Høringsuttalelse fra Klagenemnda for kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner ("Kompensasjonsklagenemnda")
Nedenfor følger Kompensasjonsklagenemndas merknader til endringene beskrevet i høringsnotatets pkt. 3.1 og 3.3. For øvrig har Nemnda ingen merknader til de foreslåtte forskriftsendringer.
3.1 Behandling av spesialisterklæringer i erstatnings- og kompensasjonssakene
Kompensasjonsklagenemnda har stor forståelse for at det kan oppleves som urettferdig at krav om kompensasjon avslås til tross for at det foreligger en spesialisterklæring som konkluderer med at vilkår for innvilgelse er oppfylt.
Bakgrunnen for at forvaltningsorganet ikke følger erklæringen, er som regel at den bevisvurdering som ligger til grunn for spesialistens konklusjon ikke er i tråd med Høyesteretts anvisninger mht. vekting av bevis. Det kan bl.a. være at spesialisten utelukkende legger til grunn det faktum klager selv presenterer, uavhengig av om det står i motstrid til de objektivt dokumentbare opplysningene i saken.
Slik Nemnda ser det, vil sakkyndige psykologer og psykiatere ha best forutsetninger for å vurdere den medisinske tilstanden til klager, og hvorvidt denne kan stå i årsakssammenheng med tjenesten.
Bevisbildet for øvrig, herunder hvilken tyngde de ulike bevisene bør tillegges i en erstatningsrettslig sammenheng, vurderes bedre av jurister i forvaltningen. Den sakkyndiges vurdering blir etter nemndas skjønn derfor tillagt for stor vekt ved de foreslåtte endringene. Dette særlig når det presiseres at forslaget ikke innebærer endring i de eksisterende prinsippene for hvordan bevisvurderingen skal foretas.
3.3 Domstolenes prøving av klagenemndas vedtak
Kompensajsonklagenemnda ser at det kan være hensiktsmessig å lovfeste en adgang for domstolene til å foreta full realitetsprøving av vedtakene fra klagenemnda.
Nemnda ber imidlertid departementet vurdere nærmere om det er riktig å tillegge domstolene en slik rolle. Domstolene vurderer tradisjonelt kun gyldigheten av det vedtak som er truffet. Bevisførselen innrettes etter saksøkers anførseler. Etter nemndas syn har den tradisjonelle domstolsprøvingen av forvaltningsvedtak gode grunner for seg.
Nedenfor følger Kompensasjonsklagenemndas merknader til endringene beskrevet i høringsnotatets pkt. 3.1 og 3.3. For øvrig har Nemnda ingen merknader til de foreslåtte forskriftsendringer.
3.1 Behandling av spesialisterklæringer i erstatnings- og kompensasjonssakene
Kompensasjonsklagenemnda har stor forståelse for at det kan oppleves som urettferdig at krav om kompensasjon avslås til tross for at det foreligger en spesialisterklæring som konkluderer med at vilkår for innvilgelse er oppfylt.
Bakgrunnen for at forvaltningsorganet ikke følger erklæringen, er som regel at den bevisvurdering som ligger til grunn for spesialistens konklusjon ikke er i tråd med Høyesteretts anvisninger mht. vekting av bevis. Det kan bl.a. være at spesialisten utelukkende legger til grunn det faktum klager selv presenterer, uavhengig av om det står i motstrid til de objektivt dokumentbare opplysningene i saken.
Slik Nemnda ser det, vil sakkyndige psykologer og psykiatere ha best forutsetninger for å vurdere den medisinske tilstanden til klager, og hvorvidt denne kan stå i årsakssammenheng med tjenesten.
Bevisbildet for øvrig, herunder hvilken tyngde de ulike bevisene bør tillegges i en erstatningsrettslig sammenheng, vurderes bedre av jurister i forvaltningen. Den sakkyndiges vurdering blir etter nemndas skjønn derfor tillagt for stor vekt ved de foreslåtte endringene. Dette særlig når det presiseres at forslaget ikke innebærer endring i de eksisterende prinsippene for hvordan bevisvurderingen skal foretas.
3.3 Domstolenes prøving av klagenemndas vedtak
Kompensajsonklagenemnda ser at det kan være hensiktsmessig å lovfeste en adgang for domstolene til å foreta full realitetsprøving av vedtakene fra klagenemnda.
Nemnda ber imidlertid departementet vurdere nærmere om det er riktig å tillegge domstolene en slik rolle. Domstolene vurderer tradisjonelt kun gyldigheten av det vedtak som er truffet. Bevisførselen innrettes etter saksøkers anførseler. Etter nemndas syn har den tradisjonelle domstolsprøvingen av forvaltningsvedtak gode grunner for seg.