Høringsvar
Som fastlege med over 15 års erfaring og tidligere bydelsoverlege i bydel Østensjø i Oslo, ønsker jeg å gi et grundig og prinsipielt høringssvar til forslaget om forsøksordning med nettlege i allmennlegetjenesten.
Fastlegeordningen har i over 20 år vært selve bærebjelken i norsk primærhelsetjeneste. Den bygger på kontinuitet, personlig relasjon og helhetlig ansvar for pasientene. Forslaget om å innføre en kommunal nettlegetjeneste utfordrer disse prinsippene på flere områder. Jeg vil her peke på de viktigste svakhetene og risikoene ved forslaget, og samtidig komme med forslag til forbedringer.
1. Forslagets prinsipielle svakheter og risiko for fragmentering
Forslaget med å innføre en kommunal nettlegetjeneste, der innbyggere kan få konsultasjon med en tilfeldig lege uten listeansvar eller tilgang til pasientjournal, bryter med fundamentet til fastlegeordningen. Forslaget innebærer at pasienten kan omgå sin fastlege og få vurdering av en fremmed lege, uten forpliktelse til videre oppfølging eller ansvar for helheten. Dette gir risiko for et parallelt, fragmentert system som svekker både kvalitet, ansvarslinjer og pasientsikkerhet.
Slik forslaget er utformet idag skal kommunene kun inngå avtaler med hver enkelt lege individuelt, på samme måte som ved tildeling av fastlegehjemler. Det åpnes altså ikke direkte for at private aktører skal kunne tilby nettlegetjenester til kommunene. Likevel har vi de siste årene sett at flere kommuner har funnet smutthull og gitt private aktører, som Dr.Dropin, adgang til å tilby fastlegetjenester – til tross for at dette ikke har vært lovhjemlet. For eksempel inngikk Nesodden kommune i 2023 avtale med Dr.Dropin om å levere fastlegetjenester, noe som fikk bred omtale i media (se Dagens Medisin 09.06.2023: "Nesodden kommune inngår avtale med Dr.Dropin om fastlegetjenester").
Når slike omgåelser har vært mulig innenfor fastlegeordningen, er det ikke utenkelig at det samme kan skje med nettlegetjenesten. Faktisk er sannsynligheten større og det åpner for en gradvis snikprivatisering av primærhelsetjenesten. Privatisering av primærhelsetjenesten kan føre til økt ulikhet i tilgang (ikke alle vil ha råd til kveldskonsultasjoner når egenandelen er høyere og lik prisnivået hos private tilbydere), fragmentert ansvar, svekket pasientsikkerhet og mindre faglig kontroll. Erfaring fra andre land viser at kommersielle aktører ofte prioriterer lønnsomhet på bekostning av faglig integritet, noe som kan gå på bekostning av helhetlig og likeverdig behandling.
2. Urimelig forskjellsbehandling
Det er et åpenbart paradoks at myndighetene først har innskrenket fastlegenes mulighet til å tilby e-konsultasjoner på kveldstid, gjennom å redusere takstene og dermed gjøre det økonomisk lite attraktivt. Dette har gitt ønsket effekt: færre fastleger tilbyr slike tjenester på kveld og helg. Men i stedet for å styrke fastlegeordningen og gjenopprette gode insentiver for tilgjengelighet, foreslås det nå å honorere nettleger – altså leger uten kjennskap til pasienten – med legevaktstakster. I praksis betyr at pasienter må betale høyere egenandel for kveldskonsultasjoner som har prinnivå tilsvarende helt private aktører. Dette er inkonsekvent og undergraver motivasjonen for denne tjenesten, siden pasienter like greit kan kjøpe seg en nettlegetime hos hvilken som helst privat tilbyder på kveldstid.
