Norges Blindeforbund og Norges Blindeforbunds Ungdom ønsker å takke for muligheten til å komme med innspill til Kunnskapsdepartementets fremlagte «Strategi for digital omstilling i universitets og høyskolesektoren (2021–2025).» Norge har kommet langt innen lovgiving for å bygge ned digitale barrierer. Likevel vet vi at personer med funksjonsnedsettelser daglig opplever brudd på menneskerettigheter gjennom mangelfull universell utforming av digitale løsninger. Denne strategien er svært viktig for å sikre likestilte muligheter for alle innen høyere utdanning. Dette fremheves godt i kapittel 4.6 som synliggjør sentrale forutsetninger om universell utforming og tilgjengelighet.
Universell pedagogikk
Digitaliseringsstrategien gjelder for alle studenter og ansatte innen universitets og høyskolesektoren. Da er det viktig med kunnskap om mangfoldet som utgjør studenter, undervisere og forskere. «Innovativ digital pedagogisk praksis» (begrep s. 19) må sikrer likt læringsutbytte for alle. Et sentralt begrep for å nå dette er «universell pedagogikk». Units strategiutkast som ble oversendt Kulturdepartementet 15. januar i år inkluderte dette sentrale begrepet.
Universell pedagogikk tar høyde for at en eller flere studenter kan ha utfordringer som følge av sansetap (nedsatt syn eller hørsel) eller andre funksjonsnedsettelser. Dette er spesielt viktig i en digital undervisningssetting der man er ytterligere avhengig av gode bilder, lyd og forklaringer fra underviser. Dersom studenten skal settes i sentrum og man skal oppnå potensialet digital undervisning kan gi er det viktig at undervisningen er tilgjengelig for alle. Vi opplever at dette langt på vei er ivaretatt i denne strategien, men det er til tider ikke satt noen betegnelse på det.
I strategien står det:
«Studenten skal settes i sentrum, og digital teknologi skal brukes til å utvikle mer tilpassede og fleksible studietilbud med høy kvalitet» (s. 4)
«Denne formen for undervisning krever teknologisk utstyr og et pedagogisk begrunnet undervisningsopplegg som gir alle studentene lik mulighet til aktiv deltakelse og til å oppnå samme læringsutbytte» (s. 5).
Vi opplever disse punktene som universell pedagogikk. Det vil si en pedagogikk og didaktikk som bidrar til en reell inkludering av, og bedre læring og involvering av alle studenter, uavhengig av bakgrunn. På lik linje som at læringsplattformer er universelt utformet og tilgjengelig for alle studenter og ansatte, er pedagogikken også det.
Vi opplever at strategien understreker at digital teknologi, og da undervisning på disse flatene, gir rom for en mer tilgjengelig utdanningssektor. Det vises til at det kreves en annen form for kompetanse blant undervisere. Denne kompetansen må være en universell pedagogikk som tillater at alle kan følge den samme undervisningen, uavhengig av funksjonsnedsettelser.
Universell pedagogikk tar høyde for at en eller flere studenter kan ha utfordringer som følge av sansetap (nedsatt syn eller hørsel) eller andre funksjonsnedsettelser. Dette er spesielt viktig i en digital undervisningssetting der man er ytterligere avhengig av gode bilder, lyd og forklaringer fra underviser. Dersom studenten skal settes i sentrum og man skal oppnå potensialet digital undervisning kan gi er det viktig at undervisningen er tilgjengelig for alle. Vi opplever at dette langt på vei er ivaretatt i denne strategien, men det er til tider ikke satt noen betegnelse på det.
I strategien står det:
«Studenten skal settes i sentrum, og digital teknologi skal brukes til å utvikle mer tilpassede og fleksible studietilbud med høy kvalitet» (s. 4)
«Denne formen for undervisning krever teknologisk utstyr og et pedagogisk begrunnet undervisningsopplegg som gir alle studentene lik mulighet til aktiv deltakelse og til å oppnå samme læringsutbytte» (s. 5).
Vi opplever disse punktene som universell pedagogikk. Det vil si en pedagogikk og didaktikk som bidrar til en reell inkludering av, og bedre læring og involvering av alle studenter, uavhengig av bakgrunn. På lik linje som at læringsplattformer er universelt utformet og tilgjengelig for alle studenter og ansatte, er pedagogikken også det.
Vi opplever at strategien understreker at digital teknologi, og da undervisning på disse flatene, gir rom for en mer tilgjengelig utdanningssektor. Det vises til at det kreves en annen form for kompetanse blant undervisere. Denne kompetansen må være en universell pedagogikk som tillater at alle kan følge den samme undervisningen, uavhengig av funksjonsnedsettelser.
Høyere utdanning er viktig for at flere personer med funksjonsnedsettelser kan delta i arbeidslivet
Arbeidskraftundersøkelsen som jevnlig gjennomføres av SSB indikerer at det norske arbeidsmarkedet har potensial for å få flere personer med funksjonsnedsettelser i arbeid. I 2020 svarte 104,000 personer med funksjonsnedsettelse som ikke er i jobb og at de kunne tenke seg å jobbe.
