Bergen kommune er positiv til en forskrift som gir en større verktøykasse for at offentlige aktører i større grad kan samarbeide om å motvirke arbeidslivskriminalitet. Bergen kommune støtter fullt ut høringsnotatets innledning om at «arbeidslivet i Norge er i hovedsak preget av ordnede forhold, seriøse virksomheter og gode vilkår for arbeidstakere og andre som utfører arbeid. Arbeidslivskriminalitet er imidlertid fortsatt et stort problem i deler av arbeidslivet, noe som kan få alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere og andre som utfører arbeid, seriøse virksomheter og samfunnet for øvrig.»
Det pekes videre på en rekke typer lovbrudd med høy alvorlighetsgrad som kjennetegner arbeidslivskriminalitet:
Dette gjelder blant annet brudd på skatte- og avgiftsregelverket, trygdesvindel, grove regnskaps- og bokføringsovertredelser, grove brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven, korrupsjon, økonomisk utroskap, konkursrelaterte lovbrudd, hvitvasking, valutasmugling, ulovlig grensekryssende vareførsel, menneskehandel og tvangsarbeid.
Ifølge Økokrims trusselvurdering, som ble lagt fram i 2020, infiltrerer organiserte kriminelle i økende grad næringslivet for å maksimere økonomisk profitt. Flere virksomheter forsøker å unndra seg arbeidsgiveransvar, og flere kriminelle tilpasser seg kontroller og regelverk. Dette innebærer etter arbeidsgruppens vurdering at det har blitt enda mer krevende å bekjempe arbeidslivskriminaliteten.
En slik negativ utvikling krever at myndighetene har en rikholdig verktøykasse med moderne virkemidler. Et viktig premiss er allikevel at kriminalitet møtes med regulerte virkemidler, og forslaget til forskrift er et godt eksempel på en slik regulering.
Bergen kommune vil derfor peke på nødvendigheten av at begge hovedformålene i formålsparagrafen til forskriften vektlegges i det videre arbeidet:
Formålet med forskriften er å sikre nødvendig adgang til deling og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger for å oppnå et effektivt samarbeid ved forebygging og bekjempelse av arbeidskriminalitet. Forskriften skal også bidra til ivaretakelse av personvern.
Lovutvalget foreslo i NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov å gi utvidet adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger. Ny forvaltningslov er ikke vedtatt, men det er gitt slik utvidet adgang ved ny § 13 g i gjeldende lov. Bystyret behandlet høringssaken i møte 20.11.2019 sak 21/19 og avga uttale til lovforslaget i 34 punkter. Punkt 22 og 23 omhandlet forslaget til utvidet adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger:
22: Bergen kommune støtter forslaget om utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger, og foreslår å presisere i § 36 at «opplysninger er tilgjengelig internt i organet, blant annet til bruk ved veiledning i andre saker.»
23: Bergen kommune støtter forslaget om adgang til å dele opplysninger med et mottakerorgan, da dette vil bidra til effektivitet, samt tilpassede, og dermed bedre tjenester, men mener at det bør vurderes om regler om taushetsplikt i ulike regelverk bør harmoniseres for å sikre taushetsbelagt informasjon på en bedre måte.
Bergen kommune støttet forslaget om utvidet adgang til å dele taushetsbelagt informasjon med andre forvaltningsorganer så langt det er nødvendig for å utføre de oppgaver som er lagt til giverorganet eller mottakerorganet. Slik deling kunne tidligere bare skje i giverorganets interesse. Adgang til deling ble også ansett som tid- og ressursbesparende, kan skjerme den det gjelder for ny innsamling av data, og gjør forvaltningsorganet i stand til å yte bedre tjenester.
Forvaltningsloven § 13 g gir en generell adgang til å gi forskrift om at bestemte organer kan dele opplysninger for å utføre oppgaver lagt til avgiver- eller mottakerorganet, så langt deling ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor den som opplysningene gjelder.
Forskriftsforslaget gjelder det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet, og omfatter spesifikke organer.
Høringsnotatet peker på at «Forskrifter fastsatt etter § 13 g kan som nevnt ikke åpne for deling som vil utgjøre et «uforholdsmessig inngrep» overfor den opplysningen gjelder. Det må fastsettes og eventuelt presiseres nærmere i den enkelte forskriften hvilke vilkår eller momenter som skal inngå i denne forholdsmessighetsvurderingen, noe som vil være en viktig begrensning i delingsadgangen. Hva som er forholdsmessig, må vurderes konkret ut fra hva slags opplysninger det handler om, og hvor stort delingsbehovet er, opp mot hensynet til fortrolighet.»
I § 3 siste avsnitt (som adresserer notoritet), fremstår forslaget som begrensende ut fra hva som dokumenteres og når det dokumenteres. Det ville vært hensiktsmessig om det lå til grunn samme vilkår til å dokumentere hva som er delt, med hvem og når, for alle forhold.
Arbeidsgruppen foreslår også regulering av en felles samarbeidsplattform, med blant annet avklaring av ansvarsforhold, behandlingsansvar, sletting av opplysninger og arkivering mv. Det foreslås videre tiltak for å ivareta personvernet. Videre legger arbeidsgruppen til grunn at «det skal foretas en interesseavveining, slik at opplysningene ikke skal deles dersom hensynet bak taushetsplikten veier tyngre enn hensynet som taler for å dele opplysningen.»
