnehager kan gjøre det samme siden det ikke legges inn økonomisk tilskudd til å dekke det økonomiske tapet. Politikerne har vært tydelig på at de ønsker å se en konsekvens etter dette virkemiddelet i kommunen ved at det opprettholdes plasser og økt søknadsmasse til kommunale barnehager og en reduksjon i søknader og herav reduksjon av plasser i de private. I tillegg skal det bygges en stor kommunal barnehage i vårt område. Hvis kommunen kan koordinere opp
Vi viser til at ingen private barnehager i dag får tilskudd for plasser de ikke klarer å fylle med barn. Kommunene har dermed ingen kostnader ved «tomme» private barnehageplasser. Vi mener dagens system, hvor foreldrenes valg av barnehage styrer barnehagestrukturen i kommunene, bør opprettholdes.
Vi støtter dermed ikke flertallets forslag om koordinert opptak.
Arendal kommunen viser med den politiske styringen vi har i dag at de prioriterer egne plasser i kommunale barnehager foran private barnehager. Blant annet har de redusert foreldrebetalingen for foreldre med barn i kommunale barnehager, uten at private barnehager kan gjøre det samme siden det ikke legges inn økonomisk tilskudd til å dekke det økonomiske tapet. Politikerne har vært tydelig på at de ønsker å se en konsekvens etter dette virkemiddelet i kommunen ved at det opprettholdes plasser og økt søknadsmasse til kommunale barnehager og en reduksjon i søknader og herav reduksjon av plasser i de private. I tillegg skal det bygges en stor kommunal barnehage i vårt område. Hvis kommunen kan koordinere opp
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal få forkjøpsrett ved salg av barnehagene våre.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få forkjøpsrett ved salg av private barnehager og vil ha et midlertidig forbud mot salg av private barnehager inntil en slik lovendring er på plass.
Vi kan ikke se at det er fornuftig bruk av offentlige midler at kommunene skal kjøpe opp velfungerende og populære private barnehager.
Vi kan ikke se at det er fornuftig bruk av offentlige midler at kommunene skal kjøpe opp velfungerende og populære private barnehager.
Konsekvenser av endringer i finansieringssystemet for barnehagens mulighet til videre kvalitetsutvikling.
Dagens finansiering av private barnehager bygger på en finansieringsmodell som er ressurskrevende og komplisert å håndtere for kommunene. Finansieringsmodellen skaper store forskjeller og stor uforutsigbarhet i rammevilkårene til barnehagene. Dagens system gir store insentiver til innsparinger og få insentiver til å satse på kvalitet for kommunene.
Vi mener mindretallets forslag til finansieringsmodell, kvalitets- og mangfoldsmodellen, er den best egnede til å ta barnehagesektoren videre. Mekanismene i modellen vil gi jevnere kvalitet, jevnere finansiering og jevnere marginer.
Forenkling, forutsigbarhet, rettferdighet og etterprøvbarhet er viktige kriterier for en god fremtidig tilskuddsmodell. Det er også avgjørende at prinsippet om økonomisk likeverdig behandling av alle barn i alle barnehager ligger fast, og at barnehagenes rettigheter ikke svekkes.
Vi vil advare mot å gå videre med flertallets forslag, lokal samhandlingsmodell. Denne veier kommunens behov for styring tyngre enn hensynet til kvalitet i tilbudet til alle barn og foreldrenes mulighet til å velge barnehagen de ønsker.
Konsekvensene for private barnehager vil bli økt forskjellsbehandling og svekket forutsigbarhet, og dermed også dårligere kvalitet på tilbudet til barna og mer uforutsigbarhet for ansatte.
Vi mener mindretallets forslag til finansieringsmodell, kvalitets- og mangfoldsmodellen, er den best egnede til å ta barnehagesektoren videre. Mekanismene i modellen vil gi jevnere kvalitet, jevnere finansiering og jevnere marginer.
Forenkling, forutsigbarhet, rettferdighet og etterprøvbarhet er viktige kriterier for en god fremtidig tilskuddsmodell. Det er også avgjørende at prinsippet om økonomisk likeverdig behandling av alle barn i alle barnehager ligger fast, og at barnehagenes rettigheter ikke svekkes.
Vi vil advare mot å gå videre med flertallets forslag, lokal samhandlingsmodell. Denne veier kommunens behov for styring tyngre enn hensynet til kvalitet i tilbudet til alle barn og foreldrenes mulighet til å velge barnehagen de ønsker.
Konsekvensene for private barnehager vil bli økt forskjellsbehandling og svekket forutsigbarhet, og dermed også dårligere kvalitet på tilbudet til barna og mer uforutsigbarhet for ansatte.
Med vennlig hilsen
Renate Stabell
Renate Stabell