For de som har minst, har det etter reformen betydd at en knapt klarer å spe på en allerede lav inntekt, som kunne dekket uforutsette utgifter, samt behandlingsutgifter som f.eks dyre norske tannhelsetjenester og andre behandlinger - som ofte er nødvendige ved uførhet/sykdom/div lidelser.
Tannlegeutgifter er en annen sak, med et lite ps om at slike dekkes av stat for uføre og minstepensjonister, da trygder og pensjoner ikke har rom for dette, og forårsaker lån i en allerede økonomisk ugunstig situasjon.
For de som har nådd en alder, og har en helse, som ikke er forenlig lenger med noen mulighet til fullt arbeidsliv, må det gis en mulighet til å komme ut av langvarig, kanskje over ti-år isolert "covid-tilstand", for den nødvendige kontakt med verden, sosialt fellesskap - samt en opplevelse av at en bedrer sin økonomiske situasjon ved å bidra med innsats.
For de som nå kun kan jobbe noen timer nå og da, så er dagens ordning umulig mht at en ikke kan trekke fra utgifter ved arbeid - transportutgifter, buss/tog, bom/bensin/parkering - når NAV og stat tar så mye som 70% av inntekt, og skatt på toppen. Da er det ingenting igjen, og det oppleves demotiverende. I mitt tilfelle, sitter jeg igjen med røde tall; jeg direkte taper på å jobbe. Så når uforutsette hendelser gjorde at jeg hadde en inntekt på 3000.- i desember, over registrert planlagt årsinntekt hos NAV - så fører det i år til en skattesmell på penger jeg ikke sitter med. Ergo en dårligere økonomi enn om jeg ikke hadde jobbet. Dermed får vi ikke et vinn-vinn; en tjener nok til å betale ned lån forårsaket av behandlingsutgifter, kan gå til tannlege osv - samtidig som at staten sparer noe trygd. En får en tap-tap situasjon, der den som legger ned stor innsats, vil måtte gi seg - og staten må ut med hele trygden. (Dette i alle fall i tilfeller der det hverken er tid eller helse til å få til noen fast stilling i arbeidslivet, men der helse styrer hva en legger inn og når - om en er heldig å ha en fleksibel arbeidsgiver.) Husk at de fleste kanskje kun makter timevikar jobber på 3-4 timer en gang eller to i uka - og da blir "fribeløpet" delt inn i vakter, som hver har sin faste utgiftspost ved arbeidsvei, arbeidsklær osv, som skal trekkes fra hver vakt. Det er ikke et rent beløp på 30-40.000.- en sitter igjen med minus skatt.
Jeg synes ingen av de nye forslagene er en forbedring eller utgjør noe for motivasjonen mer enn det som allerede er satt av den forrige reformen. Her mister en fortsatt mesteparten av det en sliter for nesten fra start. For min del, som har holdt ut i fire år med tapsprosjekt å jobbe, så gir jeg meg neste år - da det blir for økonomisk kaotisk og belastende, i tillegg til slit på helse og stor tidsbruk pr vakt.
Det er allerede stor forskjell på hvilket grunnlag trygden beregenes av - og de som har tjent mest, tar ut en mye større pott i uføretrygd, og har ofte også hatt mulighet til bedre pensjonsordninger via arbeidsgiver samt private avtaler. Som eksempel kan jeg gi at en med liten uføretrygd har ca 1000.- i pensjon fra arbeidsgiver, og en med en bedre ordning, ca. 5000.- pr mnd. Det utgjør mye. I tillegg kan den med mest, også tjene mest - nesten dobbelt så mye. Så her har dere skapt et større klassesamfunn, også etter at "feltet er nullet ut", der en litt starter på scratch som ufør (med forskjell at noen har mye bedre romslighet mht utbetaling, og single ofte har dårligere økonomiske kår en de som har en partner å dele utgifter med).
Jeg vil gjerne derfor oppfordre til at dere ser på disse ordningene og reglene igjen - og lar alle få samme tak mht hva en kan tjene. Har en samme jobb, for å komme ut - kan en lure på hvorfor noen med mye bedre trygd kan tjene nesten dobbelt så mye. Om noen med høyere lønn får høyere betalt jobb via kontakter og kompetanse, vil vedkommende ha den luksus at en ikke trenger slite like mye og lenge for å oppnå "fribeløp".
Jeg vil også be om at dere vurderer høyere beløp før dere begynner trekke i trygd -og en progressiv ordning. Dvs at en starter med å trekke f.eks. 20-30% trygd opp til et visst beløp. Ved neste trinn, trekker en 40-50% osv. Helt til det nivå enhver greier komme til - slik at for de som kan, så slipper de sakte taket i uføretrygden, og kan gå over i full arbeidsinntekt.
