Høring - Om forslag til nye regler for reduksjon av uføreytelser fra folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger
Vi viser til departementets høringsbrev av 22. juni 2021
Et av hovedmålene ved omlegging fra uførepensjon til uføretrygd i 2015 var at det skulle stimulere til økt yrkesaktivitet. Så langt ser dette ikke ut til å ha skjedd i nevneverdig grad. Departementet viser til undersøkelser som tilsier at mange uføre tilpasser arbeidsinntekt til dagens fribeløp – og at dette fungerer som en psykologisk sperre.
Alle tre modeller som departementet presenterer som alternativer til dagens modell vil trolig som departementet skriver føre til adferdsendringer blant uføremottakere, men det er usikkert i hvilken grad og i hvilket størrelsesforhold.
Virke mener forenklingsaspektet er i for liten grad er omtalt i høringsnotatet, og ser at det kan stilles spørsmål ved om det er ulemper ved å fjerne en klar fribeløpsgrense som burde vært nærmere utredet. Ved en skråtaksmodell er det da for eksempel sånn at reduksjon vil skje automatisk, eller må dette meldes enkeltvis?
For å stimulere til målet om økt yrkesaktivitet, er det grunn til å tro at en “rausere” modell er å foretrekke. Det vil innebære at uføretrygdede får beholde en større del av arbeidsinntekten i et lengre intervall, og det vil styrke de økonomiske insentivene til å øke arbeidsinntekten for gruppen.
Virke foretrekker Modell C, dvs fribeløp på 0,1 G og halv reduksjon opptil 1,2 G. Vi legger i denne sammenheng vekt på at det administrativt og praktisk er klokt med et visst toleransebeløp.
Ettersom det i en slik modell vil være halv reduksjon av uføreytelser over 0,1 G, mens det i dagens modell med fribeløp på 0,4 G og full reduksjon på inntekter over dette, antar vi at fribeløpet i denne modellen i liten grad vil fremstå som en psykologisk barriere.
Ved endring på dette området er det likevel viktig at uføretrygdede som berøres får god informasjon på godt og klart språk - gjerne med eksempler som viser resultatet av ulike tilpasninger. Det kan ikke utelukkes at noe av de psykologiske sperrene forskerne mener å spore skyldes frykt for å miste rettigheter/frykt for å gjøre noe galt.
Stian Sigurdsen Anita Sundal
Direktør Politikk Leder Politikk
Hovedorganisasjonen Virke
Vi viser til departementets høringsbrev av 22. juni 2021
Et av hovedmålene ved omlegging fra uførepensjon til uføretrygd i 2015 var at det skulle stimulere til økt yrkesaktivitet. Så langt ser dette ikke ut til å ha skjedd i nevneverdig grad. Departementet viser til undersøkelser som tilsier at mange uføre tilpasser arbeidsinntekt til dagens fribeløp – og at dette fungerer som en psykologisk sperre.
Alle tre modeller som departementet presenterer som alternativer til dagens modell vil trolig som departementet skriver føre til adferdsendringer blant uføremottakere, men det er usikkert i hvilken grad og i hvilket størrelsesforhold.
Virke mener forenklingsaspektet er i for liten grad er omtalt i høringsnotatet, og ser at det kan stilles spørsmål ved om det er ulemper ved å fjerne en klar fribeløpsgrense som burde vært nærmere utredet. Ved en skråtaksmodell er det da for eksempel sånn at reduksjon vil skje automatisk, eller må dette meldes enkeltvis?
For å stimulere til målet om økt yrkesaktivitet, er det grunn til å tro at en “rausere” modell er å foretrekke. Det vil innebære at uføretrygdede får beholde en større del av arbeidsinntekten i et lengre intervall, og det vil styrke de økonomiske insentivene til å øke arbeidsinntekten for gruppen.
Virke foretrekker Modell C, dvs fribeløp på 0,1 G og halv reduksjon opptil 1,2 G. Vi legger i denne sammenheng vekt på at det administrativt og praktisk er klokt med et visst toleransebeløp.
Ettersom det i en slik modell vil være halv reduksjon av uføreytelser over 0,1 G, mens det i dagens modell med fribeløp på 0,4 G og full reduksjon på inntekter over dette, antar vi at fribeløpet i denne modellen i liten grad vil fremstå som en psykologisk barriere.
Ved endring på dette området er det likevel viktig at uføretrygdede som berøres får god informasjon på godt og klart språk - gjerne med eksempler som viser resultatet av ulike tilpasninger. Det kan ikke utelukkes at noe av de psykologiske sperrene forskerne mener å spore skyldes frykt for å miste rettigheter/frykt for å gjøre noe galt.
Stian Sigurdsen Anita Sundal
Direktør Politikk Leder Politikk
Hovedorganisasjonen Virke