Forslag til nye regler for reduksjon av uføreytelser fra folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger mot arbeidsinntekt
Statens pensjonskasse viser til forslag om nye regler for reduksjon av uføreytelser fra folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger og har følgende merknader.
Forslagene er basert på to rapporter fra Sysselsettingsutvalget (NOU 2019:7 og NOU 2021:3). Det overordnede målet har vært økt sysselsetting for uførepensjonister.
Andelen uførepensjonister fra Statens pensjonskasse som har ekstra inntekt ved siden av uførepensjonen, er relativt lav. Det kan være flere årsaker til dette. Vi mener at det er flere forhold som bør vurderes hvis man skal endre reglene for reduksjon av uførepensjon mot arbeidsinntekt.
Kort om gjeldende rett
Medlemmer som har fått inntektsevnen nedsatt på grunn av sykdom eller skade slik at de ikke kan fortsette i sin vanlige stilling eller skaffe seg annet høvelig arbeid, kan få uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen. Uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene kan gis både ved varig uførhet og ved midlertidig uførhet.
Uførepensjonen reduseres dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen beregnes ut fra medlemmets forventede inntekt ved uttak av uførepensjon (basert på lønn i reststilling og eventuell annen inntekt som medlemmet har). Hvis medlemmet har uføretrygd fra folketrygden, får medlemmet et fribeløp på 40 prosent av G lagt til inntektsgrensen. Tillegget på 40 prosent av G graderes ikke selv om uføregraden i SPK eller i folketrygden er lavere enn 100 prosent.
Omtrent halvparten av uførepensjonistene i SPK får et fribeløp lagt til inntektsgrensen. Uførepensjonister som har arbeidsavklaringspenger i tillegg til uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen, og uførepensjonister som ikke har ytelser fra folketrygden, får ikke fribeløp.
Ulike inntektsregler å forholde seg til
I forslag til lovtekst er det presisert at reglene i modell a, b og c gjelder for pensjonister som også mottar uføretrygd fra folketrygden. Hvis forslaget kun skal gjelde uførepensjonister som har uføretrygd fra folketrygden, må tjenestepensjonsordningen forholde seg til to ulike regelsett for inntektsreduksjon.
Inntektsreduksjonen vil bli vesentlig forskjellig for de ulike pensjonistene. Saksbehandlingen vil bli mer omfattende, og saksbehandlingssystemet blir mer komplisert med flere måter å beregne inntektsreduksjon for de ulike gruppene. Vi ser også kommunikasjonsmessige utfordringer ved ulike regler for inntektsreduksjon for de ulike gruppene. Vi kan heller ikke se at det er beskrevet hvordan vi skal håndtere inntektsreduksjonen når uførepensjonisten i starten av året har arbeidsavklaringspenger eller ingen ytelse fra folketrygden, og senere samme år får uføretrygd.
Også i dag gjelder ulike regler, i og med at kun uførepensjonister med uføretrygd fra folketrygden får fribeløp. Men dagens ordning er enkel – inntektsreduksjonen skjer på samme måte når inntekten overstiger inntektsgrensen, uansett om uførepensjonisten har fribeløp eller ikke.
Gjelder endringen løpende bestand?
Vi kan ikke se at det er særskilt beskrevet hvordan vi skal håndtere løpende bestand. I kapittel 4.5 er det antydet at alle uføretrygdsaker (i folketrygden) må omregnes for å fastsette ny inntektsgrense. Hvis løpende uførepensjoner (hvor medlemmet har uføretrygd fra folketrygden i tillegg) skal over på nye regler, vil disse få lavere inntektsgrense enn de har i dag.
I tillegg til at sakene må behandles på nytt, vil medlemmene oppfatte det som negativt at de får lavere inntektsgrense, og det kan være utfordrende å forklare for medlemmene.
Medlemmer som tjener inntil dagens inntektsgrense, vil få uførepensjonen redusert. Dette kan igjen føre til flere etteroppgjør og høyere krav for de som ligger i dette inntektsintervallet.
Vi ser imidlertid også store utfordringer ved å måtte forholde oss til flere regelverk hvis endringen kun skal gjelde for nye tilfeller.
Når skal reglene gjelde fra?
Vi kan ikke se at det er beskrevet når endringen skal gjelde fra. Uførepensjon og inntektsreduksjon av uførepensjon fra Statens pensjonskasse baserer seg på årsverdier. Vi ser derfor at endring i regelverket må skje med virkning fra 1. januar et år. Statens pensjonskasse kan imidlertid ikke se at det er mulig å få på plass en løsning allerede i 2022.
