Innspill fra Brakamoen Barnehage SA til høring om Storberget-utvalget
Brakamoen Barnehage SA har følgende innspill til høringen om Storberget-utvalgets rapport om ny finansiering av private barnehager.
Sommeren 2021 er det 72 barn som går i Brakamoen Barnehage SA. Vi har 7 årsverk pedagog og 8,5 årsverk BUA + en ressurspedagog i 100% stilling (der Sauda Kommune dekker 88%, tidlig innsats midler), 35% kontormedarbeider og 100% styrer. I september 2021 feirer Brakamoen Barnehage 30 års jubileum. I 1991 var det fortvilede foreldre som ikke fikk barnehageplass i Sauda Kommune som valgte å etablere og starte Brakamoen Barnehage SA. Brakamoen er fortsatt den eneste private barnehagen av de 4 barnehagene i Sauda Kommune.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal kunne vedta lokale forskrifter for finansiering av private barnehager
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å fastsette lokale forskrifter for finansiering av private barnehager. Dette vil Brakamoen Barnehage SA advare mot.
Ettersom barnehagene de senere årene er underlagt stadig strengere, nasjonalt fastsatte krav til kvalitet (for eksempel gjennom skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm), er det avgjørende for private barnehager at reglene for finansiering også er nasjonalt fastsatt. Å åpne for lokale varianter av forskrifter vil øke forskjellsbehandlingen og svekke forutsigbarheten for private barnehager.
Flertallet vil gjøre det valgfritt for kommunene hvilken variant av finansiering de vil følge (nasjonale satser, nasjonal forskrift eller lokale forskrifter). Dette gir kommunene mulighet til å velge løsningen som gir kommunen lavest kostnader til private barnehager, og dermed potensielt lavere inntekter for barnehagen vår.
Brakamoen Barnehage SA har hatt røde tall de siste årene og styrer mot negativt resultat i 2021 også. Barnehagen er avhengig av en mer realistiske tilskudd enn det vi får i dag. Hadde Brakamoen vært plassert i nabokommunen Etne ville vi fått xxx kr. mer i tilskudd.
Sauda Kommune har stort fokus på hvordan kommunen kan spare. De har / holder på å legge ned et stort arbeid og til dels store ressurser i PWC for å komme fram til hvordan kommunen kan spare. Tidligere i vår blei det uttrykt at kultur og oppvekst skulle spare kr. 6 mill. i 2021. Oppvekst sine budsjetter er før denne besparelsen allerede på et minimum. En reduksjon på 6 mill. vil måtte gjøre noe med tilbudet. Lysten til å «bruke» mye penger på en privat barnehage er jeg usikker på om vi kan ta for gitt!
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen får større mulighet til å bruke skjønn i tilskuddsberegningen
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å unnta kostnader i kommunale barnehager fra beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager. Dette vil kunne gi lavere tilskudd til private barnehager. Flertallet argumenterer for at private barnehager ikke har nøyaktig samme kostnader som de kommunale barnehagene har. Brakamoen Barnehage SA støtter ikke flertallet.
Vi viser til mindretallets (PBLs) syn og mener prinsippet om økonomisk likeverdig behandling må ligge fast, og at retten til likebehandling har vært og er avgjørende for at private barnehager skal ha krav på tilskudd som setter dem i stand til å innfri lovpålagte krav til kvalitet og til å kunne videreutvikle tilbudet til barna.
Slik situasjonen er i dag er det overdekning med barnehageplasser i Sauda. Selv om Brakamoen fra nytt barnehageår (august 2021) er den barnehagen med flest barn i kommunen. Vil finansieringsmodellen til Storberget utvalget gjøre det mulig for politikerne i Sauda Kommune og gi mindre tilskudd til Brakamoen om det er politisk flertall for det.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal kunne stille krav til private barnehager
Både flertallet og mindretallet i Storberget-utvalget foreslår mekanismer som skal gi kommunene større mulighet til å stille krav til private barnehager, enn de har i dag.
Brakamoen Barnehage SA anbefaler kvalitets- og mangfoldsmodellen. Den forplikter kommunene til å finansiere lokale krav til kvalitet, og sørger for at barnehager som ikke oppfyller nasjonale eller lokale kvalitetskrav, eller som ikke har ordnede lønns- og pensjonsbetingelser for sine ansatte, skal få avkortning i tilskuddene. Slik sikrer man av offentlige midler går til høy kvalitet i alle barnehager.
