Forleggerforeningen

Strategien omtaler tilgang til åpne læringsressurser, bearbeiding og delingskultur og -arenaer flere steder. På side 12 (2.3.3) kan vi lese at «Digitale læringsressurser bør kunne gjenbrukes i sammenlignbare utdanninger». Forleggerforeningen er bekymret for at disse formuleringene innebærer en dreining mot at institusjonene selv produserer digitale læremidler og læringsressurser.

I grunnutdanningen har vi sett at slike initiativ (særlig NDLA) har store negative konsekvenser for mangfoldet og kvaliteten på digitale læremidler og læringsressurser, spesielt for videregående nivå. Dette henger sammen med at NDLA har bidratt til at det i liten grad er kommersielt grunnlag for å investere i utviklingen av digitale læremidler og -ressurser; det offentlige legger pengene i sitt eget produkt. NDLA står selv for pedagogisk og teknologisk utvikling av innhold til plattformen. Forleggerforeningen mener dette er en uklok bruk av offentlige midler, som fungerer som innovasjonsbrems. Vi opplever at det er bred politisk støtte for dette synet.

Når det gjelder UH-sektoren, finnes det i dag tilsvarende, men mindre etablerte, initiativ, og da særlig i regi av bibliotekene. Forleggerforeningen mener det offentlige bør forsøke å snu denne utviklingen, og spille på lag med, heller enn å hemme, den spisskompetansen og innovasjonsviljen som finnes i markedet. Produksjon av læremidler er i endring, og digitaliseringen byr på nye muligheter for tilpasning til læringsstiler, progresjon, nivå osv. Dette er et område som markedet kan og bør løse, ikke minst for å sikre kvalitet og valgfrihet hos studenter og institusjoner.

Forleggerforeningen vil sterkt oppfordre til at det gjøres grundige utredninger i forkant av nye initiativ, og håper sektoren inviterer til dialog og samarbeid med forlagene, når det digitale tilbudet til sektoren skal videreutvikles.

Forleggerforeningen ønsker også å gjenta vårt tidligere innsendte innspill om at det i strategien tas inn en referanse til regjeringens digitaliseringsstrategi, og da særlig følgende: «Offentlig sektor skal unngå å utvikle digitale løsninger i konkurranse med privat sektor. Offentlig sektor skal også utnytte innovasjonskraften i privat sektor i utvikling av offentlige digitale løsninger og tjenester» (digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025, side 45 under «hvor skal vi?»).

Forleggerforeningen savner at man i meldingen drøfter digitaliseringen i lys av de språkpolitiske forpliktelsene UH-sektoren har. Digitaliseringen er global, og det finnes en rekke engelskspråklige produkter og tjenester på det internasjonale markedet. Disse er ikke tilpasset norske forhold og norsk arbeidsliv slik norske læremidler og -ressurser er. Norske læremidler og -ressurser (også digitale) er vesentlige for å ivareta og videreutvikle norsk fagspråk. De fleste studentene i norsk høyere utdanning skal anvende og kommunisere faget sitt i norsk arbeids- og samfunnsliv, og det er viktig at studenter møter god og oppdatert fagtekst med utgangspunkt i norske samfunnsforhold på nynorsk og bokmål. I dette bildet bør sektoren utnytte den teknologiske, didaktiske og faglige kompetansen som finnes i det norske markedet, slik at studentene tilbys gode, fremtidsrettede digitale tjenester.

Forleggerforeningen er opptatt av å sikre et bredt utvalg av forskningsressurser, og vil fremme viktigheten av forlagenes rettighetskompetanse og etablerte verdikjede innenfor forskningspublisering, også på det digitale området. Vi savner en konkretisering av hvordan arbeidet med åpen tilgang til vitenskapelige artikler og forskningsresultater er tenkt konkretisert, særlig med tanke på UH-sektorens språkpolitiske forpliktelser.

Norge har en rik flora av norske vitenskapelige tidsskifter som står i en sårbar situasjon ved overgang til åpen tilgang. De akademiske forlagene spiller en avgjørende rolle for opprettholdelse og videreutvikling av norske og nordiske tidsskrifter, ved at de sikrer profesjonell publisering av høy faglig og språklig kvalitet. Forleggerforeningen støtter intensjonen om åpen publisering av offentlig finansiert forskning. Norske akademiske forlag har helt siden 2006 tatt en aktiv rolle i overgangen til åpen tilgang, ved å investere i publiseringsløsninger, utvikle kompetanse, og bistå tidsskrifter i overgangen. Norske akademiske forlag utgir i dag over 40 OA-tidsskrifter.

De fleste tidsskriftseierne er ideelle foreninger uten ressurser til å finansiere bortfall av abonnementsinntekter. I et lite språksamfunn har de ofte en begrenset forfatterkrets, og ikke alle forskere har tilgang på midler til å betale for publisering. Og norske forlag kan ikke utføre sine redaksjonelle oppgaver uten inntjening. Det er definitivt ingen forlag i Norge som har fortjenestemarginene i nærheten av den enkelte av de store internasjonale forlagene har. Enten må det etableres gode finansieringsordninger for disse tidsskriftene under Plan S, eller så står Norge i fare for å miste samfunnsbærende publiseringskanaler. Disse tidsskriftene er viktige publiseringskanaler for norske forskere, de er sentrale for å ivareta norsk som fagspråk og unngå språklig domenetap, og de gjør forskningen tilgjengelig langt ut over forskersamfunnet og inn i offentligheten. Derfor trengs det et eget sett av virkemidler for å sikre at de norske tidsskriftene ikke bukker under som en utilsiktet følge av plan S. De akademiske forlagene vil og kan være en del av løsningen for å oppnå målsettinger om åpen vitenskap.

Ta gjerne kontakt om det er behov for mer informasjon eller dersom noe er uklart.