Oslo tingrett viser til høringsnotat av 22. juni 2021 med forslag om endringer i forskrift om notarius publicus.
Oslo tingrett er enig i at det er behov for en oppdatering av reglene om hvilken dokumentasjon som skal kunne fremlegges for å bekrefte fysiske personers identitet i forbindelse med notarialbekreftelser.
Departementet viser til at intensjonen om bredest mulig bruksområde for nasjonalt ID-kort taler for at slikt ID-kort utstedt i Norge godtas som gyldig legitimasjon etter forskrift om notarius publicus § 8 tredje ledd. Oslo tingrett er enig i dette.
Når det gjelder førerkort og bankkort utstedt i Norge som gyldig legitimasjon, mener Oslo tingrett at dette bør videreføres, men da slik at vilkårene presiseres slik foreslått av departementet.
Når det gjelder spørsmålet om også ID-kort fra andre EØS- og EFTA-land skal kunne godkjennes som gyldig legitimasjon i forbindelse med notarialbekreftelser, går forslaget ut på at slike kort ikke bør godkjennes på det nåværende tidspunktet. Dette er begrunnet med at ikke alle ID-kort fra andre EØS- og EFTA-land har samme sikkerhetselementer som pass og norske ID-kort, og at sikkerhets- og effektivitetshensyn taler for at slike kort ikke bør godtas nå.
Oslo tingrett er enig i at det er viktig å ivareta ressurs- og kontrollhensyn, jf. departementets vurderinger i høringsnotatet punkt 5.2. Dette må imidlertid avveies mot hensynet til at det ikke skal være vanskeligere å innhente notarialbekreftelser enn det som er nødvendig, se høringsnotatet punkt 5.3 om godkjenning av førerkort og bankkort som legitimasjon.
For den som skal utøve oppgavene som ligger til notarius publicus, vil det kunne være problematisk å nekte notarialbekreftelse for personer som fremviser ID-kort fra andre EØS- og EFTA-stater, når ID-kortet tilfredsstiller det samme sikkerhets- og kvalitetsnivået som kort utstedt av norske myndigheter. Etter det Oslo tingrett kjenner til, produseres det i flere andre EØS- og EFTA-land kort som sikkerhetsmessig/teknisk er like gode som ID-kort produsert i Norge, for eksempel i Finland, Sverige og Tyskland. Utfordringene med å kontrollere om ID-kortene tilfredsstiller sikkerhetsnivået er for øvrig ikke annerledes enn det som gjelder for kontroll av pass, samtidig som sikkerhetsnivået i de nasjonale ID-kortene skal være på samme nivå, jf. Prop. 66 L (2014-2015) Lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven) kapittel 1. Det er derfor vanskelig å se noen begrunnelse for at ID-kort skal behandles på en strengere måte enn pass.
Oslo tingrett viser videre til at de samme hensynene som taler for at bankkort og førerkort utstedt i Norge skal godkjennes som gyldig legitimasjon, også kan begrunne at ID-kort fra andre EØS- og EFTA-stater godkjennes. Dersom slike ID-kort ikke aksepteres, innebærer det at kravene til gyldig legitimasjon for å oppnå notarialbekreftelse vil være strengere enn for eksempel utlendingsforskriftens krav til gyldig reisedokument. Det bør derfor vurderes om ID-kort utstedt av andre EØS- og EFTA-stater, og som er nevnt i vedlegg 4 til utlendingsforskriften, bør godtas som legitimasjon ved notarialbekreftelser.
Bruk av notarialbekreftelser er særlig praktisk i forbindelse med samhandling og næringsdrift over landegrensene. Manglende godkjennelse av ID-kort fra andre EØS-stater som legitimasjon vil kunne reise spørsmål om regelverket i praksis begrenser adgangen til slik samhandling. Oslo tingrett viser i denne forbindelse også til Prop. 66 L (2014-2015) Lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven) punkt 3.2., der det er lagt til grunn at Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 910/2014 om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester til bruk for elektroniske transaksjoner på det indre marked mv. stiller krav til likebehandling.
Etter Oslo tingretts syn bør de EØS-rettslige sidene av at ID-kort fra andre land innenfor EØS-området ikke skal godkjennes, vurderes nærmere. Dersom det besluttes at slike ID-kort ikke aksepteres som gyldig legitimasjon, vil notarialmyndigheten uansett måtte foreta en selvstendig vurdering av om det aktuelle ID-kortet likevel må godtas, jf. EØS-loven § 2.
