Masterutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid for sykepleiere
1) I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig tjenestene gi innspill på dette spørsmålet.
Læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet er gode, men samtidig svært omfattande. VID savner et fokus på fagfeltene somatisk helse og palliasjon. Dette på bakgrunn av hva som er beskrevet som formålet med utkastet til forskrift: «et udekket kompetansebehov innen psykisk helse- og rusarbeid. Det er for eksempel høy oversykelighet og overdødelighet av somatiske sykdommer hos personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Pasienter som trenger behandling for både kropp og sinn må få det – samtidig. Tjenestene til brukere/pasientene må derfor være helhetlige ved at psykiske helsetjenester, rusbehandling og somatikk henger godt sammen.» Ellers er det mange gode fagområder som dekkes av utkastet til forskrift. Spesielt vil VID fremheve betydningen av at relasjonskompetanse, etiske- og lovmessige perspektiv blir belyst, og også at samtykkekompetanse, tvang, pårørendearbeid og ivaretakelse av barn er inkludert. VID kan derimot ikke se at læringsutbyttebeskrivelsene er spesielt innrettet mot sykepleiefaget og sykepleieprofesjonen.
2) I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes syn på fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.
Brukergrupper og brukerorganisasjoner bes spesielt å svare på dette høringsspørsmålet. VID vil likevel påpeke at betydningen av erfaringskompetanse bør få en større plass i forskriften. De fleste enheter har erfaringskonsulenter ute i feltet.
3) Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.
Med tanke på forskriftens omfang og detaljnivå på læringsutbyttebeskrivelsene, vil det bli utfordrende for utdanningsinstitusjonene å inkludere egne satsinger og prioriteringer i masterprogrammet. VID har for eksempel et felles profilemne for alle bachelor-, master- og PhD-program, kalt Verdier, relasjoner og profesjonell praksis . VID vurderer at eksistensielle perspektiv bør få større plass blant læringsutbyttene. I lys av den offentlige diskusjonen som har vært om nye forskrifter knyttet til spørsmålet om ensretting versus mangfold, mener VID at verdien av diversitet og institusjonell profilering blir svekket gjennom forslaget, noe vi tror verken praksisfeltet eller brukere er tjent med.
4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Emnene som omfatter psykisk helsevern og rusavhengighetsarbeid, er i dag svært ulikt lagt opp i ulike utdanningsinstitusjoner. Videreutdanningen har, og skal fortsatt i følge høringsforslaget, ha et tverrfagleg fokus. Det kan derfor stilles spørsmål med hva en faktisk ønsker å oppnå med en monofaglig masterutdanning for sykepleiere. Er formålet å styrke grunnlagstenking og akademisk plattform for sykepleie som fag på dette området? Eller skal en styrke rammene omkring det sykepleiefaglige virkefeltet ute i klinikken? På den andre siden kan det stilles spørsmål ved hvor heldig det er å introdusere et monofagleg masterprogram på toppen av en tverrfaglig videreutdanning. Bør en for eksempel vurdere å åpne for et felles masterprogram for sykepleie og vernepleie innan dette feltet. Flere av læringsutbyttene kan ikke ansees som rent sykepleiefaglege, i og med at flere helse- og sosialprofesjonar kan dekke dem.
5) Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? i så fall hva:
- Fagområder som somatisk helse og palliasjon bør legges til. Sykepleiere har blant annet behov for økt kompetanse innen palliativ omsorg til personer med rusavhengighet. Viser til spørsmål nr. 1.
- Dersom dette skal vere en masterutdanning for sykepleiere, bør sykepleieteori inkluderes.
- Fokus på eksistensielle tema
6) Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva:
VID kan ikke se at noe bør utelukkes, men, bør om mulig formuleres meir spesifikt inn mot sykepleie. Følgende formulering bør tydeliggjøres: «kan analysere og forholde seg kritisk til samt anvende aktuell kunnskap innen brukermedvirkning både på individ-, gruppe- og systemnivå». (kapittel 2, § 5, punkt i).
7) Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er beskrivelsen av praksisstudiene hensiktsmessig beskrevet, både i innhold og omfang?
VID mener 10 uker praksisstudier er i overkant mye. På grunnutdanningen har en 8 uker praksis innen feltet psykisk helsevern og rus. Formålet med praksisstudier på masternivå må tydeliggjøres. Et forslag kan være at praksisstudiene knyttes til arbeidet med masteroppgaven.
8) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?
VID støtter formålet med masterutdanningen - et helhetlig faglig perspektiv og fokus på bedring av levekår for brukergruppene. Men det må argumenteres bedre for og tydeliggjøres hvorfor utdanningen skal være monofagleg. Under §22, S tudiets oppbygging, står det for eksempel at utdanningen «bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende.»
9) Avhengighetsproblematikk inngår som et tema i utdanningen. Bør "avhengighet" inngå som en del av betegnelsen på utdanningen slik det nå er foreslått?
VID støtter det foreslåtte og mener at «avhengighet» bør inngå som del av betegnelsen på utdanninga.
10) Hvordan kan behovet for å styrke kunnskapen om kliniske studier ivaretas i retningslinjen?
Dette kan komme tydeligere frem i forbindelse med kapittel 1, § 2 – «Formål med utdanningen».
Læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet er gode, men samtidig svært omfattande. VID savner et fokus på fagfeltene somatisk helse og palliasjon. Dette på bakgrunn av hva som er beskrevet som formålet med utkastet til forskrift: «et udekket kompetansebehov innen psykisk helse- og rusarbeid. Det er for eksempel høy oversykelighet og overdødelighet av somatiske sykdommer hos personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Pasienter som trenger behandling for både kropp og sinn må få det – samtidig. Tjenestene til brukere/pasientene må derfor være helhetlige ved at psykiske helsetjenester, rusbehandling og somatikk henger godt sammen.» Ellers er det mange gode fagområder som dekkes av utkastet til forskrift. Spesielt vil VID fremheve betydningen av at relasjonskompetanse, etiske- og lovmessige perspektiv blir belyst, og også at samtykkekompetanse, tvang, pårørendearbeid og ivaretakelse av barn er inkludert. VID kan derimot ikke se at læringsutbyttebeskrivelsene er spesielt innrettet mot sykepleiefaget og sykepleieprofesjonen.
2) I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes syn på fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.
Brukergrupper og brukerorganisasjoner bes spesielt å svare på dette høringsspørsmålet. VID vil likevel påpeke at betydningen av erfaringskompetanse bør få en større plass i forskriften. De fleste enheter har erfaringskonsulenter ute i feltet.
3) Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.
Med tanke på forskriftens omfang og detaljnivå på læringsutbyttebeskrivelsene, vil det bli utfordrende for utdanningsinstitusjonene å inkludere egne satsinger og prioriteringer i masterprogrammet. VID har for eksempel et felles profilemne for alle bachelor-, master- og PhD-program, kalt Verdier, relasjoner og profesjonell praksis . VID vurderer at eksistensielle perspektiv bør få større plass blant læringsutbyttene. I lys av den offentlige diskusjonen som har vært om nye forskrifter knyttet til spørsmålet om ensretting versus mangfold, mener VID at verdien av diversitet og institusjonell profilering blir svekket gjennom forslaget, noe vi tror verken praksisfeltet eller brukere er tjent med.
4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Emnene som omfatter psykisk helsevern og rusavhengighetsarbeid, er i dag svært ulikt lagt opp i ulike utdanningsinstitusjoner. Videreutdanningen har, og skal fortsatt i følge høringsforslaget, ha et tverrfagleg fokus. Det kan derfor stilles spørsmål med hva en faktisk ønsker å oppnå med en monofaglig masterutdanning for sykepleiere. Er formålet å styrke grunnlagstenking og akademisk plattform for sykepleie som fag på dette området? Eller skal en styrke rammene omkring det sykepleiefaglige virkefeltet ute i klinikken? På den andre siden kan det stilles spørsmål ved hvor heldig det er å introdusere et monofagleg masterprogram på toppen av en tverrfaglig videreutdanning. Bør en for eksempel vurdere å åpne for et felles masterprogram for sykepleie og vernepleie innan dette feltet. Flere av læringsutbyttene kan ikke ansees som rent sykepleiefaglege, i og med at flere helse- og sosialprofesjonar kan dekke dem.
5) Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? i så fall hva:
- Fagområder som somatisk helse og palliasjon bør legges til. Sykepleiere har blant annet behov for økt kompetanse innen palliativ omsorg til personer med rusavhengighet. Viser til spørsmål nr. 1.
- Dersom dette skal vere en masterutdanning for sykepleiere, bør sykepleieteori inkluderes.
- Fokus på eksistensielle tema
6) Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva:
VID kan ikke se at noe bør utelukkes, men, bør om mulig formuleres meir spesifikt inn mot sykepleie. Følgende formulering bør tydeliggjøres: «kan analysere og forholde seg kritisk til samt anvende aktuell kunnskap innen brukermedvirkning både på individ-, gruppe- og systemnivå». (kapittel 2, § 5, punkt i).
7) Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er beskrivelsen av praksisstudiene hensiktsmessig beskrevet, både i innhold og omfang?
VID mener 10 uker praksisstudier er i overkant mye. På grunnutdanningen har en 8 uker praksis innen feltet psykisk helsevern og rus. Formålet med praksisstudier på masternivå må tydeliggjøres. Et forslag kan være at praksisstudiene knyttes til arbeidet med masteroppgaven.
8) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?
VID støtter formålet med masterutdanningen - et helhetlig faglig perspektiv og fokus på bedring av levekår for brukergruppene. Men det må argumenteres bedre for og tydeliggjøres hvorfor utdanningen skal være monofagleg. Under §22, S tudiets oppbygging, står det for eksempel at utdanningen «bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende.»
9) Avhengighetsproblematikk inngår som et tema i utdanningen. Bør "avhengighet" inngå som en del av betegnelsen på utdanningen slik det nå er foreslått?
VID støtter det foreslåtte og mener at «avhengighet» bør inngå som del av betegnelsen på utdanninga.
10) Hvordan kan behovet for å styrke kunnskapen om kliniske studier ivaretas i retningslinjen?
Dette kan komme tydeligere frem i forbindelse med kapittel 1, § 2 – «Formål med utdanningen».