Det vises til høringsbrev datert 28.06.21 og vedlagte høringsnotat, samt til rapport fra referansegruppe mai 2021: Revidering av «forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m».
Vi vil først benytte anledningen til å bemerke at rapporten fra referansegruppen fremstår grundig, godt gjennomarbeidet og velskrevet.
Nedenfor vil vi gå gjennom de ulike punktene i høringsnotatet:
1. Vedrørende forslag om endringer i eksisterende faste grenser
Det foreslås å senke grensene for buprenorfin og LSD, samt øke (doble) grensene for ketamin. Vi har ingen innvendinger mot dette så lenge ikke rusdosene endres. Endringene for buprenorfin og LSD er i hovedsak basert på kinetikk (konsentrasjoner som oppnås etter en rusdose er lavere enn det som ble funnet tidligere), mens endringen for ketamin i hovedsak er basert på kiralitet.
2. Vedrørende forslag om endring i tilbakeregning
Vedrørende tilbakeregning av GHB vil vi bemerke at det å benytte 0. ordens kinetikk i de lave konsentrasjonsområdene vil medføre strengere vurdering enn det å benytte 1.ordens kinetikk. Dette er motsatt av det som er tilfelle ved høye konsentrasjonsområder. Vi benytter nå 1.ordenskinetikk for konsentrasjoner under 200 µM, og 0. ordenskinetikk for konsentrasjoner over 200 µM, med en konstant forbrenningsrate på 200 µM per time.
Angående THC er vi enige i vurderingen, og vi følger allerede anbefalingen om at påtalemyndighet som hovedregel ikke skal oppfordres til å rekvirere sakkyndig erklæring om tilbakeregning i saker hvor det kun er påvist THC i blod.
3. Vedrørende ingen forslag om faste grenser for nye psykoaktive stoffer (NPS)
Vi er enig i det, ingen kommentarer.
4. Vedrørende forslag om straffeutmålingsgrenser for amfetamin/metamfetamin
I vår kommentar til høring ved forrige revisjon av faste grenser i 2015 anførte vi at fastsettelse av straffeutmålingsgrenser (spesielt svarende til 1,2 promille) bør være basert på en dokumentert dose-respons effekt for stoffet. Vi ser nå at gruppen har foreslått grenser for både 0,5 og 1,2 promille, på tross av at gruppen i mandatet kun ble bedt om å vurdere om det kunne fastsettes grenser svarende til 0,5 promille. Det foreligger nærmest ingen eksperimentelle studier eller faglitteratur som støtter opp om fastsettelse av straffeutmålingsgrense(r) for amfetamin.
Vi vil bemerke at slike straffeutmålingsgrenser vil medføre at en del lave konsentrasjoner vil vurderes mildere, siden klinikk ikke legges til grunn når stoffer følger straffeutmålingsgrenser, mens høye konsentrasjoner vil vurderes strengere. Vi spør oss således om innføring av grensene fører til større likebehandling? Samlet vil amfetaminpåvirkede førere sannsynligvis vurderes strengere, men i forhold til dagens situasjon vil det i noen tilfeller være de minst påvirkede (og minst trafikkfarlige) som dømmes strengere, mens de mest påvirkede (og mest trafikkfarlige) vil dømmes mildere.
Straffeutmålingsgrenser for amfetamin/metamfetamin vil gjøre det enda vanskeligere enn tidligere å vurdere samlet påvirkning av ulike stoffgrupper, når fastsettelse av grenser er basert på to ulike prinsipper.
Dersom det innføres straffeutmålingsgrenser for amfetamin og metamfetamin, er vi enige i at det bør foreligge anbefaling om at amfetamin og metamfetamin kan summeres, slik som for benzodiazepiner og opioider.
