Dato: 13.11.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar – Forslag til endringer i §2-5 i folketrygdloven Til den det måtte angå, Jeg oversender herved følgende høringssvar vedrørende forslag til endringer i §2-5 i folketrygdloven for lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner. Jeg er ansatt ved Norges ambassade i Brussel og er direkte berørt part i saken. Sammendraget nedenfor gjenspeiler hovedargumentene som er reist i flere høringsuttalelser fra berørte ansatte, fagforeninger og enkeltbidragsytere, kombinert med mine egne erfaringer. 1. Feiltolkning av lovverk og selektiv begrunnelse Jeg er av den oppfatning av at forslaget feiltolker både EØS-forordning 883/2004 om sosial sikkerhet og Wien-konvensjonen. Artikkel 16 i forordning 883/2004 tillater bilateral fleksibilitet mtp. trygetilhørighet, noe som gjør den foreslåtte endringen unødvendig. Wien-konvensjonen er irrelevant for trygderett og har blitt misbrukt som begrunnelse for nasjonale endringer. Sammenlignbare EØS-land, inkludert Spania og Tyskland, har valgt videreføring av rettigheter fremfor eksklusjon, og respekterer både individuell frihet og juridisk forutsigbarhet. 2. Rettferdighet, likhet og tillit Jeg synes forslaget oppfattes som urettferdig og vilkårlig. Vi som er langtidsmedlemmer av folketrygden, vil bli tvunget ut av et system de har bidratt til og stolt på i mange år. Tidligere kommunikasjon fra Utenriksdepartementet har eksplisitt lovet “frihet til individuell valg for den ansatte.” Nåværende utkast bryter dette løftet og undergraver administrasjonens troverdighet. Det er også svært uheldig at det blir ulik behandling mellom kategorier av statlige ansatte. På samme utenriksstasjon vil det dermed være noen som har trygdetilhørighet til Norge, og noen til vertsland. Dette bryter prinsippet om lik verdi for alle som tjener den norske stat, uavhengig av posting eller kontraktsform. Grunnleggende gjelder dette tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 3. Grunnlovs- og rettslige bekymringer Er man sikker på at endringen ikke strider mot Grunnloven §97 (forbud mot tilbakevirkende lover) ved å frata rettigheter fra ansatte som allerede er lovlige medlemmer? Hvis man har basert livet sitt på gjeldende regelverk, har norske myndigheter lov til å ta tilbake trygderettigheter som er blitt gitt en person? Den strider også mot §98 (likhetsprinsippet), og skaper uberettiget forskjellsbehandling innen statens eget arbeidsliv. Forslaget svekker dermed både rettssikkerhet og Norges internasjonale troverdighet som arbeidsgiver. 4. Økonomiske og administrative svakheter De økonomiske forutsetningene i høringsnotatet er ubekreftet og ensidige, med fokus kun på mulige kostnadsbesparelser. Ingen kost-nytte- eller nullsum-analyse er gjennomført, i strid med Utredningsinstruksen. De estimerte besparelsene (13–17 millioner NOK) er spekulative og små sammenlignet med de juridiske, sosiale og omdømmemessige kostnadene ved reformen. 5. Manglende overgangsordninger og sikkerhetsmekanismer Fullstendig fravær av overgangsregler er uakseptabelt. Ansatte med eksisterende obligatorisk medlemskap må få fortsette under gjeldende vilkår så lenge deres ansettelse vedvarer. En videreføringsordning ville være både rettferdig og økonomisk bærekraftig, og i samsvar med alle løfter fra UD om at målet er å gi oss et valg. 6. Sosial beskyttelse og etiske hensyn Forslaget reduserer effektivt sosial beskyttelse for norske borgere som arbeider for egen stat i utlandet. “Tilfredsstillende lokal forsikring” er udefinert og ofte dårligere enn norsk folketrygd. Denne tilnærmingen kan beskrives som sosial dumping, i strid med Norges internasjonale arbeidsstandarder og etiske forpliktelser. 7. Rekruttering Om man ikke får ha trygdetilhøriget til Norge er det trolig vanskelig å rekruttere nordmenn mange steder. Mange steder er det helt nødvendig at vedkommende snakker norsk, som feks hvis du jobber som kommunikasjonsmedarbeider. Jeg mener derfor det vil svekke rekrutteringen til mange stillinger, og sånn sett gå i mot UDs eget mål om å være en attraktiv arbeidsgiver. 8. Konklusjoner og anbefalinger Basert på all dokumentasjon og innspill fra berørte parter er det klart at: Forslaget mangler solid juridisk, faktuell og etisk forankring. Det bryter med grunnlovsbeskyttelse, EØS-forpliktelser og prosesslovgivning. Det undergraver ansattes tillit, likhet og langsiktige sikkerhet. Underskrevne og de representerte bidragsyterne anbefaler derfor på det sterkeste at forslaget om endring i §2-5 i folketrygdloven trekkes tilbake i sin helhet. Er dårlig for rekruttering av lokalt ansatte til utenriksstasjoner. Dersom revisjon likevel gjennomføres, må det skje i tett samarbeid med berørte ansatte og fagforeninger, med sikring av: Rett til individuelt valg mellom systemer; Inkludering av overgangsordninger som bevarer eksisterende rettigheter; Full overholdelse av grunnlov, EØS og administrative standarder. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