Endring i regelverket slik som foreslått vil kreve (store) endringer i systemet – i en tid hvor også andre store systemendringer skal løses (ny offentlig tjenestepensjon). I tillegg må brev og informasjonsmateriell til medlemmer og arbeidsgivere endres. Det samme gjelder rutiner og opplæringsmateriell for saksbehandlere. Det er svært uheldig hvis dette må gjøres på kort tid og på samme tid som etteroppgjøret foretas – SPK gjennomfører etteroppgjøret for 2020 fra oktober 2021.
Insentiver for arbeid – ulike tiltak bør sees i sammenheng
Hvis målet er å få flere uførepensjonister til å utnytte restarbeidsevnen, så er det flere forhold som kan påvirke arbeidsinsentivene. Det hadde vært fint om disse elementene kunne vært sett i sammenheng. Et eksempel er at det ikke utbetales pensjon når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet (den såkalte åttiprosentregelen). Uførepensjonister med lav uføregrad i tjenestepensjonsordningene står i fare for å miste uførepensjonen for hele året hvis de får litt høyere inntekt. Vi ser at dette ikke gir medlemmer med delvis uførepensjon insentiv til å arbeide mer.
Det er også nærliggende å tro at uføre som ikke er erklært varig ufør har en nærere tilknytning til arbeidslivet, og dermed større muligheter for å komme tilbake til arbeidslivet i større eller mindre grad. Det hadde vært nærliggende å vurdere arbeidsinsentivene (og dermed også regelverket) også for uførepensjonistene som ikke har varig uførepensjon.
Om de ulike modellene
Modell a har halv reduksjon opptil 1 G.
Hvis medlemmet har inntekt ved siden av uførepensjonen som er lavere enn 0,4 G, vil inntektsreduksjonen bli strengere enn i dag. Medlemmet mister fribeløpet på 0,4 G og får redusert uførepensjonen for all inntekt.
Hvis medlemmet har inntekt ved siden av uførepensjonen som er over 0,4 G, kan inntektsreduksjonen bli strengere enn i dag. Medlemmet mister fribeløpet på 0,4 G. For inntekten ut over 0,4 G vil inntektsreduksjonen bli gunstigere, men det er ikke sikkert at dette oppveier for tapet av friinntekten.
Modell b har halv reduksjon opptil 1,2 G. Ellers samme prinsipp som modell a, bare høyere grense for inntekt som får halv reduksjon.
Modell c har både et fribeløp på 0,1 G samt halv reduksjonsstas opptil 1,2 G.
Hvis medlemmet har inntekt ved siden av uførepensjonen som er mellom 0,1 G og 0,4 G, vil inntektsreduksjonen bli strengere enn i dag. Situasjonen blir uendret for medlemmer med inntekt under 0,1 G. Medlemmet får imidlertid lavere fribeløp – fra 0,4 G til 0,1 G.
Hvis medlemmet har inntekt ved siden av uførepensjonen som er over 0,4 G, kan inntektsreduksjonen bli strengere enn i dag. Medlemmet får lavere fribeløp, men inntektsreduksjonen blir ikke like streng for inntekt opp til 1,1/1,2 G.
I høringsnotatet er det beskrevet en grense på 1,2 G, mens det i forslag til lovtekst er beskrevet en grense på 1,1 G. Vi ønsker en presisering av hvilken grense som er riktig.
Statens pensjonskasse er positive til at uførepensjonistene kan ha et fribeløp. På denne måten kan uføre som ikke klarer å jobbe i en fast stillingsstørrelse, få mulighet til å ta enkeltstående oppdrag og lignende uten av uførepensjonen blir redusert. Vi ser at slik deltakelse kan være positivt for å få/holde tilknytningen til arbeidslivet og samfunnet ellers.
Vi mener at det er flere elementer ved inntektsreduksjon og uføres arbeidsinsentiver som bør vurderes, og det hadde vært hensiktsmessig om disse elementene kunne vært sett i sammenheng. Vår anbefaling er derfor at det ikke gjøres endringer i inntektsreglene nå.
Samkjøring av regelverkene i folketrygden og offentlig tjenestepensjon er et mål. Samtidig er det foreslått endring som bare gjelder om lag halvparten av de som mottar uførepensjon fra Statens pensjonskasse.
