Solenergiklyngen mener at det er svært viktig at Norge implementerer fornybardirektivet så raskt som mulig. Norsk fornybar industri generelt og solbransjen spesielt må ha like konkurransevilkår med EU for å kunne ta den posisjonen i markedet som leverandører av teknologi og kompetanse som solbransjen står klare til å gjøre.
Solenergiklyngen ser på forslaget fra EU om å øke andelen av fornybar energi fra 32 % til 40 % som et helt nødvendig skritt for å oppnå politiske mål for klima og energi. Vi mener imidlertid at direktivet bør skjerpe kravene til medlemslandene når det gjelder nasjonale strategier og foreslår at Norge også utvikler en nasjonal strategi for solenergi.
Det er på høy tid at Norge utvikler en slik strategi for solenergi. Nyere rapporter og veikart viser at solbransjen vil kunne bidra med både nødvendig fornybar kraft og betydelig sysselsetting og verdiskapning i Norge. Dette er også en bransje med et betydelig potensiale for stor internasjonal aktivitet og eksport. Allerede i dag har Norge flere av Europas ledende selskaper i bransjen langs store deler av verdikjeden. Både for å legge til rette for utbygg i tråd med NVE sin kraftmarkedsprognose (7 TWh innen 2040) og for å stimulere til langsiktig utvikling av næring mener Solenergiklyngen at en nasjonal strategi må til.
En rekke regulatoriske hindringer for utbygging av solkraft i Norge bør fjernes. I dag er utbygging av solcelleanlegg begrenset av uheldig regulering. Dette inkluderer maksgrensen for plusskunder for innmating på nettet, og hindringer for deling av strøm i nabolag. Systemgrensen bør også ses nærmere på og ikke settes slik at det hinder deling av strøm mellom ulike nærings- industribygg eller boliger.
For Norges del har vi et markedsmessig fortrinn i at vi har mulighet til å bruke ren kraftmiks i energiintensive prosesser for eksport, noe som bare vil bli viktigere fremover når livssyklusanalyser og karbonfotavtrykk verdsettes i større grad. For sol får du «dobbelt opp» ved at vår rene strøm benyttes til å produsere noe som lager ren strøm andre steder i Europa. Fit for 55 og fornybardirektivet tydeliggjør at man setter opp farten i etableringen av grønne industrier og det blir tydelig at Norge med sin rene kraft kan bidra med viktige produkter som silisium og wafere til solindustrien, med verdens laveste karbonfotavtrykk. Norge er ett av få land i Europa som har solindustri i denne delen av verdikjeden i dag, og den bør vi ta vare på. «Lokal produksjon» blir viktigere fremover, og det er flere initiativer for å etablere Europeiske verdikjeder for solkraft. Her kan Norge bidra.
Energi og miljøkomiteens flertall, bestående av SV, Sp, Ap og MDG , vedtok i fjor en innstilling om at «Stortinget ber regjeringen innføre et system for effekttariffer som ikke hemmer etablering av solkraft. For å imøtegå dette mener Solenergiklyngen at det er verdt å vurdere konkrete løsninger, for eksempel at solcellekunder kan få lov å bruke gamle nettariffer også fremover (bestefarordning) eller at man innfører en rettet feed-intariff som er stor nok til å kompensere for svekkelsen i lønnsomhet av økt av nettleie. Størrelsen på tariffen må beregnes basert på vurderinger av gjennomsnittlig størrelse på norske plusskundeanlegg og forventet produksjon og innmating.
Norge har i dag en prosessindustri som er unik i Europeisk sammenheng innenfor solbransjen. Vi har også betydelige ambisjoner for å utvikle ny industri knyttet til blant annet batterifabrikker. For å ivareta prosessindustrien er det viktig å sikre Norges konkurransefortrinn med billig, fornybar kraft på en langsiktig forutsigbar måte.
· Det må så fort som mulig utvikles en nasjonal strategi for solenergi.
· Det er på tide å fjerne regulatoriske hindre, som ble formet da vannkraft var den eneste form for strømproduksjon vi hadde her i landet. Lovene er ikke teknologinøytrale, de er laget for vannkraft og sentralisering. Utviklingen har gått fra lovverket. I dag har vi behov for mer lokalt produsert strøm.
· Vi har behov for en oppheving av begrensninger knyttet til solcelleanlegg i plusshus og borettslag og for nabolagsstrøm.
· Potensialet for solkraft fra bygg i Norge er stort. Det er derfor viktig å se på miljøkrav og energiproduksjon i bygninger og utbygging av ny, fornybar kraft i Norge under ett. I byggeteknisk forskrift (TEK) bør energistandarden defineres som «nesten nullenergibygg» med lokal energiproduksjon, mens energiloven bør tilpasses plussenergibygg og områdeløsninger.
· Vi ønsker at myndighetene evaluerer pilotprosjektene med effekttariffer før man innfører nye regler, for å sikre at en eventuell ny ordning ikke får utilsiktede, negative virkninger. Kompensere for tapt lønnsomhet ved innføring av nye nett-tariffer bør vurderes.
· Vi mener varslet krav om omsetningskonsesjon for anlegg som produserer mer enn 1 GWh bør droppes.
· Som et ledd av nasjonal strategi for solkraft må det utvikles en prioritert nasjonal handlingsplan. Denne må belyse hvordan Norge som nasjon skal få mest mulig verdiskapning og arbeidsplasser gjennom satsning på solkraft. Sol på tak og bygningsintegrerte løsninger er her. Her og nå. Likevel blir ikke sol nevnt når beslutningene tas og planene legges.
· Bransjen og myndighetene må utarbeide en felles plan med konkrete mål for verdiskaping, sysselsetting, forskning, utvikling og innovasjon i norsk solkraftbransje.