5. Vedrørende straffbarhetsgrensen (tilsvarende 0,2 promille) for amfetaminer
Vi ser at det kan foreligge argumenter for at mindretallets forslag om å øke 0,2 promille grensen skulle vurderes. Det er imidlertid problematisk at en økning kan medføre at en samlet høy konsentrasjon (f.eks. 0,55 µM amfetamin og 0,55 µM metamfetamin, som samlet er rundt 1,1 µM etter sikkerhetsfradrag, altså en reell konsentrasjon på ca. 2 µM før sikkerhetsfradrag) kan komme under straffbarhetsgrensen svarende til 0,2 promille. Dette vil være en urimelig mild vurdering. Vi støtter derfor flertallets forslag om å opprettholde straffbarhetsgrensene på 0,3 µM.
6. Vedrørende standardrepertoaret for analyser i trafikksakene avgjøres av laboratoriet
Vi er enig i det, ingen spesiell kommentarer. Laboratoriet vil, dersom endringen går gjennom, vurdere å ta ut noen av de nyere benzodiazepinene som sjelden/aldri påvises fra standardrepertoaret.
7. Utrede om stoff-konsentrasjoner under 0.2 promille bør tas med i vurderingen av samlet påvirkning.
Vi er enig i at stoff-konsentrasjoner under straffbarhetsgrensen svarende til 0,2 promille som hovedregel ikke skal vektlegges, men dette bør kunne fravikes i velbegrunnede enkelttilfeller.
Side 29 og 30: Feil benevning flere steder, mM i stedet for µM
Side 31, venstre kolonne: «Med basis i et omfattende erfaringsmateriale legger referansegruppen til grunn at man vanskelig kan tenke seg annet enn at (met)amfetaminnivåer i denne størrelsesorden ikke vil gi rus og/eller tankeforstyrrelser som ledsages av potensielt trafikkfarlig atferd»
→ «ikke» må slettes, evt. reformulere setningen.
Side 35: 11.4.1. Innspill fra RMF. Omregningsfaktorer for alprazolam, flunitrazepam, zopiklon, metadon og oksykodon er for lave (til siktedes gunst). Omregningsfaktoren for lorazepam (6,7) er for høy og er ikke til siktedes gunst.
Vi vil først benytte anledningen til å bemerke at rapporten fra referansegruppen fremstår grundig, godt gjennomarbeidet og velskrevet.
Nedenfor vil vi gå gjennom de ulike punktene i høringsnotatet:
1. Vedrørende forslag om endringer i eksisterende faste grenser
Det foreslås å senke grensene for buprenorfin og LSD, samt øke (doble) grensene for ketamin. Vi har ingen innvendinger mot dette så lenge ikke rusdosene endres. Endringene for buprenorfin og LSD er i hovedsak basert på kinetikk (konsentrasjoner som oppnås etter en rusdose er lavere enn det som ble funnet tidligere), mens endringen for ketamin i hovedsak er basert på kiralitet.
2. Vedrørende forslag om endring i tilbakeregning
Vedrørende tilbakeregning av GHB vil vi bemerke at det å benytte 0. ordens kinetikk i de lave konsentrasjonsområdene vil medføre strengere vurdering enn det å benytte 1.ordens kinetikk. Dette er motsatt av det som er tilfelle ved høye konsentrasjonsområder. Vi benytter nå 1.ordenskinetikk for konsentrasjoner under 200 µM, og 0. ordenskinetikk for konsentrasjoner over 200 µM, med en konstant forbrenningsrate på 200 µM per time.
Angående THC er vi enige i vurderingen, og vi følger allerede anbefalingen om at påtalemyndighet som hovedregel ikke skal oppfordres til å rekvirere sakkyndig erklæring om tilbakeregning i saker hvor det kun er påvist THC i blod.
3. Vedrørende ingen forslag om faste grenser for nye psykoaktive stoffer (NPS)
Vi er enig i det, ingen kommentarer.