3. Økonomisk risiko og rettssikkerhet for fastleger
Fastleger påtar seg i dag en uforholdsmessig økonomisk risiko ved å tilby e-konsultasjoner og videokonsultasjoner. Helfo kan i etterkant kreve mange av konsultasjonene tilbakebetalt dersom de med sin egen definisjon ikke finner det “konsultasjonsverdig”. Det finnes ingen tilsvarende praksis ved fysiske konsultasjoner. Når en pasient møter til time – uansett hvor enkel eller triviell problemstillingen er – regnes det alltid som en konsultasjon. Legen får refusjon, og det er utenkelig at Helfo i ettertid krever tilbakebetaling med den begrunnelse at det ikke var “konsultasjonsverdig”.
At slike tilbakebetalingskrav likevel rettes mot digitale konsultasjoner skaper stor rettsusikkerhet. Begrepet “konsultasjonsverdighet” er uklart, subjektivt og uten fast rettslig forankring. Det er også i strid med myndighetenes ambisjon om mer bruk av digitale helsetjenester at aktørene som skal levere dem blir pålagt en slik økonomisk usikkerhet. Ingen private helsetjenestetilbydere ville akseptert en modell der betaling for levert helsehjelp i ettertid kan trekkes tilbake, uten klagemulighet eller ekstern vurdering. At dette er realiteten for fastleger i dag, er svært uheldig.
Dette er nødvendig for å sikre forutsigbarhet og rettferdighet i et stadig mer digitalt helsevesen. Fastlegene skal ikke måtte bære risikoen for statens innovasjonsvilje.
4. Faglige og praktiske begrensninger ved nettlegekonsultasjoner
Nytteverdien av nettlegekonsultasjoner er svært begrenset når legen ikke kjenner pasienten og ikke har tilgang til journal. De fleste problemstillinger i allmennpraksis krever kjennskap til sykehistorie, fysisk undersøkelse eller laboratorieprøver. Her er en kort liste over stor andel konsultasjoner som ikke vil være mulig å hjelpe via video:
- Antibiotikabehandling krever som regel fysisk undersøkelse og prøvetaking.
- Forskrivning av A- og B-preparater bør ikke skje digitalt.
- Sykemelding over video er ikke lenger tillatt.
- Henvisning til spesialist krever som hovedregel at legen har gjort en fysisk undersøkelse og kan beskrive relevante funn.
I praksis kan nettlegen kun hjelpe med enkle hudlidelser (forutsatt god kamerakvalitet hos pasienter) og psykiske helseproblemer samt fornyelse av resepter hvor pasienten ikke kan eller vil vente til fastlegen ordner det. De fleste andre henvendelser vil måtte henvises tilbake til fastlegen, noe som skaper dobbeltarbeid og økt belastning på fastlegeordningen.
Internasjonal forskning viser også at online konsultasjoner ofte fører til overdiagnostikk, overbehandling og dårligere prioritering av ressurser, særlig når legen ikke kjenner pasienten eller har tilgang til fullstendig journal. En gjennomgang av digitale konsultasjoner publisert i "Digital Health" (2021) påpeker at digitale konsultasjoner uten pasientkjennskap og fysisk undersøkelse gir økt risiko for feilmedisinering, unødvendige henvisninger, og at det er vanskeligere å fange opp alvorlige tilstander. Studien viser også at pasienter ofte får mer antibiotika enn nødvendig, og at det er høyere risiko for at pasienter blir sendt videre til spesialist uten god nok medisinsk grunn eller fysisk undersøkelse først (se: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8278507/).
5. Kapasitetsregnestykket – et tankeeksperiment
La oss for et øyeblikk akseptere premisset i forslaget og gjennomføre et tankeeksperiment basert på et forenklet, men realistisk scenario:
I Norge finnes det forenklet omtrent 5 000 fastleger. Dersom hver av dem daglig har 5 pasienter som ikke får time når de ønsker, tilsvarer det 25 000 udekkede konsultasjoner hver eneste dag. Erfaringer fra kommersielle aktører som Kry, Dr.Dropin, Volvat og Eyr viser at én nettlege i snitt kan gjennomføre 4 konsultasjoner per time – altså 30 per arbeidsdag (7,5 timer).