Oslo tingrett er enig i at det er behov for en oppdatering av reglene om hvilken dokumentasjon som skal kunne fremlegges for å bekrefte fysiske personers identitet i forbindelse med notarialbekreftelser.
Departementet viser til at intensjonen om bredest mulig bruksområde for nasjonalt ID-kort taler for at slikt ID-kort utstedt i Norge godtas som gyldig legitimasjon etter forskrift om notarius publicus § 8 tredje ledd. Oslo tingrett er enig i dette.
Når det gjelder førerkort og bankkort utstedt i Norge som gyldig legitimasjon, mener Oslo tingrett at dette bør videreføres, men da slik at vilkårene presiseres slik foreslått av departementet.
Når det gjelder spørsmålet om også ID-kort fra andre EØS- og EFTA-land skal kunne godkjennes som gyldig legitimasjon i forbindelse med notarialbekreftelser, går forslaget ut på at slike kort ikke bør godkjennes på det nåværende tidspunktet. Dette er begrunnet med at ikke alle ID-kort fra andre EØS- og EFTA-land har samme sikkerhetselementer som pass og norske ID-kort, og at sikkerhets- og effektivitetshensyn taler for at slike kort ikke bør godtas nå.
Oslo tingrett er enig i at det er viktig å ivareta ressurs- og kontrollhensyn, jf. departementets vurderinger i høringsnotatet punkt 5.2. Dette må imidlertid avveies mot hensynet til at det ikke skal være vanskeligere å innhente notarialbekreftelser enn det som er nødvendig, se høringsnotatet punkt 5.3 om godkjenning av førerkort og bankkort som legitimasjon.
For den som skal utøve oppgavene som ligger til notarius publicus, vil det kunne være problematisk å nekte notarialbekreftelse for personer som fremviser ID-kort fra andre EØS- og EFTA-stater, når ID-kortet tilfredsstiller det samme sikkerhets- og kvalitetsnivået som kort utstedt av norske myndigheter. Etter det Oslo tingrett kjenner til, produseres det i flere andre EØS- og EFTA-land kort som sikkerhetsmessig/teknisk er like gode som ID-kort produsert i Norge, for eksempel i Finland, Sverige og Tyskland. Utfordringene med å kontrollere om ID-kortene tilfredsstiller sikkerhetsnivået er for øvrig ikke annerledes enn det som gjelder for kontroll av pass, samtidig som sikkerhetsnivået i de nasjonale ID-kortene skal være på samme nivå, jf. Prop. 66 L (2014-2015) Lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven) kapittel 1. Det er derfor vanskelig å se noen begrunnelse for at ID-kort skal behandles på en strengere måte enn pass.
Oslo tingrett viser videre til at de samme hensynene som taler for at bankkort og førerkort utstedt i Norge skal godkjennes som gyldig legitimasjon, også kan begrunne at ID-kort fra andre EØS- og EFTA-stater godkjennes. Dersom slike ID-kort ikke aksepteres, innebærer det at kravene til gyldig legitimasjon for å oppnå notarialbekreftelse vil være strengere enn for eksempel utlendingsforskriftens krav til gyldig reisedokument. Det bør derfor vurderes om ID-kort utstedt av andre EØS- og EFTA-stater, og som er nevnt i vedlegg 4 til utlendingsforskriften, bør godtas som legitimasjon ved notarialbekreftelser.
Bruk av notarialbekreftelser er særlig praktisk i forbindelse med samhandling og næringsdrift over landegrensene. Manglende godkjennelse av ID-kort fra andre EØS-stater som legitimasjon vil kunne reise spørsmål om regelverket i praksis begrenser adgangen til slik samhandling. Oslo tingrett viser i denne forbindelse også til Prop. 66 L (2014-2015) Lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven) punkt 3.2., der det er lagt til grunn at Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 910/2014 om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester til bruk for elektroniske transaksjoner på det indre marked mv. stiller krav til likebehandling.
Etter Oslo tingretts syn bør de EØS-rettslige sidene av at ID-kort fra andre land innenfor EØS-området ikke skal godkjennes, vurderes nærmere. Dersom det besluttes at slike ID-kort ikke aksepteres som gyldig legitimasjon, vil notarialmyndigheten uansett måtte foreta en selvstendig vurdering av om det aktuelle ID-kortet likevel må godtas, jf. EØS-loven § 2.