St1 Norge AS

Det vises til høringsbrevet, datert 4. august 2021, om EU-kommisjonens forslag til tre forsterkede regelverk – ETS, innsatsfordelingsforordningen (ESR) og skog- og arealbruksregelverket (LULUCF) av 14. juli 2021.

Det legges opp til en rekke høringsrunder i forbindelse med Fit for 55. Vi forstår at en så omfattende lovpakke som dette krever en god politisk prosess fra norsk side for å sikre harmonisering. Vi ser en mulig utfordring i det at svært mange høringer igangsatt av ulike departementer som gir et noe fragmentert tilbakespillgrunnlag, og vil derfor understreke viktigheten av å vurdere innspillene på de ulike delene av EUs lovpakke under ett. Vi vil oppfordre norske myndigheter til å nedsette en arbeids- eller referansegruppe som kan sørge for en god dialog mellom myndigheter og andre aktører.

Bakgrunnen for å innføre et eget kvotehandelssystem for veitransport og bygg, er å gi disse sektorene en CO2-pris. Vi vil her også understreke at Norge i dag allerede priser CO2 i den norske veitransportsektoren høyt gjennom omsetningskravet. Vi mener derfor at en konsekvensutredning av dette må ta hensyn til hvilken effekt et eget ETS-system for vei (og bygg) vil ha på drivstoffprisene ved å studere de ulike instrumentene i en helhetsvurdering.

Det foreslås et oppfølgingssystem med "monitoring, reporting and verification" (MRV) som kobles på de eksisterende kravene som stilles til de industrielle installasjonene i ETS, i forbindelse med opprettelsen av et eget ETS-system for veitransport. Det legges opp til at drivstoffleverandørene må ha tillatelser etter et lignende system som gjelder for industri og stasjonære installasjoner. I dag er drivstoffleverandører allerede underlagt omfattende rapporteringskrav som:

St1 Norge mener at rapporteringen som vil kreves ved innlemmingen av veitransport og bygninger i et eget separat ETS-system, bør koble seg på de eksisterende rapporteringsmekanismene som drivstoffaktører allerede forholder seg til.

RED III definerer bærekraftskriterier og GHG-besparelsen til alternative drivstoff. ETS skaper økonomiske insentiver for å oppnå målsetningene satt i RED III. Det er derfor blant annet viktig for St1 å forstå hvordan «Renewable Fuels of Non-Biological Origin» (RFNBO) og såkalte recycled carbon fuels vil beregnes og reguleres i RED III. Kommisjonen har sagt at det kommer en egen veileder for hvordan man beregner GHG-besparelsen/CO2-reduksjonen – muligens så sent som i 2028 – noe som er svært sent. Vi mener det er viktig at dette avklares langt tidligere dersom en ønsker å se investeringer i produksjon. Dette er viktig for aktører som St1, som ikke kun er en omsetter av drivstoff, men og en produsent av fornybart drivstoff.

Tildeling av gratiskvoter ble lagt til i ETS for å beskytte næringer som er utsatt for konkurranse fra næringer utenfor EU og som ikke har tilsvarende kostnader for CO2-utslipp, altså for å motvirke karbonlekkasje. Mengden gratiskvoter skal reduseres ved å øke den lineære reduksjonsfaktoren, LRF, fra 2,2 % til 4,2 % per år samtidig som referanseindeksene økes fra 1,6 % til 2,5 % per år. Etter hvert som tildelingen av disse kvotene minker, dukker spørsmålet om tilsvarende industri utenfor EU møter økte kostnader for egne utslipp. Et av målene med oppdateringen av direktivet er å beskytte næringer utsatt for karbonlekkasje: «– ensuring continued effective protection for the sectors exposed to a significant risk of carbon leakage while incentivising the uptake of low-carbon technologies”

St1 Norge savner en tydeligere beskrivelse av hvordan dette skal gjøres og gjennom hvilke tiltak Kommisjonen vurderer å oppnå målet om å beskytte næringer som har en betydelig risiko for å bli utsatt for karbonlekkasje. Her er det viktig å se revideringen av ETS i sammenheng med CBAM.

Kommisjonen skriver: “free allocation is made conditional on decarbonisation efforts in order to incentivise the uptake of low-carbon technologies. Installations covered by the obligation to conduct an energy audit under the current Article 8(4) of the Energy Efficiency Directive (‘EED’) will be required to implement recommendations of the audit report, or to demonstrate the implementation of other measures which lead to greenhouse gas emission reductions equivalent to those recommended by the audit report. Otherwise, they would see their free allocation reduced.»

Det er uklart hvordan en kan demonstrere såkalte "andre tiltak". Dette gjelder særlig hvis du ikke gjør det som har kommet fram under energimåling i samsvar med kravene i energieffektivitetsdirektivet (EED). Et selskap kan gjennomføre andre tiltak, men selv her ser det ikke ut til å følge med en vurdering av hvor dette tiltaket bør godkjennes.

St1 Norge mener at ettersom kravet er i EED, må implementering også følges opp innenfor rammen av EED, og ikke inkluderes som betingelse for gratis tildeling.

Revideringen av ETS øker målet for reduksjon av klimagassutslipp for medlemsstater til 40 % fra 29 % innen 2030. Sverige og Finland vil begge måtte nå 50 % utslippsreduksjon, og det er rimelig å anta at dette også vil bli tilfellet for Norge. Fit for 55 styrker fleksibiliteten mellom ESR og LULUCF ved at medlemslandene kan telle ubrukte LULUCF-kreditter mot ESR-mål. Denne sammenkoblingen mellom ESR og LULUCF introduserer et element av karbonkreditter til sektorer dekket av ESR, noe St1 stiller seg positive til (og utdyper mer i vårt innspill til LULUCF under). Likevel gjelder dette kun for medlemsland, og gir ikke aktører dekket av ESR samme fleksibilitet. St1 mener denne fleksibilitetsmekanismen også bør gjelde for selskaper.