Dato: 11.11.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar – Endringer i folketrygdloven for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner Jeg skriver dette høringssvaret som privatperson og lokalt ansatt ved en norsk utenriksstasjon. Jeg har fulgt utviklingen i saken med stor uro, og ønsker å dele noen personlige refleksjoner basert på erfaring og innsikt fra arbeid i utenrikstjenesten i snart tjue år. Om arbeidsgiveransvar og tilknytning til Norge Som lokalt ansatt ved en norsk ambassade er jeg ansatt under Utenriksdepartementet (UD), som er rettssubjektet og arbeidsgiver for alle ansatte i utenrikstjenesten – både utsendte og lokalt ansatte. Ambassadene er ikke selvstendige enheter, men underliggende organer av UD, og mottar føringer og instrukser derfra. Lønnen til samtlige ansatte i utenrikstjenestens hjemmeapparat og uteapparat kommer fra det norske statsbudsjettet via Utenriksdepartementet. Dette er ikke bare en teknisk detalj – det er en tydelig bekreftelse på at vi er statsansatte, og bør ha samme rettigheter og trygghet som andre ansatte i staten. Om arbeidet vi utfører Lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner over hele verden gjør en innsats som ofte er usynlig, men helt avgjørende for Norges tilstedeværelse og omdømme internasjonalt. Vi: • Betjener nordmenn i nød – i kriser, ulykker, sykdom og dødsfall. • Er fagarbeidere på konsulært område og utlendingsfeltet – med høy kompetanse og ansvar. • Fremmer norske verdier og interesser – gjennom kultur, næringsliv, språk og diplomati. • Bistår ved statsbesøk og offisielle reiser – inkludert statsministerens, utenriksministerens, andre statsråders, statssekretærers og stortingspolitikeres oppdrag. Eksempler på vårt arbeid inkluderer: • Hjelp til nordmenn som har mistet pass, blitt utsatt for tyveri, havnet på sykehus eller i arrest. • Behandling av visumsøknader, oppholdstillatelser og familiegjenforening. • Vigsler av nordmenn ved ambassaden • Koordinering av presse, sikkerhet og transport ved statsbesøk. • Oversettelse og lokal rådgivning ved politiske samtaler og forhandlinger. • Representasjon av Norge ved lokale arrangementer, minnemarkeringer og nasjonaldager. Om rettssikkerhet og forskjellsbehandling Forslaget om å fjerne lokalt ansattes rett til medlemskap i folketrygden innebærer en alvorlig forskjellsbehandling. Vi utfører arbeid for den norske stat, vi er ansatt av UD, og vi mottar lønn fra statsbudsjettet – men vi skal ikke ha samme rett til trygdedekning som andre statsansatte? Dette er ikke bare urimelig – det er et brudd på Grunnloven § 98, som slår fast at alle er like for loven og at ingen må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. I tillegg har det kommet frem at alle lokalt ansatte som har trygdet til Norge i årevis og vært medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK), mister AFP-delen av pensjonen – fordi UD på et tidspunkt sluttet å innbetale AFP-avgiften, uten å informere ordentlig om dette. Det innebærer at tilbudet om å trygde til Norge og være med i SPK i flere tiår nå forvitrer i ingenting, eller i langt dårligere vilkår enn det vi ble forespeilet ved kontraktsinngåelse. Det er ikke den norske stat verdig og det er ikke greit på noen måte for de det gjelder – verken juridisk, etisk eller moralsk. Om medvirkning og rettssikkerhet Forslaget er fremmet uten reell medvirkning fra de berørte. De lokalt ansattes fagforening har ikke fått forhandlingsrett, og gruppen ansatte har ikke hatt mulighet til å påvirke prosessen. Dette svekker vår rettssikkerhet som arbeidstakere og undergraver grunnleggende prinsipper for demokratisk forankret arbeidsgiverpolitikk i staten. Lovforankringen for medbestemmelse og partsrepresentasjon finnes blant annet i: • Arbeidsmiljøloven § 4-2 • Arbeidsmiljøloven § 8-2 • Hovedavtalen i staten • Tjenestetvistloven Avslutning En liten detalj: Jeg mottar hvert år selvangivelsen min der Utenriksdepartementet står oppført som min faktiske arbeidsgiver. Det er demoraliserende og overflødig å nevne at det også er demotiverende og veldig trist at arbeidsgiver i nærmere 20 år har nektet for å være lokalt ansattes arbeidsgiver når Skatteetaten, NAV, SPK og HELFO forholder seg til dette som en etablert sannhet. Jeg ber om at forslaget trekkes tilbake i sin helhet. Videre ber jeg om at alle lokalt ansatte som allerede er medlemmer i norsk folketrygd og Statens pensjonskasse (SPK), får fortsette sitt medlemskap så lenge arbeidsforholdet varer, uten avbrudd eller innskrenkninger. Det må være valgfrihet når det gjelder trygdetilhørighet for alle som arbeider ved utenriksstasjonene. Eventuelt må det etableres reelle overgangsordninger som tar hensyn til individuelle forhold – som alder, antall år med innbetaling og fremtidige pensjonsrettigheter. Til sist må det samarbeides med lokalt ansatte som berørt part og deres fagforening for å sikre valgfrihet i trygdetilhørighet, et godt rettsvern for ALLE lokalt ansatte over hele verden i henhold til norsk arbeidsmiljølov (så lenge den ikke strider mot lokal lovgivning) og for å utvikle løsninger som er rettferdige, bærekraftige og i tråd med norsk forvaltningsetikk og rettssikkerhet. Med vennlig hilsen Ingrid Marie Xara Brazil Bjerke-Barbosa Lokalt ansatt ved ambassaden i Madrid Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