For å dekke 25 000 konsultasjoner i vanlig kontortid (08–16), trenger man da:
- 833 leger dersom hver tar 30 konsultasjoner per dag.
- 555 leger dersom hver tar 45 konsultasjoner per dag (6 per time).
Dersom tilbudet også skal dekke kveldstid, dobles kapasitetsbehovet. Ved et reelt behov på 15 udekkede konsultasjoner per fastlege per dag (dag og kveld), stiger det nasjonale behovet til 75 000 konsultasjoner daglig – altså:
- 2 500 leger ved 30 konsultasjoner per dag.
- 1 666 leger ved 45 konsultasjoner per dag.
Har Norge denne kapasiteten? Vi har omtrent 30 000 yrkesaktive leger totalt, men de fleste er allerede i full stilling. Fastlegeordningen er fra før preget av stor arbeidsbelastning og rekrutteringskrise. Det er lite sannsynlig at over 1 000 leger står klare til å fylle nye digitale roller – uten at det går direkte ut over andre deler av helsetjenesten.
I verste fall kan vi få en utilsiktet drenering av ressurser: Fastleger kan velge å si opp sine avtaler til fordel for mer fleksible og kommersielt lønnsomme nettlegejobber. Da svekkes kjernehelsetjenesten ytterligere.
Og hvis man ikke lykkes i å fylle kapasiteten i det nye digitale tilbudet? Da har man etablert enda en helsetjeneste som ikke klarer å møte behovet. Resultatet er at pasientene først ikke får time hos fastlegen – og deretter ikke hos nettlegen heller. Problemet er ikke løst, bare flyttet – og kanskje forsterket.
6. Manglende konsekvensutredning og svak faglig forankring
Departementet har ikke levert en grundig utredning av konsekvensene for fastlegeordningen, henvisningsrater, antibiotikabruk eller pasientsikkerhet. En forsøksordning av denne størrelsesorden, med betydelige statlige midler, burde vært underlagt en grundig kost-nytte-analyse og vurdering av alternative tiltak. Det er ikke dokumentert at forsøket faktisk vil gi bedre tilgjengelighet eller kvalitet – snarere tvert imot er det stor risiko for merarbeid, lavere kvalitet og svekket kontinuitet.
Forslag til forbedringer og alternative løsninger
Dersom man likevel ønsker å prøve ut nettlegetjenester, mener jeg det er avgjørende at dette gjøres på en måte som styrker – ikke svekker – fastlegeordningen. Jeg foreslår derfor følgende:
A. Fjern økonomisk risiko og rettslig usikkerhet for fastleger
- Begrepet “konsultasjonsverdighet” må fjernes fra oppgjørsreglene for e-konsultasjoner. Når en pasient initierer en digital konsultasjon og legen gir en medisinsk vurdering i tråd med faglig skjønn, skal dette automatisk anses som en konsultasjon på lik linje med fysisk oppmøte.
- Helfo skal ikke kunne avvise eller kreve tilbakebetaling av refusjon basert på en etterfølgende vurdering av “konsultasjonsverdighet”.
- Dersom Helfo mener at en refusjon er feilaktig, skal legen ha rett til ekstern og faglig vurdering i en tvisteløsningsordning før eventuell tilbakebetaling.
B. Optimaliser og utvid funksjonaliteten på Helsenorge
- Helsenorge bør videreutvikles til å være hovedinngangen for digitale konsultasjoner, slik at pasientene får kontakt med sin egen fastlege – ikke en tilfeldig nettlege.
- Plattformen må forbedres slik at flere ledige timer vises digitalt, og slik at det blir enklere for både pasienter og fastleger å bruke digitale tjenester.
- Legge til rette for at vikarlege og fastlege kan arbeide og tilby timer parallelt.