Statens pensjonskasse viser til forslag om nye regler for reduksjon av uføreytelser fra folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger og har følgende merknader.
Forslagene er basert på to rapporter fra Sysselsettingsutvalget (NOU 2019:7 og NOU 2021:3). Det overordnede målet har vært økt sysselsetting for uførepensjonister.
Andelen uførepensjonister fra Statens pensjonskasse som har ekstra inntekt ved siden av uførepensjonen, er relativt lav. Det kan være flere årsaker til dette. Vi mener at det er flere forhold som bør vurderes hvis man skal endre reglene for reduksjon av uførepensjon mot arbeidsinntekt.
Kort om gjeldende rett
Medlemmer som har fått inntektsevnen nedsatt på grunn av sykdom eller skade slik at de ikke kan fortsette i sin vanlige stilling eller skaffe seg annet høvelig arbeid, kan få uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen. Uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene kan gis både ved varig uførhet og ved midlertidig uførhet.
Uførepensjonen reduseres dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen beregnes ut fra medlemmets forventede inntekt ved uttak av uførepensjon (basert på lønn i reststilling og eventuell annen inntekt som medlemmet har). Hvis medlemmet har uføretrygd fra folketrygden, får medlemmet et fribeløp på 40 prosent av G lagt til inntektsgrensen. Tillegget på 40 prosent av G graderes ikke selv om uføregraden i SPK eller i folketrygden er lavere enn 100 prosent.
Omtrent halvparten av uførepensjonistene i SPK får et fribeløp lagt til inntektsgrensen. Uførepensjonister som har arbeidsavklaringspenger i tillegg til uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen, og uførepensjonister som ikke har ytelser fra folketrygden, får ikke fribeløp.
Ulike inntektsregler å forholde seg til
I forslag til lovtekst er det presisert at reglene i modell a, b og c gjelder for pensjonister som også mottar uføretrygd fra folketrygden. Hvis forslaget kun skal gjelde uførepensjonister som har uføretrygd fra folketrygden, må tjenestepensjonsordningen forholde seg til to ulike regelsett for inntektsreduksjon.
Inntektsreduksjonen vil bli vesentlig forskjellig for de ulike pensjonistene. Saksbehandlingen vil bli mer omfattende, og saksbehandlingssystemet blir mer komplisert med flere måter å beregne inntektsreduksjon for de ulike gruppene. Vi ser også kommunikasjonsmessige utfordringer ved ulike regler for inntektsreduksjon for de ulike gruppene. Vi kan heller ikke se at det er beskrevet hvordan vi skal håndtere inntektsreduksjonen når uførepensjonisten i starten av året har arbeidsavklaringspenger eller ingen ytelse fra folketrygden, og senere samme år får uføretrygd.
Også i dag gjelder ulike regler, i og med at kun uførepensjonister med uføretrygd fra folketrygden får fribeløp. Men dagens ordning er enkel – inntektsreduksjonen skjer på samme måte når inntekten overstiger inntektsgrensen, uansett om uførepensjonisten har fribeløp eller ikke.
Gjelder endringen løpende bestand?
Vi kan ikke se at det er særskilt beskrevet hvordan vi skal håndtere løpende bestand. I kapittel 4.5 er det antydet at alle uføretrygdsaker (i folketrygden) må omregnes for å fastsette ny inntektsgrense. Hvis løpende uførepensjoner (hvor medlemmet har uføretrygd fra folketrygden i tillegg) skal over på nye regler, vil disse få lavere inntektsgrense enn de har i dag.
I tillegg til at sakene må behandles på nytt, vil medlemmene oppfatte det som negativt at de får lavere inntektsgrense, og det kan være utfordrende å forklare for medlemmene.
Medlemmer som tjener inntil dagens inntektsgrense, vil få uførepensjonen redusert. Dette kan igjen føre til flere etteroppgjør og høyere krav for de som ligger i dette inntektsintervallet.
Vi ser imidlertid også store utfordringer ved å måtte forholde oss til flere regelverk hvis endringen kun skal gjelde for nye tilfeller.
Når skal reglene gjelde fra?
Vi kan ikke se at det er beskrevet når endringen skal gjelde fra. Uførepensjon og inntektsreduksjon av uførepensjon fra Statens pensjonskasse baserer seg på årsverdier. Vi ser derfor at endring i regelverket må skje med virkning fra 1. januar et år. Statens pensjonskasse kan imidlertid ikke se at det er mulig å få på plass en løsning allerede i 2022.
