Høring - Om forslag til nye regler for reduksjon av uføreytelser fra folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger
Hull i lovverket fører til at uføre fortsatt får redusert uføregraden ved inntekt.
Før regjeringen reduserer fribeløpet må den tette hullet i lovverket som oppsto i 2016. Inntil det er tettet vil en reduksjon eller fjerning av fribeløpet ha motsatt effekt av hva regjeringen ønsker.
Når folketrygdloven ble endret i 2015 ble det opprettet en ny privat tjenestepensjonslov som var tilpasset den nye folketrygdloven. Den trådde i kraft i 2016.
Men, og dette er det avgjørende, det ble ikke gjort endringer i foretakspensjonsloven, den ble kun avviklet. Det ble heller ikke laget overgangsordninger, på tross av at dette ble anbefalt i høringsrunden. Endringene i folketrygden gjelder alle uføretrygdede, uansett uføretidspunkt, men tjenestepensjonsloven gjelder kun for de som har blitt syke etter den trådte i kraft i 2016. Praktisk talt alle uføretrygdede i dag som har en privat uførepensjon ble syke før tjenestepensjonsloven tredde i kraft. Disse er omfattet av den gamle foretakspensjonsloven som forholder seg til en gammel folketrygdlov som ikke lenger eksisterer. De fleksible ordningene i ny uføretrygd, der man får redusert utbetalingen ved inntekt, men beholder uføregraden, gjelder ikke for private uførepensjoner etter foretakspensjonsloven.
Når den uføre har inntekt vil pensjonsleverandøren benytte en unntaksbestemmelse i foretakspensjonsloven, § 6-2, og sette ned uføregraden permanent. Det er en dramatisk konsekvens, som skaper en uforholdsmessig stor terskel ved inntekt over fribeløpet. Dersom fribeløpet fjernes, vil pensjonsleverandøren redusere uføregraden permanent fra første krone. For de som har en privat uførepensjon etter foretakspensjonsloven er derfor fribeløpet essensielt for i det hele tatt kunne forsøke seg litt i jobb. Fjerner man fribeløpet uten å tette igjen hullet i lovverket må uføretrygdede med uførepensjon etter foretakspensjonsloven unngå enhver form for arbeidsinntekt med mindre man er sikker på at man kan opprettholde den samme inntekten frem til pensjonsalder. Eller akseptere et permanent tap av uførepensjon.
Om unntaksbestemmelsen i foretakspensjonsloven
Unntaksbestemmelsen i foretakspensjonsloven § 6-2 har ikke vært benyttet til å sette uføregraden lavere enn i folketrygden, slik pensjonsleverandørene nå ønsker å gjøre. Ser man på forarbeidene står det at unntaksbestemmelsen kun skal benyttes «i helt spesielle tilfeller der folketrygdens regler ikke passer så godt og vil gi et helt urimelig resultat for medlemmet . Unntak må fastsettes individuelt.» Unntaksbestemmelsen er ment til å kunne sette en høyere uføregrad enn i folketrygden, i de få tilfeller der folketrygdens regler gir et urimelig resultat for enkeltmedlemmet.
Finanstilsynet har ikke kunnet svare bekreftende eller avkreftende på om foretakspensjonsloven gir pensjonsleverandørene rett i denne praksisen. Dersom denne praksisen formelt blir utfordret kan konklusjonen bli at foretakspensjonsloven ikke åpner for å sette uføregraden lavere enn i folketrygden og pensjonsleverandøren blir stående uten mulighet til å redusere utbetalingen basert på inntekt.
Det handler om tillit og kompliserte regelverk.
Terskeleffekten handler ikke bare om hva man tjener på å jobbe. Dette handler om tillit til NAV. For mange som har vært gjennom et langt og vanskelig løp frem til uføretrygd er tilliten lav eller fraværende. Fribeløpet er enkelt å forholde seg til og man er ikke avhengig av tillit til NAV så lenge man holder seg innenfor det. Men når NAV skal begynne å trekke uføretrygd basert på inntekt, etter et regelverk som for mange er vanskelig å forstå, blir terskelen høyere. NAV sier at det alltid lønner seg å jobbe, men mange har fått med seg historier om at det ikke er slik. For eksempel har noen mistet barnetillegg eller bostøtte og dermed tapt penger på å jobbe. NAV sin inntektskalkulator viser kun hva som skjer med uføretrygden, den viser ikke hva som skjer med øvrige utbetalinger.
Den forrige endringen i folketrygden har kun hatt effekt noen få år. En endring vil alltid ha konsekvenser. I dag er man bekymret for at uføretrygdede kun jobber opp til fribeløpet. Endringen kan like gjerne føre til at uføre jobber mindre, som regjeringen selv også påpeker.
Fribeløpet gjør det trygt å prøve seg i jobb, derfor er det viktig å beholde det. Før en uføretrygdet kan jobbe mer, må de jobbe litt. Fribeløpet gjør at man kan jobbe litt uten konsekvenser. Slik kan uføre oppdage gleden ved å jobbe, få testet kapasiteten sin, få kontakt med arbeidslivet og dermed få motivasjon og mulighet til å jobbe mer. Ved å fjerne fribeløpet blir terskeleffekten for i det hele tatt å prøve seg litt i jobb mye større enn i dag.
Hyppig regelendringer kan skape usikkerhet og føre til at de som kunne jobbet noe ikke tør fordi de ikke overskuer effekten av reglene.