C. Nettlege som del av fastlegekontoret – ikke et parallelt system
- Dersom det absolutt skal tilbys nettlegetjeneste, bør det være en lege som er tilknyttet ved det aktuelle fastlegesenteret, og som har tilgang til pasientens journal og kan konferere med pasientens faktiske fastlege ved behov.
- Det må en lovendring til for å tillate parallell bruk av vikar eller ekstra lege på senteret for å øke tilgjengeligheten, uten å bryte med prinsippene i fastlegeordningen.
- En slik løsning vil også gjøre det mulig for nettlegen å be pasienten komme inn for enkel prøvetaking eller fysisk undersøkelse, og sikre at oppfølging og ansvar for pasienten forblir samlet på ett sted.
Da slipper man å opprette et parallelt og konkurrerende system til fastlegeordningen, men gir mulighet for at hvert legesenter kan ansette eller tilknytte en ekstra lege som kan ta seg av slike konsultasjoner og hjelpen blir lokal og i tråd med fastlegeordningens prinsipper om kontinuitet, relasjon og ansvar.
Fastlegeordningen har i over 20 år vært selve bærebjelken i norsk primærhelsetjeneste. Den bygger på kontinuitet, personlig relasjon og helhetlig ansvar for pasientene. Forslaget om å innføre en kommunal nettlegetjeneste utfordrer disse prinsippene på flere områder. Jeg vil her peke på de viktigste svakhetene og risikoene ved forslaget, og samtidig komme med forslag til forbedringer.
1. Forslagets prinsipielle svakheter og risiko for fragmentering
Forslaget med å innføre en kommunal nettlegetjeneste, der innbyggere kan få konsultasjon med en tilfeldig lege uten listeansvar eller tilgang til pasientjournal, bryter med fundamentet til fastlegeordningen. Forslaget innebærer at pasienten kan omgå sin fastlege og få vurdering av en fremmed lege, uten forpliktelse til videre oppfølging eller ansvar for helheten. Dette gir risiko for et parallelt, fragmentert system som svekker både kvalitet, ansvarslinjer og pasientsikkerhet.
Slik forslaget er utformet idag skal kommunene kun inngå avtaler med hver enkelt lege individuelt, på samme måte som ved tildeling av fastlegehjemler. Det åpnes altså ikke direkte for at private aktører skal kunne tilby nettlegetjenester til kommunene. Likevel har vi de siste årene sett at flere kommuner har funnet smutthull og gitt private aktører, som Dr.Dropin, adgang til å tilby fastlegetjenester – til tross for at dette ikke har vært lovhjemlet. For eksempel inngikk Nesodden kommune i 2023 avtale med Dr.Dropin om å levere fastlegetjenester, noe som fikk bred omtale i media (se Dagens Medisin 09.06.2023: "Nesodden kommune inngår avtale med Dr.Dropin om fastlegetjenester").
Når slike omgåelser har vært mulig innenfor fastlegeordningen, er det ikke utenkelig at det samme kan skje med nettlegetjenesten. Faktisk er sannsynligheten større og det åpner for en gradvis snikprivatisering av primærhelsetjenesten. Privatisering av primærhelsetjenesten kan føre til økt ulikhet i tilgang (ikke alle vil ha råd til kveldskonsultasjoner når egenandelen er høyere og lik prisnivået hos private tilbydere), fragmentert ansvar, svekket pasientsikkerhet og mindre faglig kontroll. Erfaring fra andre land viser at kommersielle aktører ofte prioriterer lønnsomhet på bekostning av faglig integritet, noe som kan gå på bekostning av helhetlig og likeverdig behandling.