Brakamoen anbefaler ikke flertallsmodellen (lokal samhandlingsmodell) fordi forslaget ikke inneholder mekanismer som gjør at private barnehager skal kunne stille krav om økonomisk likeverdig behandling for å oppfylle likeverdige krav.
Sauda Kommune og Brakamoen Barnehage SA har i dag et godt samarbeid. Alle barnehagene i kommunen samarbeider om utviklingsarbeid, jobber med å øke kvaliteten på barnehagetilbudet sammen og har noen felles møter og planleggingsdager.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom pensjonstilskuddet reduseres til 11 prosent og avvikles
Flertallet i Storberget-utvalget mener private barnehager får for mye utbetalt i pensjonstilskudd. De foreslår derfor å midlertidig redusere tilskuddet fra 13 til 11 prosent og gå over til kostnadsdekning fra 2023. Brakamoen Barnehage SA støtter ikke flertallet.
Selv om private barnehager gjennom pensjonstilskuddet i dag (13 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene) belaster kommunene med vesentlig lavere kostnader enn de kommunale barnehagenes pensjonsutgifter gjør (cirka 18 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene), har ansatte i private barnehager konkurransedyktige betingelser. Ansatte i PBL-barnehager, og i barnehager med tilsvarende pensjonsordning, har altså like gode pensjonsytelser som ansatte i kommunale barnehager, men til en mye lavere kostnad for samfunnet.
Å finansiere pensjon helt eller delvis ved kostnadsdekning vil frata private barnehager insentivene til å forhandle frem gode avtaler til en lavest mulig pris. Brakamoen Barnehage SA mener også det er problematisk, rent prinsipielt, å gå over til kostnadsdekning. Prinsippet om økonomisk likeverdig behandling bygger på at private barnehager får tilskudd som baserer seg på kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager, ikke kostnadene i egen barnehage.
Brakamoen Barnehage SA er dessuten kritisk til at det foreslås betydelige kutt i én del av finansieringen uten at det samtidig tas nødvendig hensyn den samlede finansieringen av barnehagene. Barnehagen minner om at mange private barnehager på andre områder er underfinansiert i større eller mindre grad.
For Brakamoen Barnehage SA vil en reduksjon i tilskudd fra 13 til 11 prosent bety et kutt i inntekter på 194 199 kroner .
Får Brakamoen Barnehage SA nedgang i inntektene vil det ha stor innvirkning på barnehagen. Barnehagen ha hatt negativt resultat allerede i tre år og vil få et enda større underskudd om inntektene til barnehagen reduseres ytterligere. Barnehagen har per i dag oppsparte midler som det tæres på. Ytterligere større underskudd vil gjøre arbeidsplassene i barnehagen mindre attraktive og Brakamoen kan komme i en situasjon der vi vil ha problemer med å få kvalifiserte ansatte. Både når det gjelder å beholde og rekruttere ansatte.
Nedgang i inntekter vil gi dårligere kvalitet på tilbudet til barna i Brakamoen. Alle barnehager skal drive etter Rammeplanen, noen som vil bli svært utfordrende med enda lavere inntekter. Barnehagen skal ha et tilfredsstillende lekemiljø, barna skal få muligheten til å utforske, leke, lære og selv skape gjennom digitale uttrykksformer. Det forutsetter at barnehagen har digitale verktøy. Vi må ha økonomi til bl.a. å investere i digitale verktøy og gi opplæring til ansatte slik at de kan bruke verktøyene sammen med barna.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene gjennom såkalt «koordinert opptak» skal kunne gis verktøy for å redusere antall plasser i private barnehager i situasjoner hvor det er flere barnehageplasser enn barn i kommunen.
Brakamoen viser til at ingen private barnehager i dag får tilskudd for plasser de ikke klarer å fylle med barn. Kommunene har dermed ingen kostnader ved «tomme» private barnehageplasser. Brakamoen mener dagens system, hvor foreldrenes valg av barnehage styrer barnehagestrukturen i kommunene, bør opprettholdes.