Tannlegeutgifter er en annen sak, med et lite ps om at slike dekkes av stat for uføre og minstepensjonister, da trygder og pensjoner ikke har rom for dette, og forårsaker lån i en allerede økonomisk ugunstig situasjon.
For de som har nådd en alder, og har en helse, som ikke er forenlig lenger med noen mulighet til fullt arbeidsliv, må det gis en mulighet til å komme ut av langvarig, kanskje over ti-år isolert "covid-tilstand", for den nødvendige kontakt med verden, sosialt fellesskap - samt en opplevelse av at en bedrer sin økonomiske situasjon ved å bidra med innsats.
For de som nå kun kan jobbe noen timer nå og da, så er dagens ordning umulig mht at en ikke kan trekke fra utgifter ved arbeid - transportutgifter, buss/tog, bom/bensin/parkering - når NAV og stat tar så mye som 70% av inntekt, og skatt på toppen. Da er det ingenting igjen, og det oppleves demotiverende. I mitt tilfelle, sitter jeg igjen med røde tall; jeg direkte taper på å jobbe. Så når uforutsette hendelser gjorde at jeg hadde en inntekt på 3000.- i desember, over registrert planlagt årsinntekt hos NAV - så fører det i år til en skattesmell på penger jeg ikke sitter med. Ergo en dårligere økonomi enn om jeg ikke hadde jobbet. Dermed får vi ikke et vinn-vinn; en tjener nok til å betale ned lån forårsaket av behandlingsutgifter, kan gå til tannlege osv - samtidig som at staten sparer noe trygd. En får en tap-tap situasjon, der den som legger ned stor innsats, vil måtte gi seg - og staten må ut med hele trygden. (Dette i alle fall i tilfeller der det hverken er tid eller helse til å få til noen fast stilling i arbeidslivet, men der helse styrer hva en legger inn og når - om en er heldig å ha en fleksibel arbeidsgiver.) Husk at de fleste kanskje kun makter timevikar jobber på 3-4 timer en gang eller to i uka - og da blir "fribeløpet" delt inn i vakter, som hver har sin faste utgiftspost ved arbeidsvei, arbeidsklær osv, som skal trekkes fra hver vakt. Det er ikke et rent beløp på 30-40.000.- en sitter igjen med minus skatt.
Jeg synes ingen av de nye forslagene er en forbedring eller utgjør noe for motivasjonen mer enn det som allerede er satt av den forrige reformen. Her mister en fortsatt mesteparten av det en sliter for nesten fra start. For min del, som har holdt ut i fire år med tapsprosjekt å jobbe, så gir jeg meg neste år - da det blir for økonomisk kaotisk og belastende, i tillegg til slit på helse og stor tidsbruk pr vakt.
Det er allerede stor forskjell på hvilket grunnlag trygden beregenes av - og de som har tjent mest, tar ut en mye større pott i uføretrygd, og har ofte også hatt mulighet til bedre pensjonsordninger via arbeidsgiver samt private avtaler. Som eksempel kan jeg gi at en med liten uføretrygd har ca 1000.- i pensjon fra arbeidsgiver, og en med en bedre ordning, ca. 5000.- pr mnd. Det utgjør mye. I tillegg kan den med mest, også tjene mest - nesten dobbelt så mye. Så her har dere skapt et større klassesamfunn, også etter at "feltet er nullet ut", der en litt starter på scratch som ufør (med forskjell at noen har mye bedre romslighet mht utbetaling, og single ofte har dårligere økonomiske kår en de som har en partner å dele utgifter med).
Jeg vil gjerne derfor oppfordre til at dere ser på disse ordningene og reglene igjen - og lar alle få samme tak mht hva en kan tjene. Har en samme jobb, for å komme ut - kan en lure på hvorfor noen med mye bedre trygd kan tjene nesten dobbelt så mye. Om noen med høyere lønn får høyere betalt jobb via kontakter og kompetanse, vil vedkommende ha den luksus at en ikke trenger slite like mye og lenge for å oppnå "fribeløp".
Jeg vil også be om at dere vurderer høyere beløp før dere begynner trekke i trygd -og en progressiv ordning. Dvs at en starter med å trekke f.eks. 20-30% trygd opp til et visst beløp. Ved neste trinn, trekker en 40-50% osv. Helt til det nivå enhver greier komme til - slik at for de som kan, så slipper de sakte taket i uføretrygden, og kan gå over i full arbeidsinntekt.