2. Urimelig forskjellsbehandling
Det er et åpenbart paradoks at myndighetene først har innskrenket fastlegenes mulighet til å tilby e-konsultasjoner på kveldstid, gjennom å redusere takstene og dermed gjøre det økonomisk lite attraktivt. Dette har gitt ønsket effekt: færre fastleger tilbyr slike tjenester på kveld og helg. Men i stedet for å styrke fastlegeordningen og gjenopprette gode insentiver for tilgjengelighet, foreslås det nå å honorere nettleger – altså leger uten kjennskap til pasienten – med legevaktstakster. I praksis betyr at pasienter må betale høyere egenandel for kveldskonsultasjoner som har prinnivå tilsvarende helt private aktører. Dette er inkonsekvent og undergraver motivasjonen for denne tjenesten, siden pasienter like greit kan kjøpe seg en nettlegetime hos hvilken som helst privat tilbyder på kveldstid.
3. Økonomisk risiko og rettssikkerhet for fastleger
Fastleger påtar seg i dag en uforholdsmessig økonomisk risiko ved å tilby e-konsultasjoner og videokonsultasjoner. Helfo kan i etterkant kreve mange av konsultasjonene tilbakebetalt dersom de med sin egen definisjon ikke finner det “konsultasjonsverdig”. Det finnes ingen tilsvarende praksis ved fysiske konsultasjoner. Når en pasient møter til time – uansett hvor enkel eller triviell problemstillingen er – regnes det alltid som en konsultasjon. Legen får refusjon, og det er utenkelig at Helfo i ettertid krever tilbakebetaling med den begrunnelse at det ikke var “konsultasjonsverdig”.
At slike tilbakebetalingskrav likevel rettes mot digitale konsultasjoner skaper stor rettsusikkerhet. Begrepet “konsultasjonsverdighet” er uklart, subjektivt og uten fast rettslig forankring. Det er også i strid med myndighetenes ambisjon om mer bruk av digitale helsetjenester at aktørene som skal levere dem blir pålagt en slik økonomisk usikkerhet. Ingen private helsetjenestetilbydere ville akseptert en modell der betaling for levert helsehjelp i ettertid kan trekkes tilbake, uten klagemulighet eller ekstern vurdering. At dette er realiteten for fastleger i dag, er svært uheldig.
Dette er nødvendig for å sikre forutsigbarhet og rettferdighet i et stadig mer digitalt helsevesen. Fastlegene skal ikke måtte bære risikoen for statens innovasjonsvilje.
4. Faglige og praktiske begrensninger ved nettlegekonsultasjoner
Nytteverdien av nettlegekonsultasjoner er svært begrenset når legen ikke kjenner pasienten og ikke har tilgang til journal. De fleste problemstillinger i allmennpraksis krever kjennskap til sykehistorie, fysisk undersøkelse eller laboratorieprøver. Her er en kort liste over stor andel konsultasjoner som ikke vil være mulig å hjelpe via video:
- Antibiotikabehandling krever som regel fysisk undersøkelse og prøvetaking.
- Forskrivning av A- og B-preparater bør ikke skje digitalt.
- Sykemelding over video er ikke lenger tillatt.
- Henvisning til spesialist krever som hovedregel at legen har gjort en fysisk undersøkelse og kan beskrive relevante funn.
I praksis kan nettlegen kun hjelpe med enkle hudlidelser (forutsatt god kamerakvalitet hos pasienter) og psykiske helseproblemer samt fornyelse av resepter hvor pasienten ikke kan eller vil vente til fastlegen ordner det. De fleste andre henvendelser vil måtte henvises tilbake til fastlegen, noe som skaper dobbeltarbeid og økt belastning på fastlegeordningen.
Internasjonal forskning viser også at online konsultasjoner ofte fører til overdiagnostikk, overbehandling og dårligere prioritering av ressurser, særlig når legen ikke kjenner pasienten eller har tilgang til fullstendig journal. En gjennomgang av digitale konsultasjoner publisert i "Digital Health" (2021) påpeker at digitale konsultasjoner uten pasientkjennskap og fysisk undersøkelse gir økt risiko for feilmedisinering, unødvendige henvisninger, og at det er vanskeligere å fange opp alvorlige tilstander. Studien viser også at pasienter ofte får mer antibiotika enn nødvendig, og at det er høyere risiko for at pasienter blir sendt videre til spesialist uten god nok medisinsk grunn eller fysisk undersøkelse først (se: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8278507/).