Endring i regelverket slik som foreslått vil kreve (store) endringer i systemet – i en tid hvor også andre store systemendringer skal løses (ny offentlig tjenestepensjon). I tillegg må brev og informasjonsmateriell til medlemmer og arbeidsgivere endres. Det samme gjelder rutiner og opplæringsmateriell for saksbehandlere. Det er svært uheldig hvis dette må gjøres på kort tid og på samme tid som etteroppgjøret foretas – SPK gjennomfører etteroppgjøret for 2020 fra oktober 2021.
Insentiver for arbeid – ulike tiltak bør sees i sammenheng
Hvis målet er å få flere uførepensjonister til å utnytte restarbeidsevnen, så er det flere forhold som kan påvirke arbeidsinsentivene. Det hadde vært fint om disse elementene kunne vært sett i sammenheng. Et eksempel er at det ikke utbetales pensjon når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet (den såkalte åttiprosentregelen). Uførepensjonister med lav uføregrad i tjenestepensjonsordningene står i fare for å miste uførepensjonen for hele året hvis de får litt høyere inntekt. Vi ser at dette ikke gir medlemmer med delvis uførepensjon insentiv til å arbeide mer.
Det er også nærliggende å tro at uføre som ikke er erklært varig ufør har en nærere tilknytning til arbeidslivet, og dermed større muligheter for å komme tilbake til arbeidslivet i større eller mindre grad. Det hadde vært nærliggende å vurdere arbeidsinsentivene (og dermed også regelverket) også for uførepensjonistene som ikke har varig uførepensjon.
Om de ulike modellene
Modell a har halv reduksjon opptil 1 G.
Hvis medlemmet har inntekt ved siden av uførepensjonen som er lavere enn 0,4 G, vil inntektsreduksjonen bli strengere enn i dag. Medlemmet mister fribeløpet på 0,4 G og får redusert uførepensjonen for all inntekt.
Hvis medlemmet har inntekt ved siden av uførepensjonen som er over 0,4 G, kan inntektsreduksjonen bli strengere enn i dag. Medlemmet mister fribeløpet på 0,4 G. For inntekten ut over 0,4 G vil inntektsreduksjonen bli gunstigere, men det er ikke sikkert at dette oppveier for tapet av friinntekten.
Modell b har halv reduksjon opptil 1,2 G. Ellers samme prinsipp som modell a, bare høyere grense for inntekt som får halv reduksjon.
Modell c har både et fribeløp på 0,1 G samt halv reduksjonsstas opptil 1,2 G.
Hvis medlemmet har inntekt ved siden av uførepensjonen som er mellom 0,1 G og 0,4 G, vil inntektsreduksjonen bli strengere enn i dag. Situasjonen blir uendret for medlemmer med inntekt under 0,1 G. Medlemmet får imidlertid lavere fribeløp – fra 0,4 G til 0,1 G.
Hvis medlemmet har inntekt ved siden av uførepensjonen som er over 0,4 G, kan inntektsreduksjonen bli strengere enn i dag. Medlemmet får lavere fribeløp, men inntektsreduksjonen blir ikke like streng for inntekt opp til 1,1/1,2 G.
I høringsnotatet er det beskrevet en grense på 1,2 G, mens det i forslag til lovtekst er beskrevet en grense på 1,1 G. Vi ønsker en presisering av hvilken grense som er riktig.
Statens pensjonskasse er positive til at uførepensjonistene kan ha et fribeløp. På denne måten kan uføre som ikke klarer å jobbe i en fast stillingsstørrelse, få mulighet til å ta enkeltstående oppdrag og lignende uten av uførepensjonen blir redusert. Vi ser at slik deltakelse kan være positivt for å få/holde tilknytningen til arbeidslivet og samfunnet ellers.
Vi mener at det er flere elementer ved inntektsreduksjon og uføres arbeidsinsentiver som bør vurderes, og det hadde vært hensiktsmessig om disse elementene kunne vært sett i sammenheng. Vår anbefaling er derfor at det ikke gjøres endringer i inntektsreglene nå.
Samkjøring av regelverkene i folketrygden og offentlig tjenestepensjon er et mål. Samtidig er det foreslått endring som bare gjelder om lag halvparten av de som mottar uførepensjon fra Statens pensjonskasse.