Vi støtter dermed ikke flertallets forslag om koordinert opptak.
Sauda Kommune har opplever nedgang i fødselstallene de siste årene. Kommunen har i dag 3 kommunale barnehager og en privat barnehage. Sauda Kommune har ledige barnehageplasser og foreldrene får plass i den barnehagen de ønsker, når de ønsker. Ved oppstart august 2021 er Brakamoen Barnehage SA (den private barnehagen) den største barnehagen (flest barn) i Sauda. Med ledig kapasitet i de kommunale barnehagene er Brakamoen Barnehage SA svært bekymret for Brakamoen sin fremtid hvis kommune får mulighet til å gjennomføre et «koordinert opptak» .
Dagens finansiering av private barnehager bygger på en finansieringsmodell som er ressurskrevende og komplisert å håndtere for kommunene. Finansieringsmodellen skaper store forskjeller og stor uforutsigbarhet i rammevilkårene til barnehagene. Dagens system gir store insentiver til innsparinger og få insentiver til å satse på kvalitet for kommunene.
Brakamoen Barnehage SA mener mindretallets forslag til finansieringsmodell, kvalitets- og mangfoldsmodellen, er den best egnede til å ta barnehagesektoren videre.
Mekanismene i modellen vil gi jevnere kvalitet, jevnere finansiering og jevnere marginer.
Forenkling, forutsigbarhet, rettferdighet og etterprøvbarhet er viktige kriterier for en god fremtidig tilskuddsmodell. Det er også avgjørende at prinsippet om økonomisk likeverdig behandling av alle barn i alle barnehager ligger fast, og at barnehagenes rettigheter ikke svekkes. Brakamoen Barnehage vil advare mot å gå videre med flertallets forslag, lokal samhandlingsmodell. Denne veier kommunens behov for styring tyngre enn hensynet til kvalitet i tilbudet til alle barn og foreldrenes mulighet til å velge barnehagen de ønsker.
Konsekvensene for private barnehager vil bli økt forskjellsbehandling og svekket forutsigbarhet, og dermed også dårligere kvalitet på tilbudet til barna og mer uforutsigbarhet for ansatte.
Brakamoen Barnehage SA har følgende innspill til høringen om Storberget-utvalgets rapport om ny finansiering av private barnehager.
Sommeren 2021 er det 72 barn som går i Brakamoen Barnehage SA. Vi har 7 årsverk pedagog og 8,5 årsverk BUA + en ressurspedagog i 100% stilling (der Sauda Kommune dekker 88%, tidlig innsats midler), 35% kontormedarbeider og 100% styrer. I september 2021 feirer Brakamoen Barnehage 30 års jubileum. I 1991 var det fortvilede foreldre som ikke fikk barnehageplass i Sauda Kommune som valgte å etablere og starte Brakamoen Barnehage SA. Brakamoen er fortsatt den eneste private barnehagen av de 4 barnehagene i Sauda Kommune.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal kunne vedta lokale forskrifter for finansiering av private barnehager
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å fastsette lokale forskrifter for finansiering av private barnehager. Dette vil Brakamoen Barnehage SA advare mot.
Ettersom barnehagene de senere årene er underlagt stadig strengere, nasjonalt fastsatte krav til kvalitet (for eksempel gjennom skjerpet pedagognorm og bemanningsnorm), er det avgjørende for private barnehager at reglene for finansiering også er nasjonalt fastsatt. Å åpne for lokale varianter av forskrifter vil øke forskjellsbehandlingen og svekke forutsigbarheten for private barnehager.
Flertallet vil gjøre det valgfritt for kommunene hvilken variant av finansiering de vil følge (nasjonale satser, nasjonal forskrift eller lokale forskrifter). Dette gir kommunene mulighet til å velge løsningen som gir kommunen lavest kostnader til private barnehager, og dermed potensielt lavere inntekter for barnehagen vår.
Brakamoen Barnehage SA har hatt røde tall de siste årene og styrer mot negativt resultat i 2021 også. Barnehagen er avhengig av en mer realistiske tilskudd enn det vi får i dag. Hadde Brakamoen vært plassert i nabokommunen Etne ville vi fått xxx kr. mer i tilskudd.