5. Kapasitetsregnestykket – et tankeeksperiment
La oss for et øyeblikk akseptere premisset i forslaget og gjennomføre et tankeeksperiment basert på et forenklet, men realistisk scenario:
I Norge finnes det forenklet omtrent 5 000 fastleger. Dersom hver av dem daglig har 5 pasienter som ikke får time når de ønsker, tilsvarer det 25 000 udekkede konsultasjoner hver eneste dag. Erfaringer fra kommersielle aktører som Kry, Dr.Dropin, Volvat og Eyr viser at én nettlege i snitt kan gjennomføre 4 konsultasjoner per time – altså 30 per arbeidsdag (7,5 timer).
For å dekke 25 000 konsultasjoner i vanlig kontortid (08–16), trenger man da:
- 833 leger dersom hver tar 30 konsultasjoner per dag.
- 555 leger dersom hver tar 45 konsultasjoner per dag (6 per time).
Dersom tilbudet også skal dekke kveldstid, dobles kapasitetsbehovet. Ved et reelt behov på 15 udekkede konsultasjoner per fastlege per dag (dag og kveld), stiger det nasjonale behovet til 75 000 konsultasjoner daglig – altså:
- 2 500 leger ved 30 konsultasjoner per dag.
- 1 666 leger ved 45 konsultasjoner per dag.
Har Norge denne kapasiteten? Vi har omtrent 30 000 yrkesaktive leger totalt, men de fleste er allerede i full stilling. Fastlegeordningen er fra før preget av stor arbeidsbelastning og rekrutteringskrise. Det er lite sannsynlig at over 1 000 leger står klare til å fylle nye digitale roller – uten at det går direkte ut over andre deler av helsetjenesten.
I verste fall kan vi få en utilsiktet drenering av ressurser: Fastleger kan velge å si opp sine avtaler til fordel for mer fleksible og kommersielt lønnsomme nettlegejobber. Da svekkes kjernehelsetjenesten ytterligere.
Og hvis man ikke lykkes i å fylle kapasiteten i det nye digitale tilbudet? Da har man etablert enda en helsetjeneste som ikke klarer å møte behovet. Resultatet er at pasientene først ikke får time hos fastlegen – og deretter ikke hos nettlegen heller. Problemet er ikke løst, bare flyttet – og kanskje forsterket.
6. Manglende konsekvensutredning og svak faglig forankring
Departementet har ikke levert en grundig utredning av konsekvensene for fastlegeordningen, henvisningsrater, antibiotikabruk eller pasientsikkerhet. En forsøksordning av denne størrelsesorden, med betydelige statlige midler, burde vært underlagt en grundig kost-nytte-analyse og vurdering av alternative tiltak. Det er ikke dokumentert at forsøket faktisk vil gi bedre tilgjengelighet eller kvalitet – snarere tvert imot er det stor risiko for merarbeid, lavere kvalitet og svekket kontinuitet.
Forslag til forbedringer og alternative løsninger
Dersom man likevel ønsker å prøve ut nettlegetjenester, mener jeg det er avgjørende at dette gjøres på en måte som styrker – ikke svekker – fastlegeordningen. Jeg foreslår derfor følgende:
A. Fjern økonomisk risiko og rettslig usikkerhet for fastleger
- Begrepet “konsultasjonsverdighet” må fjernes fra oppgjørsreglene for e-konsultasjoner. Når en pasient initierer en digital konsultasjon og legen gir en medisinsk vurdering i tråd med faglig skjønn, skal dette automatisk anses som en konsultasjon på lik linje med fysisk oppmøte.