Blant unge synshemmede er det mange som har et ønske om høyere utdanning, men opplever en forventning om at de skal søke uførepensjon. En undersøkelse utført av Opinion AS i 2018 blant synshemmede i alderen 23- 36 år, på oppdrag for Blindeforbundet, svarer 34 % av personene at de mottar uførepensjon, og 73% av disse søkte om dette da de var 20 år eller yngre (99 ungdommer deltok i undersøkelsen). Ifølge samme undersøkelsen var hele 41% av de synshemmede kvinnene uføretrygdede. Synshemmede kvinner tar i langt mindre grad høyere utdanning sammenlignet med synshemmede menn og seende kvinner på deres alder. Norges Blindeforbund og Norges Blindeforbund Ungdom mener at unge synshemmede skal tilbys utdanning på samme nivå som andre unge. Tilgang til utdanning er en forutsetning for inkludering og samfunnsmessig likestilling.
Det er viktig at strategien for digital omstilling i universitets og høyskolesektoren (2021–2025) følges opp med øremerkede midler til kompetanseheving og økt allmennkunnskap innen universell utforming av både de tekniske løsningene og innen universell pedagogikk.
Blant unge synshemmede er det mange som har et ønske om høyere utdanning, men opplever en forventning om at de skal søke uførepensjon. En undersøkelse utført av Opinion AS i 2018 blant synshemmede i alderen 23- 36 år, på oppdrag for Blindeforbundet, svarer 34 % av personene at de mottar uførepensjon, og 73% av disse søkte om dette da de var 20 år eller yngre (99 ungdommer deltok i undersøkelsen). Ifølge samme undersøkelsen var hele 41% av de synshemmede kvinnene uføretrygdede. Synshemmede kvinner tar i langt mindre grad høyere utdanning sammenlignet med synshemmede menn og seende kvinner på deres alder. Norges Blindeforbund og Norges Blindeforbund Ungdom mener at unge synshemmede skal tilbys utdanning på samme nivå som andre unge. Tilgang til utdanning er en forutsetning for inkludering og samfunnsmessig likestilling.
Det er viktig at strategien for digital omstilling i universitets og høyskolesektoren (2021–2025) følges opp med øremerkede midler til kompetanseheving og økt allmennkunnskap innen universell utforming av både de tekniske løsningene og innen universell pedagogikk.
Vi ber om følgende endringer i strategien:
1. Vi ber om at begrepet «universell pedagogikk» tas inn i strategien. Dette for å synliggjøre sammenhengen mellom kravene til universell utforming og tilgjengelighet for alle både av de tekniske løsningene og den faglige formidlingen. Dette må inngå som begrep under kapittel 2 og 3, spesielt under kapittel 2.2. Vi ber også om at følgende setning fra Units strategiutkast fra 15.01 tas inn igjen i kapittel 4.6: «En slik kompetanse må inkludere kunnskap både om tekniske krav og universell pedagogikk, og favner både forskere, undervisere og studenter.»
2. En digital omstilling krever økt kompetanse innen universell pedagogikk for alle ansatte, ikke kun undervisere. Dette må følges opp gjennom regjeringens styringsdialog med studiestedene, gjennom å styrke kompetanse innen universell pedagogikk i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og ved å sikre nødvendig finansiering til studiestedene.» Dette må komme frem i kapittel fem.
3. Strategien kan generelt styrkes ved å synliggjøre tiltak for universelle digitale løsninger og kompetanseheving innen universell pedagogikk i de enkelte underkapitlene i kapittel 2 og 3, slik det gjennomgående er gjort for personvern.
4. Det er viktig at strategi for digital omstilling i universitets og høyskolesektoren (2021–2025) bidrar til å styrke Norges gjennomføring av FNs konvensjon for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse (CRPD). For å synliggjøre dette er det viktig at CPRD nevnes i strategien.
Terje André Olsen og Silje Solvang
Forbundsleder Norges Blindeforbund og Nestleder Norges Blindeforbunds Ungdom
2. En digital omstilling krever økt kompetanse innen universell pedagogikk for alle ansatte, ikke kun undervisere. Dette må følges opp gjennom regjeringens styringsdialog med studiestedene, gjennom å styrke kompetanse innen universell pedagogikk i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og ved å sikre nødvendig finansiering til studiestedene.» Dette må komme frem i kapittel fem.
3. Strategien kan generelt styrkes ved å synliggjøre tiltak for universelle digitale løsninger og kompetanseheving innen universell pedagogikk i de enkelte underkapitlene i kapittel 2 og 3, slik det gjennomgående er gjort for personvern.
4. Det er viktig at strategi for digital omstilling i universitets og høyskolesektoren (2021–2025) bidrar til å styrke Norges gjennomføring av FNs konvensjon for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse (CRPD). For å synliggjøre dette er det viktig at CPRD nevnes i strategien.
Terje André Olsen og Silje Solvang
Forbundsleder Norges Blindeforbund og Nestleder Norges Blindeforbunds Ungdom