Sauda Kommune har stort fokus på hvordan kommunen kan spare. De har / holder på å legge ned et stort arbeid og til dels store ressurser i PWC for å komme fram til hvordan kommunen kan spare. Tidligere i vår blei det uttrykt at kultur og oppvekst skulle spare kr. 6 mill. i 2021. Oppvekst sine budsjetter er før denne besparelsen allerede på et minimum. En reduksjon på 6 mill. vil måtte gjøre noe med tilbudet. Lysten til å «bruke» mye penger på en privat barnehage er jeg usikker på om vi kan ta for gitt!
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen får større mulighet til å bruke skjønn i tilskuddsberegningen
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å unnta kostnader i kommunale barnehager fra beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager. Dette vil kunne gi lavere tilskudd til private barnehager. Flertallet argumenterer for at private barnehager ikke har nøyaktig samme kostnader som de kommunale barnehagene har. Brakamoen Barnehage SA støtter ikke flertallet.
Vi viser til mindretallets (PBLs) syn og mener prinsippet om økonomisk likeverdig behandling må ligge fast, og at retten til likebehandling har vært og er avgjørende for at private barnehager skal ha krav på tilskudd som setter dem i stand til å innfri lovpålagte krav til kvalitet og til å kunne videreutvikle tilbudet til barna.
Slik situasjonen er i dag er det overdekning med barnehageplasser i Sauda. Selv om Brakamoen fra nytt barnehageår (august 2021) er den barnehagen med flest barn i kommunen. Vil finansieringsmodellen til Storberget utvalget gjøre det mulig for politikerne i Sauda Kommune og gi mindre tilskudd til Brakamoen om det er politisk flertall for det.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom kommunen skal kunne stille krav til private barnehager
Både flertallet og mindretallet i Storberget-utvalget foreslår mekanismer som skal gi kommunene større mulighet til å stille krav til private barnehager, enn de har i dag.
Brakamoen Barnehage SA anbefaler kvalitets- og mangfoldsmodellen. Den forplikter kommunene til å finansiere lokale krav til kvalitet, og sørger for at barnehager som ikke oppfyller nasjonale eller lokale kvalitetskrav, eller som ikke har ordnede lønns- og pensjonsbetingelser for sine ansatte, skal få avkortning i tilskuddene. Slik sikrer man av offentlige midler går til høy kvalitet i alle barnehager.
Brakamoen anbefaler ikke flertallsmodellen (lokal samhandlingsmodell) fordi forslaget ikke inneholder mekanismer som gjør at private barnehager skal kunne stille krav om økonomisk likeverdig behandling for å oppfylle likeverdige krav.
Sauda Kommune og Brakamoen Barnehage SA har i dag et godt samarbeid. Alle barnehagene i kommunen samarbeider om utviklingsarbeid, jobber med å øke kvaliteten på barnehagetilbudet sammen og har noen felles møter og planleggingsdager.
Konsekvenser for barnehagen vår dersom pensjonstilskuddet reduseres til 11 prosent og avvikles
Flertallet i Storberget-utvalget mener private barnehager får for mye utbetalt i pensjonstilskudd. De foreslår derfor å midlertidig redusere tilskuddet fra 13 til 11 prosent og gå over til kostnadsdekning fra 2023. Brakamoen Barnehage SA støtter ikke flertallet.
Selv om private barnehager gjennom pensjonstilskuddet i dag (13 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene) belaster kommunene med vesentlig lavere kostnader enn de kommunale barnehagenes pensjonsutgifter gjør (cirka 18 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene), har ansatte i private barnehager konkurransedyktige betingelser. Ansatte i PBL-barnehager, og i barnehager med tilsvarende pensjonsordning, har altså like gode pensjonsytelser som ansatte i kommunale barnehager, men til en mye lavere kostnad for samfunnet.
Å finansiere pensjon helt eller delvis ved kostnadsdekning vil frata private barnehager insentivene til å forhandle frem gode avtaler til en lavest mulig pris. Brakamoen Barnehage SA mener også det er problematisk, rent prinsipielt, å gå over til kostnadsdekning. Prinsippet om økonomisk likeverdig behandling bygger på at private barnehager får tilskudd som baserer seg på kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager, ikke kostnadene i egen barnehage.