- Helfo skal ikke kunne avvise eller kreve tilbakebetaling av refusjon basert på en etterfølgende vurdering av “konsultasjonsverdighet”.
- Dersom Helfo mener at en refusjon er feilaktig, skal legen ha rett til ekstern og faglig vurdering i en tvisteløsningsordning før eventuell tilbakebetaling.
B. Optimaliser og utvid funksjonaliteten på Helsenorge
- Helsenorge bør videreutvikles til å være hovedinngangen for digitale konsultasjoner, slik at pasientene får kontakt med sin egen fastlege – ikke en tilfeldig nettlege.
- Plattformen må forbedres slik at flere ledige timer vises digitalt, og slik at det blir enklere for både pasienter og fastleger å bruke digitale tjenester.
- Legge til rette for at vikarlege og fastlege kan arbeide og tilby timer parallelt.
C. Nettlege som del av fastlegekontoret – ikke et parallelt system
- Dersom det absolutt skal tilbys nettlegetjeneste, bør det være en lege som er tilknyttet ved det aktuelle fastlegesenteret, og som har tilgang til pasientens journal og kan konferere med pasientens faktiske fastlege ved behov.
- Det må en lovendring til for å tillate parallell bruk av vikar eller ekstra lege på senteret for å øke tilgjengeligheten, uten å bryte med prinsippene i fastlegeordningen.
- En slik løsning vil også gjøre det mulig for nettlegen å be pasienten komme inn for enkel prøvetaking eller fysisk undersøkelse, og sikre at oppfølging og ansvar for pasienten forblir samlet på ett sted.
Da slipper man å opprette et parallelt og konkurrerende system til fastlegeordningen, men gir mulighet for at hvert legesenter kan ansette eller tilknytte en ekstra lege som kan ta seg av slike konsultasjoner og hjelpen blir lokal og i tråd med fastlegeordningens prinsipper om kontinuitet, relasjon og ansvar.
Oppsummering
Forsøksordningen med nettlege, slik den nå er foreslått, risikerer å undergrave fastlegeordningen og føre til merarbeid, fragmentering og dårligere pasientsikkerhet. Det er også en reell risiko for at private aktører etter hvert får fotfeste gjennom smutthull, slik vi har sett innenfor fastlegeordningen tidligere, og at dette på sikt fører til snikprivatisering.
Dersom målet er å styrke digital tilgjengelighet og sikre befolkningen bedre helsetjenester, bør ressursene i stedet brukes på å styrke og modernisere fastlegeordningen – både kapasitetsmessig og digitalt. Det bør tillateles at en fastlege kan ha vikar som jobber parallelt med vedkommende. Nettlegetjenester bør kun innføres som en integrert del av fastlegekontorene, med full journaltilgang og ansvar for oppfølging, ikke som et ekstern parallelt og konkurrerende system.
Jeg anbefaler derfor at forsøksordningen i sin nåværende form ikke gjennomføres, og at departementet i stedet prioriterer tiltak som styrker fastlegeordningen og sikrer en bærekraftig, helhetlig og digitalt tilgjengelig primærhelsetjeneste for alle.
Fastlege - Atlas Medisinske Senter
Dersom målet er å styrke digital tilgjengelighet og sikre befolkningen bedre helsetjenester, bør ressursene i stedet brukes på å styrke og modernisere fastlegeordningen – både kapasitetsmessig og digitalt. Det bør tillateles at en fastlege kan ha vikar som jobber parallelt med vedkommende. Nettlegetjenester bør kun innføres som en integrert del av fastlegekontorene, med full journaltilgang og ansvar for oppfølging, ikke som et ekstern parallelt og konkurrerende system.
Jeg anbefaler derfor at forsøksordningen i sin nåværende form ikke gjennomføres, og at departementet i stedet prioriterer tiltak som styrker fastlegeordningen og sikrer en bærekraftig, helhetlig og digitalt tilgjengelig primærhelsetjeneste for alle.
Fastlege - Atlas Medisinske Senter