Høringssvar Offentlig høring av Kommisjonens forslag til tre forsterkede regelverk (ETS, innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbruksregelverket)
Innledningsvis vil Industri Energi påpeke at for mange høringsinstanser er det svært vanskelig å ta stilling til komplekse direktiver og forordninger som sendes ut på engelsk uten en gjennomgang og spesifikk forklaring på norsk hva endringene medfører for Norge. Industri Energi vil minne departementet om at Utredningsinstruksen fra 2016 også gjelder for innføring og endring av EU-Direktiv og Forordninger.
Industri Energi er innforstått med at EUs regelverk må endres i tråd med det forsterkede klimamålet.
Industri Energi vil fremheve EUs kvotesystem som det viktigste verktøyet for klimamål og virkemiddel. Forbundet merker seg forslaget om å utvide virkeområde i kvotesystemet til å også inkludere utslipp fra sjøtransport, utslipp fra bygninger og veitransport. En utvidelse av kvoteplikten for disse områdene vil kunne være et godt virkemiddel for å redusere de globale utslippene, og vil kunne hindre karbonlekkasje. Norge bør også jobbe for å utvide kvotesystemet til å omfatte flere små og mellomstore industribedrifter som benytter naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, uavhengig av om de har innfyrt termisk effekt under 20 MW slik som i dag.
Industri Energi er tilfreds med at EU ønsker å sikre utsatte bransjer for karbonlekkasje i endret regelverket for kvotehandel. Forbundet vil fremheve CO2-kompensasjonsordningen som et særlig viktig virkemiddel. Ordningen må kompensere 100% for økte kostnader og vare så lenge som EUs kvotesystem er operativt.
Industri Energi mener at norske myndigheter må jobbe for å styrke muligheten for inngåelse av forpliktende klimaavtaler med industrien innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Dette for at ikke ensidige CO2-avgifter skal virke konkurransevridende for mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor og i konkurranse industrier i andre EU/EØS-land.
Forbundet støtter opp om arbeidet knyttet til lavkarbonteknologier og mener norske myndigheter må styrke sin innsats for å fremme de områdene Norge har et særlig fortrinn, som hydrogen, karbonfangst og -lagring, havvind, mm.
Norske myndigheter må jobbe for at EU har en teknologinøytral tilnærming til kilder til hydrogen. Det aller viktigst må være å holde blikket på utslippene fra og ikke opprinnelsen til hydrogen. Hvorvidt hydrogen kommer fra avkarbonisert naturgass (blått) eller fornybar overskuddskraft (grønt) bør ikke være et spørsmål så lenge vi kan være sikre på at energien bidrar til å redusere utslippene.
Norge har et potensiale til å bli Europas sentrallager for CO2. Derfor bør myndighetene jobbe for at statsstøtteregelverket i EU gir mulighet til å støtte
utgifter til utvikling av CCS -infrastruktur, samt karbonfangst i kraftkrevende industri og avfallsforbrenning.
Innledningsvis vil Industri Energi påpeke at for mange høringsinstanser er det svært vanskelig å ta stilling til komplekse direktiver og forordninger som sendes ut på engelsk uten en gjennomgang og spesifikk forklaring på norsk hva endringene medfører for Norge. Industri Energi vil minne departementet om at Utredningsinstruksen fra 2016 også gjelder for innføring og endring av EU-Direktiv og Forordninger.
Industri Energi er innforstått med at EUs regelverk må endres i tråd med det forsterkede klimamålet.
Industri Energi vil fremheve EUs kvotesystem som det viktigste verktøyet for klimamål og virkemiddel. Forbundet merker seg forslaget om å utvide virkeområde i kvotesystemet til å også inkludere utslipp fra sjøtransport, utslipp fra bygninger og veitransport. En utvidelse av kvoteplikten for disse områdene vil kunne være et godt virkemiddel for å redusere de globale utslippene, og vil kunne hindre karbonlekkasje. Norge bør også jobbe for å utvide kvotesystemet til å omfatte flere små og mellomstore industribedrifter som benytter naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, uavhengig av om de har innfyrt termisk effekt under 20 MW slik som i dag.
Industri Energi er tilfreds med at EU ønsker å sikre utsatte bransjer for karbonlekkasje i endret regelverket for kvotehandel. Forbundet vil fremheve CO2-kompensasjonsordningen som et særlig viktig virkemiddel. Ordningen må kompensere 100% for økte kostnader og vare så lenge som EUs kvotesystem er operativt.
Industri Energi mener at norske myndigheter må jobbe for å styrke muligheten for inngåelse av forpliktende klimaavtaler med industrien innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Dette for at ikke ensidige CO2-avgifter skal virke konkurransevridende for mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor og i konkurranse industrier i andre EU/EØS-land.
Forbundet støtter opp om arbeidet knyttet til lavkarbonteknologier og mener norske myndigheter må styrke sin innsats for å fremme de områdene Norge har et særlig fortrinn, som hydrogen, karbonfangst og -lagring, havvind, mm.
Norske myndigheter må jobbe for at EU har en teknologinøytral tilnærming til kilder til hydrogen. Det aller viktigst må være å holde blikket på utslippene fra og ikke opprinnelsen til hydrogen. Hvorvidt hydrogen kommer fra avkarbonisert naturgass (blått) eller fornybar overskuddskraft (grønt) bør ikke være et spørsmål så lenge vi kan være sikre på at energien bidrar til å redusere utslippene.
Norge har et potensiale til å bli Europas sentrallager for CO2. Derfor bør myndighetene jobbe for at statsstøtteregelverket i EU gir mulighet til å støtte
utgifter til utvikling av CCS -infrastruktur, samt karbonfangst i kraftkrevende industri og avfallsforbrenning.