Hull i lovverket fører til at uføre fortsatt får redusert uføregraden ved inntekt.
Før regjeringen reduserer fribeløpet må den tette hullet i lovverket som oppsto i 2016. Inntil det er tettet vil en reduksjon eller fjerning av fribeløpet ha motsatt effekt av hva regjeringen ønsker.
Når folketrygdloven ble endret i 2015 ble det opprettet en ny privat tjenestepensjonslov som var tilpasset den nye folketrygdloven. Den trådde i kraft i 2016.
Men, og dette er det avgjørende, det ble ikke gjort endringer i foretakspensjonsloven, den ble kun avviklet. Det ble heller ikke laget overgangsordninger, på tross av at dette ble anbefalt i høringsrunden. Endringene i folketrygden gjelder alle uføretrygdede, uansett uføretidspunkt, men tjenestepensjonsloven gjelder kun for de som har blitt syke etter den trådte i kraft i 2016. Praktisk talt alle uføretrygdede i dag som har en privat uførepensjon ble syke før tjenestepensjonsloven tredde i kraft. Disse er omfattet av den gamle foretakspensjonsloven som forholder seg til en gammel folketrygdlov som ikke lenger eksisterer. De fleksible ordningene i ny uføretrygd, der man får redusert utbetalingen ved inntekt, men beholder uføregraden, gjelder ikke for private uførepensjoner etter foretakspensjonsloven.
Når den uføre har inntekt vil pensjonsleverandøren benytte en unntaksbestemmelse i foretakspensjonsloven, § 6-2, og sette ned uføregraden permanent. Det er en dramatisk konsekvens, som skaper en uforholdsmessig stor terskel ved inntekt over fribeløpet. Dersom fribeløpet fjernes, vil pensjonsleverandøren redusere uføregraden permanent fra første krone. For de som har en privat uførepensjon etter foretakspensjonsloven er derfor fribeløpet essensielt for i det hele tatt kunne forsøke seg litt i jobb. Fjerner man fribeløpet uten å tette igjen hullet i lovverket må uføretrygdede med uførepensjon etter foretakspensjonsloven unngå enhver form for arbeidsinntekt med mindre man er sikker på at man kan opprettholde den samme inntekten frem til pensjonsalder. Eller akseptere et permanent tap av uførepensjon.
Om unntaksbestemmelsen i foretakspensjonsloven
Unntaksbestemmelsen i foretakspensjonsloven § 6-2 har ikke vært benyttet til å sette uføregraden lavere enn i folketrygden, slik pensjonsleverandørene nå ønsker å gjøre. Ser man på forarbeidene står det at unntaksbestemmelsen kun skal benyttes «i helt spesielle tilfeller der folketrygdens regler ikke passer så godt og vil gi et helt urimelig resultat for medlemmet . Unntak må fastsettes individuelt.» Unntaksbestemmelsen er ment til å kunne sette en høyere uføregrad enn i folketrygden, i de få tilfeller der folketrygdens regler gir et urimelig resultat for enkeltmedlemmet.
Finanstilsynet har ikke kunnet svare bekreftende eller avkreftende på om foretakspensjonsloven gir pensjonsleverandørene rett i denne praksisen. Dersom denne praksisen formelt blir utfordret kan konklusjonen bli at foretakspensjonsloven ikke åpner for å sette uføregraden lavere enn i folketrygden og pensjonsleverandøren blir stående uten mulighet til å redusere utbetalingen basert på inntekt.
Det handler om tillit og kompliserte regelverk.
Terskeleffekten handler ikke bare om hva man tjener på å jobbe. Dette handler om tillit til NAV. For mange som har vært gjennom et langt og vanskelig løp frem til uføretrygd er tilliten lav eller fraværende. Fribeløpet er enkelt å forholde seg til og man er ikke avhengig av tillit til NAV så lenge man holder seg innenfor det. Men når NAV skal begynne å trekke uføretrygd basert på inntekt, etter et regelverk som for mange er vanskelig å forstå, blir terskelen høyere. NAV sier at det alltid lønner seg å jobbe, men mange har fått med seg historier om at det ikke er slik. For eksempel har noen mistet barnetillegg eller bostøtte og dermed tapt penger på å jobbe. NAV sin inntektskalkulator viser kun hva som skjer med uføretrygden, den viser ikke hva som skjer med øvrige utbetalinger.
Den forrige endringen i folketrygden har kun hatt effekt noen få år. En endring vil alltid ha konsekvenser. I dag er man bekymret for at uføretrygdede kun jobber opp til fribeløpet. Endringen kan like gjerne føre til at uføre jobber mindre, som regjeringen selv også påpeker.
Fribeløpet gjør det trygt å prøve seg i jobb, derfor er det viktig å beholde det. Før en uføretrygdet kan jobbe mer, må de jobbe litt. Fribeløpet gjør at man kan jobbe litt uten konsekvenser. Slik kan uføre oppdage gleden ved å jobbe, få testet kapasiteten sin, få kontakt med arbeidslivet og dermed få motivasjon og mulighet til å jobbe mer. Ved å fjerne fribeløpet blir terskeleffekten for i det hele tatt å prøve seg litt i jobb mye større enn i dag.
Hyppig regelendringer kan skape usikkerhet og føre til at de som kunne jobbet noe ikke tør fordi de ikke overskuer effekten av reglene.