Lokalt ansatt ved Den Norske Ambassaden i Washington, D.C.

Jeg viser til høringsnotatet om foreslåtte endringer i folketrygdloven § 2-5 for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner, og sender med dette mitt høringssvar som direkte berørt part. Som norsk lokalt ansatt ved en norsk utenriksstasjon vil jeg uttrykke min prinsipielle motstand mot forslaget.

Ifølge UD vil ansatte i USA ikke bli direkte berørt dersom lovendringen vedtas, ettersom det finnes en gjeldende trygdeavtale mellom Norge og USA. Likevel innebærer forslaget en lovfestet svekkelse av våre trygderettigheter. Det er utrygt og uforutsigbart at våre rettigheter skal være avhengige av en bilateral avtale som kan endres eller sies opp. En slik utvikling vil undergrave vår rettssikkerhet, og jeg stiller meg derfor sterkt kritisk til lovforslaget.

Selv om lovforslaget per i dag ikke endrer vilkårene for lokalt ansatte i USA som er pliktige medlemmer av folketrygden, har vi som gruppe opplevd betydelig uforutsigbarhet i våre trygde- og forsikringsordninger, inkludert helseforsikring og andre naturalytelser som i USA regnes som en del av lønnspakken. Eksempler inkluderer:

Så langt har dette særlig rammet kollegaer som ikke er EØS-borgere, men forslaget skaper også uro blant oss som fortsatt er medlemmer av folketrygden. Det sender et signal om uforutsigbarhet i arbeidsforholdet og gir inntrykk av at arbeidsgiver i liten grad verdsetter lokalt ansatte.

Dersom lokalt ansatte mister pliktig medlemskap i folketrygden, vil UD og de norske utenriksstasjonene bli mindre attraktive som arbeidsgivere. Ambassadene er avhengige av lokalt ansatte som behersker norsk språk og kjenner norske systemer, og enkelte stillinger krever både norsk statsborgerskap og sikkerhetsklarering. Å frata denne gruppen retten til pliktig medlemskap svekker UD som arbeidsgiver for EØS-borgere i utlandet og øker risikoen for å miste kvalifiserte medarbeidere.

Lokalt ansatte – både EØS-borgere og andre – bidrar til kontinuitet, kunnskapsdeling og stabil drift ved utenriksstasjonene. Gjentatte endringer i lovverk, innskrenkede forsikringsordninger og manglende forutsigbarhet i arbeidsvilkårene svekker både tilliten og arbeidsgivers omdømme. En lovendring som foreslått vil sannsynligvis ha en svært negativ effekt på rekrutteringen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet ber høringsinstansene uttale seg om behovet for overgangsregler. Etter mitt syn er slike regler helt nødvendige dersom lovendringen vedtas. Mangelen på foreslåtte overgangsordninger, kombinert med et utilstrekkelig utredningsarbeid, gjør at forslaget fremstår som uforsvarlig i henhold til utredningsinstruksen §§ 2–1 og 2–2.

Lovforslaget bør derfor forkastes. Alternativt må en ny høring gjennomføres, med forslag til konkrete overgangsregler, før videre behandling.

Endringer i folketrygdloven må ta hensyn til konsekvensene for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner, både innenfor og utenfor EØS. Jeg oppfordrer derfor til at forslaget forkastes. Dersom endringer likevel blir vedtatt, ber jeg om at:

En person som er lokalt ansatt ved en norsk utenriksstasjon, har rett til å velge om vedkommende vil være pliktig medlem i norsk trygd etter første ledd bokstav a, eller i det lokale trygdesystemet.