Solenergiklyngen støtter målet om å redusere energiforbruket i EU med 9% i 2030 sammenlignet med scenario fra 2020. Vi støtter også at medlemsland må kutte 1,5 % årlig fra 2024.
Det planlegges allerede for industrietableringer i Norge som vil øke energibehovet utover det vi i dag produserer av kraft. LO og NHO har beregnet energibehovet i 2030 til å være opp mot 30 twh mer enn vi produserer i dag. Vi trenger derfor å spare energi, slik at den energien vi produserer kan gå til industrietableringer og eksport når aktiviteten på norsk sokkel går ned. Dette vil også føre til viktige arbeidsplasser og inntekter. Solenergiklyngen mener at vannkraften i større grad kan brukes til elektrifisering av transport og industri fremover, mens man kan satse på distribuert kraftproduksjon ved hjelp av solenergi til bygg og nabolag.
Solenergiklyngen støtter forslag fra Kommisjonen om en rekke bestemmelser som styrker forbrukerrettighetene at det legges til rette for utvikling av lokale energimarkeder. Unødvendige hindringer for deling av strøm bør fjernes.
De neste ti årene kan energisparetiltak i bygg, varmepumper og solceller frigjøre nærmere 20 twh. Energieffektivisering innebærer ikke nye naturinngrep, og skaper aktivt klimaengasjement fra innbyggerne.
Norge trenger det løftet som energieffektiviseringsdirektivet representerer, og i kombinasjon med større andel av egenprodusert strøm ved hjelp av solceller i kraftmiksen vil Norge ha gode forutsetninger for å lykkes med å nå målene som direktivet setter, og være godt på vei til å nå målet om å bli klimanøytralt innen 2050.
Innføring av energieffektiviseringsdirektivet vil også kunne bety en oppblomstring i markedet for montører og fagarbeidere, som med dette vil få oppdrag over hele landet.
Energi og miljøkomiteens flertall, bestående av SV, Sp, Ap og MDG, vedtok i fjor en innstilling om at «Stortinget ber regjeringen innføre et system for effekttariffer som ikke hemmer etablering av solkraft. Verdt å vurdere løsninger for dette evt med at solcellekunder kan få lov å bruke gamle nettariffer også fremover (bestefarordning) eller ved innføring av en feed in tariff som er stor nok til å kompensere for svekkelsen i lønnsomhet av at ny nettleie innføres. Størrelsen på feed-inen må beregnes basert på vurderinger av gjennomsnittlig størrelse på norske plusskundeanlegg og forventet produksjon og innmating.
•Solenergiklyngen savner en strukturert satsing på energieffektivisering av Norge. Energieffektivisering vil skape store verdier og arbeidsplasser i Norge, samtidig som det frigjøres energi til elektrifisering og industriell utvikling.
•Solenergiklyngen mener det er hensiktsmessig å fastsette særegne krav til det offentlige om årlig renovering av bygninger og energieffektiviseringskrav i offentlige anskaffelser av produkter, tjenester og bygninger. Dette bidrar til etableringen av et velfungerende marked for energitjenester, samtidig som det gir en viktig signaleffekt til øvrig næringsliv.
•Norge må snarest innføre det reviderte bygningsenergidirektivet (2010/31/EC) med endringer (2018/844/EC), energieffektiviseringsdirektivet (2012/27/EU) med endringer (2018/2002) og forberede innføring av "fit for 55" revisjonene.
•Det bør etableres en nasjonal strategi for Solenergi i Norge vil styrke lokal produksjon av fornybar energi og samtidig skape arbeidsplasser. Kompensere for tapt lønnsomhet ved innføring av nye nettariffer.
Solenergiklyngen, daglig leder Trine Kopstad Berentsen
Det planlegges allerede for industrietableringer i Norge som vil øke energibehovet utover det vi i dag produserer av kraft. LO og NHO har beregnet energibehovet i 2030 til å være opp mot 30 twh mer enn vi produserer i dag. Vi trenger derfor å spare energi, slik at den energien vi produserer kan gå til industrietableringer og eksport når aktiviteten på norsk sokkel går ned. Dette vil også føre til viktige arbeidsplasser og inntekter. Solenergiklyngen mener at vannkraften i større grad kan brukes til elektrifisering av transport og industri fremover, mens man kan satse på distribuert kraftproduksjon ved hjelp av solenergi til bygg og nabolag.
Solenergiklyngen støtter forslag fra Kommisjonen om en rekke bestemmelser som styrker forbrukerrettighetene at det legges til rette for utvikling av lokale energimarkeder. Unødvendige hindringer for deling av strøm bør fjernes.
De neste ti årene kan energisparetiltak i bygg, varmepumper og solceller frigjøre nærmere 20 twh. Energieffektivisering innebærer ikke nye naturinngrep, og skaper aktivt klimaengasjement fra innbyggerne.
Norge trenger det løftet som energieffektiviseringsdirektivet representerer, og i kombinasjon med større andel av egenprodusert strøm ved hjelp av solceller i kraftmiksen vil Norge ha gode forutsetninger for å lykkes med å nå målene som direktivet setter, og være godt på vei til å nå målet om å bli klimanøytralt innen 2050.
Innføring av energieffektiviseringsdirektivet vil også kunne bety en oppblomstring i markedet for montører og fagarbeidere, som med dette vil få oppdrag over hele landet.
Energi og miljøkomiteens flertall, bestående av SV, Sp, Ap og MDG, vedtok i fjor en innstilling om at «Stortinget ber regjeringen innføre et system for effekttariffer som ikke hemmer etablering av solkraft. Verdt å vurdere løsninger for dette evt med at solcellekunder kan få lov å bruke gamle nettariffer også fremover (bestefarordning) eller ved innføring av en feed in tariff som er stor nok til å kompensere for svekkelsen i lønnsomhet av at ny nettleie innføres. Størrelsen på feed-inen må beregnes basert på vurderinger av gjennomsnittlig størrelse på norske plusskundeanlegg og forventet produksjon og innmating.
•Solenergiklyngen savner en strukturert satsing på energieffektivisering av Norge. Energieffektivisering vil skape store verdier og arbeidsplasser i Norge, samtidig som det frigjøres energi til elektrifisering og industriell utvikling.
•Solenergiklyngen mener det er hensiktsmessig å fastsette særegne krav til det offentlige om årlig renovering av bygninger og energieffektiviseringskrav i offentlige anskaffelser av produkter, tjenester og bygninger. Dette bidrar til etableringen av et velfungerende marked for energitjenester, samtidig som det gir en viktig signaleffekt til øvrig næringsliv.
•Norge må snarest innføre det reviderte bygningsenergidirektivet (2010/31/EC) med endringer (2018/844/EC), energieffektiviseringsdirektivet (2012/27/EU) med endringer (2018/2002) og forberede innføring av "fit for 55" revisjonene.
•Det bør etableres en nasjonal strategi for Solenergi i Norge vil styrke lokal produksjon av fornybar energi og samtidig skape arbeidsplasser. Kompensere for tapt lønnsomhet ved innføring av nye nettariffer.
Solenergiklyngen, daglig leder Trine Kopstad Berentsen