Sola kirkelige fellesråd

Sola kirkelige fellesråd (SKF), som gravplassmyndighet i Sola kommune, viser til Barne - og familiedepartementets utsendelse 02.07.21 av skriv om Høyring av endringer i gravplasslova og gravplassforskrifta, og takker for muligheten til å avgi sin høringsuttalelse.

Høringssaken ble behandlet i møte 08.09.21 under sak 21/027 Høring 01.10.21: Endringer i gravplassloven og gravplassforskriften.

Sola kirkelige fellesråd (SKF) slutter seg i all hovedsak til hovedlinjene i høringsdokumentet fra Barne - og familiedepartementet.

SKF peker i det følgende på en del forhold som rådet ønsker å avgi synspunkter på overfor departementet:

Gravplassforvaltningen har plikt etter arkivloven å ta vare på opplysninger av allmenn interesse - etter fastsatte regler fra departementet.

SKF gir sin tilslutning til å følge den anbefalingen departementet kommer med i saken.

SKF mener departementets forslag bør støttes.

Før 2021 var det bispedømmerådene som var klageinstans. I forbindelse med at ny trossamfunnslov trådte i kraft 01.01.2021 ble klageretten nasjonalt overført til én felles klageinstans, som er Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

SKF støtter departementets forslag.

Departementet foreslår i sitt forslag at forskriften skal ha en ny setning som lyder som følger: Urne som gravlegges i urnevegg, skal tåle oppbevaring i 100 år.

SKF støtter forslaget.

Departementet ber høringsinstansene om at en tar stilling til to alternativ:

Alternativ 1: Gravplassforskriftens §21 andre ledd skal lyde:

Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at navn og data på person påføres gravminne på en eksisterende grav eller på minnesmerke på en navnet minnelund et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Søknad om navneflytting må fremmes av den som er ansvarlig for eller fester for graven navnet skal flyttes fra. Den som er ansvarlig for eller fester for graven navnet skal flyttes til, må samtykke. Det samme gjelder ved flytting til navnet minnelund. Navnet må fjernes fra det opprinnelige gravminnet eller minnesmerket.

Alternativ 2: Som over, men i tillegg skal nytt femte punkt lyde:

Søknad om navneflytting til en navnet minnelund kan bare fremmes i forbindelse med gravlegging og bare for ett navn.

SKF støtterer alternativ 2.

SKF støtter forslaget om at en bør sette inn et tilleggsvilkår på at nedbrytingen i gravene ikke blir fullført før etter at 60 år er gått. Forslaget til ny setning støttes. Gravferdforskriften § 19 første ledd ny tredje setning skal lyde:

Opplysninger om enkeltgraver som ikke tilfredsstiller forskriftens krav, skal registreres.

Gjeldene ordning i dag er som følger:

Når en som fester en grav dør, skal dødsboet, ifølge gravplasslovens § 16 andre ledd, gi gravplassforvaltningen melding om hvem festet skal overføres til. Ved uenighet tar gravplassforvaltningen avgjørelsen.

Gravplassloven § 16 andre ledd foreslås som følger:

Når festeren dør, skal den som sørger for gravferden gis anledning til å bli ny fester, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av gravplassmyndigheten der graven ligger.

SKF støtter dette forslaget som et godt og avklarende punkt.

Forskriften sier at eier / fester skal besørge fjerning av gravminne, når grav(ene) slettes. Om fester, som forøvrig er formell eier av gravminnet, ønsker å ta vare på det, må det tas hånd om og fjernes fra graven av fester og for festers kostnad. Dette skjer i praksis i svært sjeldne tilfeller.

SKF har ingen anmerkning til forslaget.

Gravplassloven regulerer tre typer graver:

a) Kistegraver, jfr. § 12

b) Urnegrav (evt. i urnevegg) og askespredning etter kremasjon, jfr. §10

c) Såkalt naturlig grav når levningene ikke blir funnet, jfr. §1 tredje ledd

Departementet skriver:

Gravplasslovens §1 er tydelig mht. følgende forhold: "Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn".

Gravplassforskriften §1: "Gravplassen skal holdes i hevd og forvaltes med den orden og verdighet som dens egenart tilsier".

Ny §39a foreslås som følger:

Departementet kan etter søknad fra gravplassmyndighet gi forskrift som tillater tidsbegrensede avvik fra loven her eller regler i medhold til loven. Forsøket kan ikke stride mot §1 eller mot hensyet til gravplassenes orden og verdighet.

SKF uttaler følgende:

Om samfunnet skal gi anledning til å utprøve nye måter å håndtere og gravlegge avdøde på, vil det alltid være et ømtålig etisk tema og dilemma. Forskning og teknologisk utvikling går ofte fortere enn hva lovgivende myndighet makter å følge med på - eksempelvis er gravplassforvaltningene også lokalt kjent med at det i utlandet tilbys å lage diamant av aske fra en avdød, og at dette tilbudet også tilbys pårørende av begravelsesbyråer i Norge.

Samfunnet bør være restriktivt med tanke på ulike forsøk og teknologisk utvikling. SKF støtter departementets forslag, så lenge det skjer under strenge offentlige restriksjoner og tilsyn.