4. Vedrørende forslag om straffeutmålingsgrenser for amfetamin/metamfetamin
I vår kommentar til høring ved forrige revisjon av faste grenser i 2015 anførte vi at fastsettelse av straffeutmålingsgrenser (spesielt svarende til 1,2 promille) bør være basert på en dokumentert dose-respons effekt for stoffet. Vi ser nå at gruppen har foreslått grenser for både 0,5 og 1,2 promille, på tross av at gruppen i mandatet kun ble bedt om å vurdere om det kunne fastsettes grenser svarende til 0,5 promille. Det foreligger nærmest ingen eksperimentelle studier eller faglitteratur som støtter opp om fastsettelse av straffeutmålingsgrense(r) for amfetamin.
Vi vil bemerke at slike straffeutmålingsgrenser vil medføre at en del lave konsentrasjoner vil vurderes mildere, siden klinikk ikke legges til grunn når stoffer følger straffeutmålingsgrenser, mens høye konsentrasjoner vil vurderes strengere. Vi spør oss således om innføring av grensene fører til større likebehandling? Samlet vil amfetaminpåvirkede førere sannsynligvis vurderes strengere, men i forhold til dagens situasjon vil det i noen tilfeller være de minst påvirkede (og minst trafikkfarlige) som dømmes strengere, mens de mest påvirkede (og mest trafikkfarlige) vil dømmes mildere.
Straffeutmålingsgrenser for amfetamin/metamfetamin vil gjøre det enda vanskeligere enn tidligere å vurdere samlet påvirkning av ulike stoffgrupper, når fastsettelse av grenser er basert på to ulike prinsipper.
Dersom det innføres straffeutmålingsgrenser for amfetamin og metamfetamin, er vi enige i at det bør foreligge anbefaling om at amfetamin og metamfetamin kan summeres, slik som for benzodiazepiner og opioider.
5. Vedrørende straffbarhetsgrensen (tilsvarende 0,2 promille) for amfetaminer
Vi ser at det kan foreligge argumenter for at mindretallets forslag om å øke 0,2 promille grensen skulle vurderes. Det er imidlertid problematisk at en økning kan medføre at en samlet høy konsentrasjon (f.eks. 0,55 µM amfetamin og 0,55 µM metamfetamin, som samlet er rundt 1,1 µM etter sikkerhetsfradrag, altså en reell konsentrasjon på ca. 2 µM før sikkerhetsfradrag) kan komme under straffbarhetsgrensen svarende til 0,2 promille. Dette vil være en urimelig mild vurdering. Vi støtter derfor flertallets forslag om å opprettholde straffbarhetsgrensene på 0,3 µM.
6. Vedrørende standardrepertoaret for analyser i trafikksakene avgjøres av laboratoriet
Vi er enig i det, ingen spesiell kommentarer. Laboratoriet vil, dersom endringen går gjennom, vurdere å ta ut noen av de nyere benzodiazepinene som sjelden/aldri påvises fra standardrepertoaret.
7. Utrede om stoff-konsentrasjoner under 0.2 promille bør tas med i vurderingen av samlet påvirkning.
Vi er enig i at stoff-konsentrasjoner under straffbarhetsgrensen svarende til 0,2 promille som hovedregel ikke skal vektlegges, men dette bør kunne fravikes i velbegrunnede enkelttilfeller.
Side 29 og 30: Feil benevning flere steder, mM i stedet for µM
Side 31, venstre kolonne: «Med basis i et omfattende erfaringsmateriale legger referansegruppen til grunn at man vanskelig kan tenke seg annet enn at (met)amfetaminnivåer i denne størrelsesorden ikke vil gi rus og/eller tankeforstyrrelser som ledsages av potensielt trafikkfarlig atferd»
→ «ikke» må slettes, evt. reformulere setningen.
Side 35: 11.4.1. Innspill fra RMF. Omregningsfaktorer for alprazolam, flunitrazepam, zopiklon, metadon og oksykodon er for lave (til siktedes gunst). Omregningsfaktoren for lorazepam (6,7) er for høy og er ikke til siktedes gunst.