· For prosessindustri innen både solkraft og batterier er det essensielt å ta vare på Norges konkurransefortrinn med tilgang til billig, fornybar kraft.
Solenergiklyngen ser på forslaget fra EU om å øke andelen av fornybar energi fra 32 % til 40 % som et helt nødvendig skritt for å oppnå politiske mål for klima og energi. Vi mener imidlertid at direktivet bør skjerpe kravene til medlemslandene når det gjelder nasjonale strategier og foreslår at Norge også utvikler en nasjonal strategi for solenergi.
Det er på høy tid at Norge utvikler en slik strategi for solenergi. Nyere rapporter og veikart viser at solbransjen vil kunne bidra med både nødvendig fornybar kraft og betydelig sysselsetting og verdiskapning i Norge. Dette er også en bransje med et betydelig potensiale for stor internasjonal aktivitet og eksport. Allerede i dag har Norge flere av Europas ledende selskaper i bransjen langs store deler av verdikjeden. Både for å legge til rette for utbygg i tråd med NVE sin kraftmarkedsprognose (7 TWh innen 2040) og for å stimulere til langsiktig utvikling av næring mener Solenergiklyngen at en nasjonal strategi må til.
En rekke regulatoriske hindringer for utbygging av solkraft i Norge bør fjernes. I dag er utbygging av solcelleanlegg begrenset av uheldig regulering. Dette inkluderer maksgrensen for plusskunder for innmating på nettet, og hindringer for deling av strøm i nabolag. Systemgrensen bør også ses nærmere på og ikke settes slik at det hinder deling av strøm mellom ulike nærings- industribygg eller boliger.
For Norges del har vi et markedsmessig fortrinn i at vi har mulighet til å bruke ren kraftmiks i energiintensive prosesser for eksport, noe som bare vil bli viktigere fremover når livssyklusanalyser og karbonfotavtrykk verdsettes i større grad. For sol får du «dobbelt opp» ved at vår rene strøm benyttes til å produsere noe som lager ren strøm andre steder i Europa. Fit for 55 og fornybardirektivet tydeliggjør at man setter opp farten i etableringen av grønne industrier og det blir tydelig at Norge med sin rene kraft kan bidra med viktige produkter som silisium og wafere til solindustrien, med verdens laveste karbonfotavtrykk. Norge er ett av få land i Europa som har solindustri i denne delen av verdikjeden i dag, og den bør vi ta vare på. «Lokal produksjon» blir viktigere fremover, og det er flere initiativer for å etablere Europeiske verdikjeder for solkraft. Her kan Norge bidra.
Energi og miljøkomiteens flertall, bestående av SV, Sp, Ap og MDG , vedtok i fjor en innstilling om at «Stortinget ber regjeringen innføre et system for effekttariffer som ikke hemmer etablering av solkraft. For å imøtegå dette mener Solenergiklyngen at det er verdt å vurdere konkrete løsninger, for eksempel at solcellekunder kan få lov å bruke gamle nettariffer også fremover (bestefarordning) eller at man innfører en rettet feed-intariff som er stor nok til å kompensere for svekkelsen i lønnsomhet av økt av nettleie. Størrelsen på tariffen må beregnes basert på vurderinger av gjennomsnittlig størrelse på norske plusskundeanlegg og forventet produksjon og innmating.
Norge har i dag en prosessindustri som er unik i Europeisk sammenheng innenfor solbransjen. Vi har også betydelige ambisjoner for å utvikle ny industri knyttet til blant annet batterifabrikker. For å ivareta prosessindustrien er det viktig å sikre Norges konkurransefortrinn med billig, fornybar kraft på en langsiktig forutsigbar måte.
· Det må så fort som mulig utvikles en nasjonal strategi for solenergi.
· Det er på tide å fjerne regulatoriske hindre, som ble formet da vannkraft var den eneste form for strømproduksjon vi hadde her i landet. Lovene er ikke teknologinøytrale, de er laget for vannkraft og sentralisering. Utviklingen har gått fra lovverket. I dag har vi behov for mer lokalt produsert strøm.
· Vi har behov for en oppheving av begrensninger knyttet til solcelleanlegg i plusshus og borettslag og for nabolagsstrøm.
· Potensialet for solkraft fra bygg i Norge er stort. Det er derfor viktig å se på miljøkrav og energiproduksjon i bygninger og utbygging av ny, fornybar kraft i Norge under ett. I byggeteknisk forskrift (TEK) bør energistandarden defineres som «nesten nullenergibygg» med lokal energiproduksjon, mens energiloven bør tilpasses plussenergibygg og områdeløsninger.
· Vi ønsker at myndighetene evaluerer pilotprosjektene med effekttariffer før man innfører nye regler, for å sikre at en eventuell ny ordning ikke får utilsiktede, negative virkninger. Kompensere for tapt lønnsomhet ved innføring av nye nett-tariffer bør vurderes.
· Vi mener varslet krav om omsetningskonsesjon for anlegg som produserer mer enn 1 GWh bør droppes.
· Som et ledd av nasjonal strategi for solkraft må det utvikles en prioritert nasjonal handlingsplan. Denne må belyse hvordan Norge som nasjon skal få mest mulig verdiskapning og arbeidsplasser gjennom satsning på solkraft. Sol på tak og bygningsintegrerte løsninger er her. Her og nå. Likevel blir ikke sol nevnt når beslutningene tas og planene legges.
· Bransjen og myndighetene må utarbeide en felles plan med konkrete mål for verdiskaping, sysselsetting, forskning, utvikling og innovasjon i norsk solkraftbransje.
· For prosessindustri innen både solkraft og batterier er det essensielt å ta vare på Norges konkurransefortrinn med tilgang til billig, fornybar kraft.