Høringssvar fra Stiftelsen Elektronikkbransjen: Forslag til endringer i forbrukerkjøpsloven
Stiftelsen Elektronikkbransjen er interesseorganisasjonen for forbrukerelektronikk i Norge. Organisasjonen representerer leverandører, kjeder, forhandlere, distributører og verksteder innen forbrukerelektronikk i Norge. Antall medlemsbedrifter er over 1000.
Kommentarer til høringen
Stiftelsen Elektronikkbransjen er positive til en harmonisering av lovverket mot direktivet, slik at man oppnår felles regler, og dermed stimulerer til et velfungerende indre marked.
Vi har følgende innspill til rapporten og det forelagt lovforslaget:
Bransjen er positiv til at digitale ytelser innlemmes i lovverket. Det må imidlertid være et skille på apper/programmer som leveres med produktet, og de som forbruker selv laster ned fra tredjepartsleverandør etter at produktet er mottatt av forbruker.
Det spesifiseres at apper/program som er nødvendige for å bruke produktet, og som lastes ned i etterkant, selvfølgelig skal inngå i produktet. Eksempel er apper for bruk av smartklokker etc.
2: Bevisregler for mangelsbedømmelsen
Forbrukerkjøpsloven §18 fastsetter at hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang (presumsjonsregelen).
Det foreslås at denne perioden utvides til 1 år, og det bes om innspill på om perioden bær være 2 år.
Bransjen mener dagens regel fungerer bra, og støtter derfor ikke forslaget om 2 år.
Dette begrunnes i at forbrukers rettigheter er godt ivaretatt med dagens lovverk, og at bransjen opplever få tvister rundt presumsjonsregelen.
3: Antall avhjelpsforsøk for samme mangel
I dagens regelverk har selger to utbedringsforsøk for samme mangel. Dette foreslås endret til ett, med unntak for spesielt dyre eller komplekse produkt/tjenester.
Bransjen støtter ikke dette forslaget.
Forbrukerelektronikk er avanserte produkter, og i noen tilfeller kan inntil to forsøk være påkrevd for å detektere feil.
Vi mener at begrepet «utbedringsforsøk» må defineres som «når produktet er ferdigstilt og tilbakelevert forbruker»
Eksempel: En vaskemaskin stopper. En tekniker kommer hjem til kunden, feilsøker og finner ut at en spesialkomponent må bestilles. Denne blir så montert inn påfølgende dag. Dette må da betegnes som et utbedringsforsøk, og ikke to, så lenge mangelen ikke er utbedret etter første besøk.
I høringsteksten fremkommer unntak ved «spesielt dyre og komplekse produkter/tjenester».
Det bør klargjøres hvor grensen for «dyrt» og «kompleks» går.
Forbrukerelektronikk er som nevnt over komplekse produkter, og mange av de er også til dels kostbare. Det vil skape mye usikkerhet og diskusjon hvor denne grensen går, om det ikke klargjøres.
Bransjen vil også påpeke at dette forslaget ikke er bærekraftig og miljøvennlig, og i direkte motsetning til økt fokus på sirkulærøkonomi. I denne inngår økt reparasjon og lengre levetid på produktene som helt sentralt.
En halvering av selgers utbedringsforsøk vil medføre større andel av omleveringer, og et medfølgende økt volum av EE-avfall.
I forslaget er det åpnet for at det skal bli enklere for kunden å få erstatning. I dagens lovverk er det kun «direkte økonomiske tap» som har gitt mulighet for erstatning. I forslaget foreslås at kunden skal få erstatning som følge av «ikke ubetydelige ulemper». Hva som legges i dette begrepet er ikke spesifisert, og vil trolig skape diskusjon.
«Ikke ubetydelig ulempe» bør defineres i loven eller i forarbeidene.
Stiftelsen Elektronikkbransjen
Stiftelsen Elektronikkbransjen er interesseorganisasjonen for forbrukerelektronikk i Norge. Organisasjonen representerer leverandører, kjeder, forhandlere, distributører og verksteder innen forbrukerelektronikk i Norge. Antall medlemsbedrifter er over 1000.
Kommentarer til høringen
Stiftelsen Elektronikkbransjen er positive til en harmonisering av lovverket mot direktivet, slik at man oppnår felles regler, og dermed stimulerer til et velfungerende indre marked.
Vi har følgende innspill til rapporten og det forelagt lovforslaget:
Bransjen er positiv til at digitale ytelser innlemmes i lovverket. Det må imidlertid være et skille på apper/programmer som leveres med produktet, og de som forbruker selv laster ned fra tredjepartsleverandør etter at produktet er mottatt av forbruker.
Det spesifiseres at apper/program som er nødvendige for å bruke produktet, og som lastes ned i etterkant, selvfølgelig skal inngå i produktet. Eksempel er apper for bruk av smartklokker etc.
2: Bevisregler for mangelsbedømmelsen
Forbrukerkjøpsloven §18 fastsetter at hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang (presumsjonsregelen).
Det foreslås at denne perioden utvides til 1 år, og det bes om innspill på om perioden bær være 2 år.
Bransjen mener dagens regel fungerer bra, og støtter derfor ikke forslaget om 2 år.
Dette begrunnes i at forbrukers rettigheter er godt ivaretatt med dagens lovverk, og at bransjen opplever få tvister rundt presumsjonsregelen.
3: Antall avhjelpsforsøk for samme mangel
I dagens regelverk har selger to utbedringsforsøk for samme mangel. Dette foreslås endret til ett, med unntak for spesielt dyre eller komplekse produkt/tjenester.
Bransjen støtter ikke dette forslaget.
Forbrukerelektronikk er avanserte produkter, og i noen tilfeller kan inntil to forsøk være påkrevd for å detektere feil.
Vi mener at begrepet «utbedringsforsøk» må defineres som «når produktet er ferdigstilt og tilbakelevert forbruker»
Eksempel: En vaskemaskin stopper. En tekniker kommer hjem til kunden, feilsøker og finner ut at en spesialkomponent må bestilles. Denne blir så montert inn påfølgende dag. Dette må da betegnes som et utbedringsforsøk, og ikke to, så lenge mangelen ikke er utbedret etter første besøk.
I høringsteksten fremkommer unntak ved «spesielt dyre og komplekse produkter/tjenester».
Det bør klargjøres hvor grensen for «dyrt» og «kompleks» går.
Forbrukerelektronikk er som nevnt over komplekse produkter, og mange av de er også til dels kostbare. Det vil skape mye usikkerhet og diskusjon hvor denne grensen går, om det ikke klargjøres.
Bransjen vil også påpeke at dette forslaget ikke er bærekraftig og miljøvennlig, og i direkte motsetning til økt fokus på sirkulærøkonomi. I denne inngår økt reparasjon og lengre levetid på produktene som helt sentralt.
En halvering av selgers utbedringsforsøk vil medføre større andel av omleveringer, og et medfølgende økt volum av EE-avfall.
I forslaget er det åpnet for at det skal bli enklere for kunden å få erstatning. I dagens lovverk er det kun «direkte økonomiske tap» som har gitt mulighet for erstatning. I forslaget foreslås at kunden skal få erstatning som følge av «ikke ubetydelige ulemper». Hva som legges i dette begrepet er ikke spesifisert, og vil trolig skape diskusjon.
«Ikke ubetydelig ulempe» bør defineres i loven eller i forarbeidene.
Stiftelsen Elektronikkbransjen