Bergen kommune legger til grunn at disse sidene blir ivaretatt i oppfølgingen av høringen og i endelig forskrift.
Det pekes videre på en rekke typer lovbrudd med høy alvorlighetsgrad som kjennetegner arbeidslivskriminalitet:
Dette gjelder blant annet brudd på skatte- og avgiftsregelverket, trygdesvindel, grove regnskaps- og bokføringsovertredelser, grove brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven, korrupsjon, økonomisk utroskap, konkursrelaterte lovbrudd, hvitvasking, valutasmugling, ulovlig grensekryssende vareførsel, menneskehandel og tvangsarbeid.
Ifølge Økokrims trusselvurdering, som ble lagt fram i 2020, infiltrerer organiserte kriminelle i økende grad næringslivet for å maksimere økonomisk profitt. Flere virksomheter forsøker å unndra seg arbeidsgiveransvar, og flere kriminelle tilpasser seg kontroller og regelverk. Dette innebærer etter arbeidsgruppens vurdering at det har blitt enda mer krevende å bekjempe arbeidslivskriminaliteten.
En slik negativ utvikling krever at myndighetene har en rikholdig verktøykasse med moderne virkemidler. Et viktig premiss er allikevel at kriminalitet møtes med regulerte virkemidler, og forslaget til forskrift er et godt eksempel på en slik regulering.
Bergen kommune vil derfor peke på nødvendigheten av at begge hovedformålene i formålsparagrafen til forskriften vektlegges i det videre arbeidet:
Formålet med forskriften er å sikre nødvendig adgang til deling og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger for å oppnå et effektivt samarbeid ved forebygging og bekjempelse av arbeidskriminalitet. Forskriften skal også bidra til ivaretakelse av personvern.
Lovutvalget foreslo i NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov å gi utvidet adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger. Ny forvaltningslov er ikke vedtatt, men det er gitt slik utvidet adgang ved ny § 13 g i gjeldende lov. Bystyret behandlet høringssaken i møte 20.11.2019 sak 21/19 og avga uttale til lovforslaget i 34 punkter. Punkt 22 og 23 omhandlet forslaget til utvidet adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger:
22: Bergen kommune støtter forslaget om utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger, og foreslår å presisere i § 36 at «opplysninger er tilgjengelig internt i organet, blant annet til bruk ved veiledning i andre saker.»
23: Bergen kommune støtter forslaget om adgang til å dele opplysninger med et mottakerorgan, da dette vil bidra til effektivitet, samt tilpassede, og dermed bedre tjenester, men mener at det bør vurderes om regler om taushetsplikt i ulike regelverk bør harmoniseres for å sikre taushetsbelagt informasjon på en bedre måte.
Bergen kommune støttet forslaget om utvidet adgang til å dele taushetsbelagt informasjon med andre forvaltningsorganer så langt det er nødvendig for å utføre de oppgaver som er lagt til giverorganet eller mottakerorganet. Slik deling kunne tidligere bare skje i giverorganets interesse. Adgang til deling ble også ansett som tid- og ressursbesparende, kan skjerme den det gjelder for ny innsamling av data, og gjør forvaltningsorganet i stand til å yte bedre tjenester.
Forvaltningsloven § 13 g gir en generell adgang til å gi forskrift om at bestemte organer kan dele opplysninger for å utføre oppgaver lagt til avgiver- eller mottakerorganet, så langt deling ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor den som opplysningene gjelder.
Forskriftsforslaget gjelder det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet, og omfatter spesifikke organer.
Høringsnotatet peker på at «Forskrifter fastsatt etter § 13 g kan som nevnt ikke åpne for deling som vil utgjøre et «uforholdsmessig inngrep» overfor den opplysningen gjelder. Det må fastsettes og eventuelt presiseres nærmere i den enkelte forskriften hvilke vilkår eller momenter som skal inngå i denne forholdsmessighetsvurderingen, noe som vil være en viktig begrensning i delingsadgangen. Hva som er forholdsmessig, må vurderes konkret ut fra hva slags opplysninger det handler om, og hvor stort delingsbehovet er, opp mot hensynet til fortrolighet.»
I § 3 siste avsnitt (som adresserer notoritet), fremstår forslaget som begrensende ut fra hva som dokumenteres og når det dokumenteres. Det ville vært hensiktsmessig om det lå til grunn samme vilkår til å dokumentere hva som er delt, med hvem og når, for alle forhold.
Arbeidsgruppen foreslår også regulering av en felles samarbeidsplattform, med blant annet avklaring av ansvarsforhold, behandlingsansvar, sletting av opplysninger og arkivering mv. Det foreslås videre tiltak for å ivareta personvernet. Videre legger arbeidsgruppen til grunn at «det skal foretas en interesseavveining, slik at opplysningene ikke skal deles dersom hensynet bak taushetsplikten veier tyngre enn hensynet som taler for å dele opplysningen.»
Bergen kommune legger til grunn at disse sidene blir ivaretatt i oppfølgingen av høringen og i endelig forskrift.