Den utvidede adgangen til å gjennomføre ankeforhandlinger som fjernmøte har hatt stor betydning for saksavviklingen i Høyesterett under pandemien. Uten midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv., gjelder det for fjernmøte i sivile saker et vilkår om samtykke fra partene, mens det i straffesaker ikke er adgang til å gjennomføre ankeforhandlingen som fjernmøte. I straffesaker er heller ikke skriftlig behandling et mulig alternativ etter de permanente reglene.
Selv om utgangspunktet ut fra den generelle smittesituasjonen nå er at ankeforhandlingene i Høyesterett gjennomføres som fysiske ankeforhandlinger, har det vært eksempler på at det har vært nødvendig å beslutte fjernmøte på grunn av karantene, isolasjon eller forkjølelsessymptomer blant dommerne eller advokatene. Dersom det ikke hadde vært adgang til å beslutte fjernmøte, ville det ha vært en fare for at saken måtte utsettes. Høyesterett har normalt bare mulighet til å gjennomføre ankeforhandlinger i to avdelinger samtidig, og utsettelse vil både ha negativ betydning for de involverte i den aktuelle saken og for den samlede saksavviklingen i Høyesterett.
Høyesterett mener derfor at det er behov for å videreføre den midlertidige loven utover 1. desember 2021 dersom smittesituasjonen fremdeles vil kunne være slik at karantene, isolasjon eller andre smitteverntiltak gjør at ankeforhandlingen ikke kan gjennomføres med alle aktørene fysisk til stede. Etter Høyesteretts syn er det viktig, som også påpekt i høringsnotatet, at det ved en uforutsigbar smittesituasjon er beredskap slik at tilstrekkelige tiltak kan settes inn raskt dersom situasjonen skulle endre seg.
Toril Marie Øie høyesterettsjustitiarius
Selv om utgangspunktet ut fra den generelle smittesituasjonen nå er at ankeforhandlingene i Høyesterett gjennomføres som fysiske ankeforhandlinger, har det vært eksempler på at det har vært nødvendig å beslutte fjernmøte på grunn av karantene, isolasjon eller forkjølelsessymptomer blant dommerne eller advokatene. Dersom det ikke hadde vært adgang til å beslutte fjernmøte, ville det ha vært en fare for at saken måtte utsettes. Høyesterett har normalt bare mulighet til å gjennomføre ankeforhandlinger i to avdelinger samtidig, og utsettelse vil både ha negativ betydning for de involverte i den aktuelle saken og for den samlede saksavviklingen i Høyesterett.
Høyesterett mener derfor at det er behov for å videreføre den midlertidige loven utover 1. desember 2021 dersom smittesituasjonen fremdeles vil kunne være slik at karantene, isolasjon eller andre smitteverntiltak gjør at ankeforhandlingen ikke kan gjennomføres med alle aktørene fysisk til stede. Etter Høyesteretts syn er det viktig, som også påpekt i høringsnotatet, at det ved en uforutsigbar smittesituasjon er beredskap slik at tilstrekkelige tiltak kan settes inn raskt dersom situasjonen skulle endre seg.
Toril Marie Øie høyesterettsjustitiarius