Svar til Samferdselsdepartementets høring: Forslag til endring i vedlegg I til forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m.
Kommentarer fra FHI
Dette er en rutinepreget endring i vedlegg I til forskrift 20. januar 2012 nr. 85 om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m. («Forskrift om faste grenser») der Samferdselsdepartementet foreslår å innføre straffeutmålingsgrenser også for amfetamin og metamfetamin tilsvarende 0,5 og 1,2 i promille (slik loven er utformet tar man utgangspunkt i rettspraksis for alkohol). I tillegg foreslås straffbarhetsgrensene for buprenorfin og lysergsyredietylamid (LSD) justert ned, mens grensene for ketamin foreslås hevet.
Det rutinepregede i dette forslaget begrunnes godt fra departementet da de sier at «forskriften skal være dynamisk og de faste grensene bør oppdateres jevnlig, jf. nye vitenskapelige publikasjoner og bruksmønster. Formålet er å gi økt trafikksikkerhet, fremme likebehandling av andre stoffer og alkohol samt effektivisere saksgangen.»
Det rutinepregede i endringen gjør at FHI i hovedsak ønsker endringen velkommen som en jevnlig oppdatering på bakgrunn av forskningslitteraturen. Nedenfor formidles imidlertid noen kommentarer.
Det er noen uheldige og nærmest uforståelige benevningsproblemer i mindretallets forslag for straffbarhetsgrenser for (met)amfetamin. Flere steder må det ha sneket seg inn trykkfeil av typen mM i stedet for µM. En våken leser kan bli forvirret (se f.eks. side 29-30). Det hoppes frem og tilbake mellom µM og mM på disse to sidene. Dette kan synes pirkete, men er en viktig detalj.
For GHB og THC forslås det mindre endringer. For THC har det vært en god del diskusjon, hvor grensene som er gitt per i dag er ansett av noen av debattantene å være for lave (1) , mens andre hevder at evidensen for de gjeldene grensene er god (2) . Ut fra en helhetsvurdering finner FHI de nåværende grensene riktige.
Det forslås ingen faste grenser for NPS. Dette synes vel begrunnet. Dette er en heterogen gruppe stoffer, hvor forskningen på blodkonsentrasjoner og påvirkning med nødvendighet er liten.
For amfetamin og metamfetamin har gruppen blitt bedt å se bort fra dose-respons-kriteriet for å vurdere om det kan settes faste grenser. FHI mener at dette utgangspunktet kan være problematisk, da nettopp et dose-respons-kriterium ligger til grunn for å sette faste grenser. Man har til og med valgt å snu det på hodet ved å si at mangelen på dose-respons nødvendiggjør slike faste grenser enda mer. FHI mener at dette er problematisk. Et ønske om en klarere sammenheng kan ikke brukes som begrunnelse for å påstå at det finnes et grunnlag for å fastsette grenser (som nettopp bør reflektere en slik sammenheng). Dette dilemmaet er synlig både i referansegruppens innstilling og i departementets vurdering av denne. For de fleste påvirkende rusmidler har en sammenheng mellom grad av påvirkning. Noen få undersøkelser for amfetaminer har vist at det i en veldig beskjeden grad finnes en slik sammenheng (3) , mens andre viser at den ikke er der (4) . Mange er enige om at kunnskapsgrunnlaget er for lite (5) . FHI mener derfor at det kan være problematisk å sette straffeutmålingsgrenser (tilsvarende 0,5 og 1,2 promille) for amfetaminer. Straffbarhetsgrenser bør (ut fra samme begrunnelse) settes til det høyeste forslaget som er støttet av referansegruppens mindretall (0,600 μM fullblod). Dette er fornuftig også med hensyn til konsentrasjoner som overlapper med terapeutisk bruk av amfetaminer (5) .
Det rutinepregede i dette forslaget begrunnes godt fra departementet da de sier at «forskriften skal være dynamisk og de faste grensene bør oppdateres jevnlig, jf. nye vitenskapelige publikasjoner og bruksmønster. Formålet er å gi økt trafikksikkerhet, fremme likebehandling av andre stoffer og alkohol samt effektivisere saksgangen.»
Det rutinepregede i endringen gjør at FHI i hovedsak ønsker endringen velkommen som en jevnlig oppdatering på bakgrunn av forskningslitteraturen. Nedenfor formidles imidlertid noen kommentarer.
Det er noen uheldige og nærmest uforståelige benevningsproblemer i mindretallets forslag for straffbarhetsgrenser for (met)amfetamin. Flere steder må det ha sneket seg inn trykkfeil av typen mM i stedet for µM. En våken leser kan bli forvirret (se f.eks. side 29-30). Det hoppes frem og tilbake mellom µM og mM på disse to sidene. Dette kan synes pirkete, men er en viktig detalj.
For GHB og THC forslås det mindre endringer. For THC har det vært en god del diskusjon, hvor grensene som er gitt per i dag er ansett av noen av debattantene å være for lave (1) , mens andre hevder at evidensen for de gjeldene grensene er god (2) . Ut fra en helhetsvurdering finner FHI de nåværende grensene riktige.
Det forslås ingen faste grenser for NPS. Dette synes vel begrunnet. Dette er en heterogen gruppe stoffer, hvor forskningen på blodkonsentrasjoner og påvirkning med nødvendighet er liten.
For amfetamin og metamfetamin har gruppen blitt bedt å se bort fra dose-respons-kriteriet for å vurdere om det kan settes faste grenser. FHI mener at dette utgangspunktet kan være problematisk, da nettopp et dose-respons-kriterium ligger til grunn for å sette faste grenser. Man har til og med valgt å snu det på hodet ved å si at mangelen på dose-respons nødvendiggjør slike faste grenser enda mer. FHI mener at dette er problematisk. Et ønske om en klarere sammenheng kan ikke brukes som begrunnelse for å påstå at det finnes et grunnlag for å fastsette grenser (som nettopp bør reflektere en slik sammenheng). Dette dilemmaet er synlig både i referansegruppens innstilling og i departementets vurdering av denne. For de fleste påvirkende rusmidler har en sammenheng mellom grad av påvirkning. Noen få undersøkelser for amfetaminer har vist at det i en veldig beskjeden grad finnes en slik sammenheng (3) , mens andre viser at den ikke er der (4) . Mange er enige om at kunnskapsgrunnlaget er for lite (5) . FHI mener derfor at det kan være problematisk å sette straffeutmålingsgrenser (tilsvarende 0,5 og 1,2 promille) for amfetaminer. Straffbarhetsgrenser bør (ut fra samme begrunnelse) settes til det høyeste forslaget som er støttet av referansegruppens mindretall (0,600 μM fullblod). Dette er fornuftig også med hensyn til konsentrasjoner som overlapper med terapeutisk bruk av amfetaminer (5) .