Brakamoen Barnehage SA er dessuten kritisk til at det foreslås betydelige kutt i én del av finansieringen uten at det samtidig tas nødvendig hensyn den samlede finansieringen av barnehagene. Barnehagen minner om at mange private barnehager på andre områder er underfinansiert i større eller mindre grad.
For Brakamoen Barnehage SA vil en reduksjon i tilskudd fra 13 til 11 prosent bety et kutt i inntekter på 194 199 kroner .
Får Brakamoen Barnehage SA nedgang i inntektene vil det ha stor innvirkning på barnehagen. Barnehagen ha hatt negativt resultat allerede i tre år og vil få et enda større underskudd om inntektene til barnehagen reduseres ytterligere. Barnehagen har per i dag oppsparte midler som det tæres på. Ytterligere større underskudd vil gjøre arbeidsplassene i barnehagen mindre attraktive og Brakamoen kan komme i en situasjon der vi vil ha problemer med å få kvalifiserte ansatte. Både når det gjelder å beholde og rekruttere ansatte.
Nedgang i inntekter vil gi dårligere kvalitet på tilbudet til barna i Brakamoen. Alle barnehager skal drive etter Rammeplanen, noen som vil bli svært utfordrende med enda lavere inntekter. Barnehagen skal ha et tilfredsstillende lekemiljø, barna skal få muligheten til å utforske, leke, lære og selv skape gjennom digitale uttrykksformer. Det forutsetter at barnehagen har digitale verktøy. Vi må ha økonomi til bl.a. å investere i digitale verktøy og gi opplæring til ansatte slik at de kan bruke verktøyene sammen med barna.
Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene gjennom såkalt «koordinert opptak» skal kunne gis verktøy for å redusere antall plasser i private barnehager i situasjoner hvor det er flere barnehageplasser enn barn i kommunen.
Brakamoen viser til at ingen private barnehager i dag får tilskudd for plasser de ikke klarer å fylle med barn. Kommunene har dermed ingen kostnader ved «tomme» private barnehageplasser. Brakamoen mener dagens system, hvor foreldrenes valg av barnehage styrer barnehagestrukturen i kommunene, bør opprettholdes.
Vi støtter dermed ikke flertallets forslag om koordinert opptak.
Sauda Kommune har opplever nedgang i fødselstallene de siste årene. Kommunen har i dag 3 kommunale barnehager og en privat barnehage. Sauda Kommune har ledige barnehageplasser og foreldrene får plass i den barnehagen de ønsker, når de ønsker. Ved oppstart august 2021 er Brakamoen Barnehage SA (den private barnehagen) den største barnehagen (flest barn) i Sauda. Med ledig kapasitet i de kommunale barnehagene er Brakamoen Barnehage SA svært bekymret for Brakamoen sin fremtid hvis kommune får mulighet til å gjennomføre et «koordinert opptak» .
Dagens finansiering av private barnehager bygger på en finansieringsmodell som er ressurskrevende og komplisert å håndtere for kommunene. Finansieringsmodellen skaper store forskjeller og stor uforutsigbarhet i rammevilkårene til barnehagene. Dagens system gir store insentiver til innsparinger og få insentiver til å satse på kvalitet for kommunene.
Brakamoen Barnehage SA mener mindretallets forslag til finansieringsmodell, kvalitets- og mangfoldsmodellen, er den best egnede til å ta barnehagesektoren videre.
Mekanismene i modellen vil gi jevnere kvalitet, jevnere finansiering og jevnere marginer.
Forenkling, forutsigbarhet, rettferdighet og etterprøvbarhet er viktige kriterier for en god fremtidig tilskuddsmodell. Det er også avgjørende at prinsippet om økonomisk likeverdig behandling av alle barn i alle barnehager ligger fast, og at barnehagenes rettigheter ikke svekkes. Brakamoen Barnehage vil advare mot å gå videre med flertallets forslag, lokal samhandlingsmodell. Denne veier kommunens behov for styring tyngre enn hensynet til kvalitet i tilbudet til alle barn og foreldrenes mulighet til å velge barnehagen de ønsker.
Konsekvensene for private barnehager vil bli økt forskjellsbehandling og svekket forutsigbarhet, og dermed også dårligere kvalitet på tilbudet til barna og mer uforutsigbarhet for ansatte.