Høring - Forslag til nye regler for reduksjon av uføreytelser fra folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger mot arbeidsinntekt
LHL støtter ikke forslag om endring av reglene for friinntekt som medfører at uføretrygdede kommer dårligere ut enn i dag. Slik LHL ser det vil de tre modellene som beskrives i høringsnotatet gi mange uføre redusert inntekt.
Statistikken viser at de fleste uføre med full ytelse ikke har pensjonsgivende inntekt av betydning ved siden av uføretrygden. LHL kan ikke se at det er grunnlag i eksisterende kunnskap for å hevde at bare det gjøres økonomisk gunstig å arbeide mer, så vil mange uføre øke sin pensjonsgivende inntekt. De fleste uføre har ingen restarbeidsevne å utnytte. De foreslåtte endringene betyr kun at mange vil sitte igjen med mindre samlet inntekt enn i dag.
Noen uføre vil nok øke sin pensjonsgivende inntekt om avkortningen av uføretrygden blir mindre. Det er derfor mer produktivt å utforme regler som legger til rette for at disse øker sin arbeidsinnsats. I dag reduseres pensjonsgivende inntekt utover 0,4 G med den prosent (kompensasjonsgrad) uføretrygden utgjør av fastsatt inntektsnivå før uførhet. Ved å beholde friinntekten på 0,4 og innføre lavere reduksjonsgrad, vil de som ikke kan ha pensjonsgivende inntekt utover 0,4 G unngå å få redusert inntekt. Samtidig vil de som har en urealisert restinntektsevne utover 0,4 G få det økonomiske insentivet som de tre modellene er ment å gi.
LHL sitt forslag er at det innføres en modell med friinntekt på 0,4 G og reduksjonsgrad på 33 % mellom 0,4 G og 1,2 G. Dette vil gi enda sterkere arbeidsinsentiv for økning av pensjonsgivende inntekt utover 0,4 enn de tre foreslåtte modellene.
Når det gjelder ambisjonen om at flest mulige med restinntektsevne skal få gradert uføreytelse når de søker om uføretrygd, er det en ambisjon LHL kan gi en betinget tilslutning. Dette forutsetter at Nav sine vurderinger holder høy kvalitet og at fastsettelse av restinntektsevne ikke blir en ren teoretisk øvelse. Ved vurdering av restinntektsevne er det viktig å legge vekt på hvilke reelle muligheter arbeidsmarkedet gir for å utnytte restinntektsevnen. Med optimal tilrettelegging vil flere kunne stå noe i arbeid. Men optimal tilrettelegging er ofte ikke mulig å gjennomføre. Det er også tunge strukturelle forhold i arbeidslivet som hindrer personer med redusert arbeidsevne å utnytte sin restinntektsevne.
LHL var sterkt imot endringen som kom i 2015 hvor det ble stilt krav om inntekt utover 0,4 G for å få tilskudd til kjøp av gruppe 1 bil. Vi støtter derfor ikke forslaget om å heve grensen for arbeidsinntekt til 1 G. Dette er en ytterligere innstramning som vil ramme personer med dårlig økonomi som er avhengig av bil for ikke bli sosialt isolert og for å fungere i dagliglivet.
LHL støtter ikke forslag om endring av reglene for friinntekt som medfører at uføretrygdede kommer dårligere ut enn i dag. Slik LHL ser det vil de tre modellene som beskrives i høringsnotatet gi mange uføre redusert inntekt.
Statistikken viser at de fleste uføre med full ytelse ikke har pensjonsgivende inntekt av betydning ved siden av uføretrygden. LHL kan ikke se at det er grunnlag i eksisterende kunnskap for å hevde at bare det gjøres økonomisk gunstig å arbeide mer, så vil mange uføre øke sin pensjonsgivende inntekt. De fleste uføre har ingen restarbeidsevne å utnytte. De foreslåtte endringene betyr kun at mange vil sitte igjen med mindre samlet inntekt enn i dag.
Noen uføre vil nok øke sin pensjonsgivende inntekt om avkortningen av uføretrygden blir mindre. Det er derfor mer produktivt å utforme regler som legger til rette for at disse øker sin arbeidsinnsats. I dag reduseres pensjonsgivende inntekt utover 0,4 G med den prosent (kompensasjonsgrad) uføretrygden utgjør av fastsatt inntektsnivå før uførhet. Ved å beholde friinntekten på 0,4 og innføre lavere reduksjonsgrad, vil de som ikke kan ha pensjonsgivende inntekt utover 0,4 G unngå å få redusert inntekt. Samtidig vil de som har en urealisert restinntektsevne utover 0,4 G få det økonomiske insentivet som de tre modellene er ment å gi.
LHL sitt forslag er at det innføres en modell med friinntekt på 0,4 G og reduksjonsgrad på 33 % mellom 0,4 G og 1,2 G. Dette vil gi enda sterkere arbeidsinsentiv for økning av pensjonsgivende inntekt utover 0,4 enn de tre foreslåtte modellene.
Når det gjelder ambisjonen om at flest mulige med restinntektsevne skal få gradert uføreytelse når de søker om uføretrygd, er det en ambisjon LHL kan gi en betinget tilslutning. Dette forutsetter at Nav sine vurderinger holder høy kvalitet og at fastsettelse av restinntektsevne ikke blir en ren teoretisk øvelse. Ved vurdering av restinntektsevne er det viktig å legge vekt på hvilke reelle muligheter arbeidsmarkedet gir for å utnytte restinntektsevnen. Med optimal tilrettelegging vil flere kunne stå noe i arbeid. Men optimal tilrettelegging er ofte ikke mulig å gjennomføre. Det er også tunge strukturelle forhold i arbeidslivet som hindrer personer med redusert arbeidsevne å utnytte sin restinntektsevne.
LHL var sterkt imot endringen som kom i 2015 hvor det ble stilt krav om inntekt utover 0,4 G for å få tilskudd til kjøp av gruppe 1 bil. Vi støtter derfor ikke forslaget om å heve grensen for arbeidsinntekt til 1 G. Dette er en ytterligere innstramning som vil ramme personer med dårlig økonomi som er avhengig av bil for ikke bli sosialt isolert og for å fungere i dagliglivet.